Ikke bli fornærmet av overskriften, den ble til på impuls for å tiltrekke oppmerksomhet til historien om kvinnedagen.

Ideen om en internasjonal kvinnedag ble lansert i begynnelsen av forrige århundre i sammenheng med kvinners kamp for stemmerett og mannlige fagforeningers kamp for rettigheter. Kvinnedagen ble i utgangspunktet vedtatt som en nasjonal markering av det amerikanske sosialistpartiet i 1908, og den første markeringen ble avholdt 28. februar 1909.

I 1910 ble den første internasjonale kvinnekonferansen avholdt i «Ungdomshuset» i København. Den tyske marxisten Clara Zetkin fikk gjennomslag for å innføre en internasjonal kvinnedag. Dato var ikke spesifisert, men de første årene var markeringen i slutten av februar. Dagen skulle være en kampdag for den sosialistiske kvinnebevegelsen, i første omgang som et redskap i kampen for kvinnelig stemmerett. Det påfølgende år ble dagen markert i Sveits, Tyskland, Østerrike og Danmark: En million kvinner demonstrerte.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

I forbindelse med markeringen av den internasjonale kvinnedagen samlet en stor mengde kvinner seg i Petrograd for å demonstrere for «brød og fred» i 1917. Med denne fredelige markeringen som utgangspunkt demonstrerte befolkningen i flere dager, og situasjonen eskalerte til februarrevolusjonen. Russland brukte ikke på dette tidspunktet gregoriansk kalender. Februarrevolusjonen begynte 23. februar 1917, og dette tilsvarer 8. mars i gregoriansk kalender.

Bolsjeviken Aleksandra Kollontaj gjorde etter oktoberrevolusjonen sitt beste for å få Lenin til å markere denne dagen, som ved kalendersammentreffet kunne knytte han til begge de nevnte begivenheter, og i 1922 besluttet så Lenin at dagen skulle være en kommunistisk merkedag for å minnes kvinnenes innsats i revolusjonen. Den ble imidlertid ikke offentlig arbeidsfri dag i Sovjetunionen før i 1965.

Det første arrangementet med tilknytning til kvinnedagen fant sted i Norge i 1915. Da avholdt det nye Kvinneforbundet et folkemøte for fred. Kvinnedagen ble ikke regelmessig markert i Norge før etter annen verdenskrig. Frem til 1970-årene ble dagen bare markert gjennom små arrangementer av organisasjoner med tilknytning til Norges Kommunistiske Parti (NKP), og de borgerlige kvinneorganisasjonene tok derfor avstand fra dagen. Fra 1970-årene endret markeringen karakter og fikk en bredere profil, etter at den nye kvinnebevegelsen hadde begynt å markere dagen også internasjonalt. I 1972 tok en gruppe fra Kvinnefronten i Oslo initiativ til en felles markering med flere andre kvinneorganisasjoner. Siden ble dagen en viktig markeringsdag, landet over gikk små og store demonstrasjonstog, noen med en håndfull deltakere, andre med flere tusen. Dagen hadde sin storhetstid i 1970-årene, og spesielt i 1978 da over 20 000 kvinner og menn gikk i tog over hele landet. I 1980-, 1990- og 2000-årene sank oppslutningen. Som i andre vestlige land har dagen de siste tiårene av 1900-tallet fått en mer tverrpolitisk profil, i stedet for å være direkte knyttet til den radikale venstresiden. I 2014 ble det rekordstor oppslutning på bakgrunn av abortloven.

Det avholdes flere arrangementer og markeringer i forbindelse med 8. mars i ulike deler av landet. Arrangementene har alltid vært i privat regi, men det er vanlig at flere organisasjoner samarbeider. I flere norske byer, bl.a. Oslo, var det i 1970- og 80-årene vanlig med to 8. marstog med ulike arrangører, på grunn av uenighet mellom kvinneorganisasjonene. Den gangen brøt Kvinnefronten ut og laget sitt eget alternative arrangement, mens de andre kvinneorganisasjonene stod bak det andre arrangementet; konflikten skyldtes at Kvinnefronten var del av AKP-bevegelsen, som de andre kvinneorganisasjonene ikke ville samarbeide med. Fra 2022 har Oslo igjen hatt to 8. marstog, etter kritikk av transfobi. I byer som Bergen og Tromsø har feminister samlet seg om et felles arrangement, med en inkluderende profil, der alle feminister uansett kjønn har stemmerett på parolemøtene.

