Leste nettopp det siste blogginnlegget til «Fotavtrykket», en blogg jeg følger som handler mest om natur og miljø. Jeg må jo lese den bloggen, en får liksom perspektiv av å lese hva hun skriver. Dette nyeste innlegget handler om plast og søppel i naturen, menneskers holdninger, og hvordan det at hvis mange gjør nettopp litt for å forebygge forsøpling, så kan det faktisk bety veldig mye.

Les her: «Det angår ikke meg».

Innlegget er så sant som det er skrevet, og jeg ble påminnet om et innlegg jeg selv postet for noen år siden, i 2017 faktisk. Innlegget het «Bare spis plastposen med én gang, du ender med å svelge den likevel». Innlegget ble skrevet etter at en hval strandet utenfor Bergen med magen full av plastposer.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Tenke seg til at fakta viser at hvert år havner 8 millioner tonn plast i havet. Det er like mye som fem fulle søppelbokser i minuttet. Årlig dumpes 34 000 tonn søppel bare i Nordsjøen. Det blir som «Fotavtrykket» skriver, den eller de plastposene du mistet eller kastet, som du ikke orket å plukke opp, de havner ofte (i enormt omfang) i magen på dyrene.

Folk flest tenker ikke videre over det, men næringskjeden er jo slik at det dyret som spiste plasten havner på din egen tallerken, så da spiser du plasten du selv kastet. Du og dine barn spiser plasten. Og hva skjer da? Det er jo gift, så hva tror en små mengder med gift som inntas i kroppen over tid utgjør? Og da spesielt når dette starter når man er små barn.

Det er selvfølgelig da lett og tenke at det er veldig skadelig å spise sjømat, og da vil noen gjerne spise mindre av det. Det betyr at man kjøper mindre fisk og sjømat, og heller spiser mer kjøtt. Vel, noe kjøtt vi spiser er fra dyr som spiser fisk, so here we go again. En annen ting er at fisk og sjømat er en av de bærekraftige løsningene for bærekraftig matproduksjon for fremtiden, og hvis man dropper fisk og sjømat som næring betyr det mindre inntekter til mennesker som lever av fiske og høsting fra havet. Jeg minner om at vi bor i Norge.

«Fotavtrykket» hinter om viktigheten av å ikke kaste søppel og plast i naturen. Hvordan man kan gjøre store endringer hvis flere gjør litt. Jeg må være ærlig å fortelle at jeg er ingen miljø og klima-aktivist, men jeg prøver gjøre litt. Jeg kaster ikke søppel i naturen, og jeg ønsker ikke at andre skal gjøre det heller, og jeg prøver påvirke til at andre slutter med å kaste søppel hist og her. Men det må sies, det er en tøffere kamp enn man skulle tro. Jeg har en liten historie jeg vil fortelle til slutt..

For tre år siden kjøpte snuppen min og jeg leiligheten vår her på Fjell i Drammen. Som de fleste som er innom bloggen her vet så har vi to mops. Disse går vi turer med, ikke bare fordi de trenger frisk luft og trim, men også fordi de gjør fra seg ute, bæsjer og tisser. Og når de da bæsjer langs veikanten så har vi slike hundeposer som vi plukker opp avføringen med og kaster i søppeldunk.

Sommeren 2020 kom, vi hadde bodd her 8-9 måneder, og søppelboksene rundt blokka her ble fjernet. Med begrunnelse at det var ikke ønskelig at noen kastet hundeposer i søpla. Jeg reagerte jo med vantro, hvor i all verden mener man at slike hundeposer skal kastes om ikke i søppelboks?

Ironien ble desto større da man våknet opp om dagene til å se munnbind av mikroplast strødd utover området her, hele byen, sikkert hele landet, men her på Fjell syntes jeg det var ekstra ille. Når en bor to minutter gåavstand fra busstoppet og teller tosifret antall munnbind underveis, da ER det ille.

En annen ting her vi bor, hvis vi går to minutter motsatt vei fra leiligheten, så kommer vi til ei skråning, på folkemunne kalles denne skråningen for «Dumpa».  For vet dere hva, der dumper folk, enda i dag, søppelet sitt. Der ligger sykkelvrak, handlevogner, ødelagte bildekk, tomme malingsspann, ødelagte vaskebøtter, hundeposer og plast, plast, plast.

Ganske ironisk å se søppelbokser bli fjernet og plast og søppel bli dumpet i et skogholt i stedet for. Men da ser man hvor mye folk bryr seg. Det er likevel helt bakvendt. Nå er det som sagt ekstra ille akkurat her vi bor, her er høy andel av mennesker fra andre kulturer hvor forsøpling ikke er hva de bryr seg mest om. De tenker mer på at det er viktig at de ikke kommer for nær hunder eller hunders etterlatenheter. Noen har det slik at de kan ikke berøre noe som hunder har vært i kontakt med, en søppelboks som har etterlatenheter etter hund må renses i jord først, så vaskes 7 ganger. Så derfor er det mye enklere å bare kaste søppelet sitt i naturen. Det gir også klarhet i hvorfor det er mye mer søppel i bydelen Fjell her i Drammen, enn til eksempel i bydelen Konnerud. Allahu Akbar.

I sommer kom søppeldunkene utenfor her omsider tilbake, men det blir ikke mindre søppel i området, for det er allviten at mest sannsynlig har boksene hatt en form for kontakt med hund, og i en bestemt ideologi, kultur, religion (whatever) er det viktigere å ikke komme i nærhet eller berøring med. Da spiser de heller plast, og mater barna sine med plast.

Poenget mitt er at for å gjøre en forskjell, så er kunnskap og opplysning viktig. Ikke bare i henhold til hva forsøpling gjør med miljø og natur, men også med dyr og oss selv, og det faktum at vi ender opp med å spise plasten selv, men en må også konfrontere indoktrinerende ideologier og holdninger som er skadelige for samfunnet, klima, miljø og natur. En kommer liksom ikke så veldig langt når slike ideologier alltid veier tyngre enn absolutt alt annet.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#plast #plastforurensning #søppel #dyreliv #kjøtt #fisk #mat #middag #plastposer #miljøskading #forurensning #fotavtrykket #mikroplast #gift #giftstoffer #miljøgift #hund #islam #ideologi #fjell #drammen #norge #bunnytrash #bunny