Nå er vi i 2025 og samfunnet endres i et meget raskt tempo. I Norge har man i 4-5 tiår importert mennesker fra islamske land, og dermed også importert den politiske ideologien islam forkledt under narrativet at dette er en religion. Denne «religionen» er nå den raskest voksende religionen her til lands med flere hundre tusen underkastede følgere og noen hundre moskeér og «islamske sentre» som har poppet frem som paddehatter i et stadig økende tempo. Da er det greit å kunne snakke litt om islam og kvinners rolle i det islamske samfunn.

I islam er en kvinnes vitnemål verdt halvparten av en manns. En kvinne som er voldtatt må stille fire mannlige vitner som støtte for sin sak. Gjør hun ikke det har hun per definisjon vært utro og kan bli drept ved steining, og det skjer ikke sjeldent.

En kvinne kan ikke velge hvem hun skal gifte seg med og hvor hun skal bo. En mann kan skille seg ved å si det tre ganger. En kvinnes rett til skilsmisse er i realiteten nesten uoppnåelig på grunn av endeløse formelle krav. Muslimske menn kan gifte seg med vantro kvinner, men muslimske kvinner kan ikke velge ektefelle blant vantro.

Det er ikke straffbart å drepe en kvinne som har besudlet familiens ære, for eksempel ha flørtet med noen av det motsatte kjønn, praktisert sex utenfor ekteskap, eller blitt utsatt for seksuelt overgrep eller voldtekt.

Muslimske jenter er gifteklare ved ni års alder, etter «profeten» Muhammeds eksempel. Dette har sammenheng med det ekstreme fokuset på familiens ære. For å hindre at jentene følger hjertet, forelsker seg og utvikler egen fri vilje og gjør noe æreløst mens de er ugifte, er det en praktisk løsning å gifte dem bort før de er kjønnsmodne. At dette er et enormt overgrep mot jentene eksisterer ikke i islam.

Jenter kjønnslemlestes i varierende omfang i den muslimske verden. I Egypt er 91 prosent av kvinnene kjønnslemlestet. I Somalia er 98 prosent av kvinnene kjønnslemlestet. Dette i følge UNICEF. 125 millioner kvinner er blitt mishandlet på denne måten. Beklager om tallene ikke er helt oppdaterte, men poenget er er at kjønnslemlestelse er vanlig praksis og var riktignok et kulturelt fenomen før Muhammeds tid. Men Muhammeds ord er hva muslimer må følge for å være gode muslimer, og han oppmuntret til skikken om kjønnslemlestelse. Derfor vil skikken for all tid være en del av islam, da islam ikke er reformerbar.

Muslimske kvinner utsettes for undertrykkelse, sosial kontroll, kjønnslemlestelse, høye tall viser mishandling og umenneskelig behandling, utallige æresdrap og grusomheter. Her i vesten har de tradisjonelle islamske metodene iht dette blitt mindre gjenkjennelige, men stadig avsløres disse, en periode var det praksis å kaste kvinner som hadde «vanæret» sin mann eller familie i døden fra balkonger.

I 2001 konstaterte Unni Wikan at norske kvinner som ville unngå å bli voldtatt av muslimske bander måtte kle seg anstendig. Siden den gang har muslimsk voldtekt av siviliserte kvinner økt i takt med økningen av mannlige feilkulturelle muslimske velferdsturister i vestlige land. Voldtekt av ikkemuslimske kvinner er helt legitimt i islam, og det er dessverre mange tilfeller i vårt vestlige rettvesen der muslimske voldtektsmenn er blitt mildt straffet fordi «de ikke har forstått» at det er ulovlig å begå overgrep og voldta kvinner. I Norge er det dokumentert at alle overfallsvoldtekter som skjer i vår hovedstad, Oslo, begås av ikke-vestlige innvandre, i hovedsak menn fra mena-land, altså islambeltet.

I moskeene får ikke kvinner lov å be i samme rom som menn, eller de må stå bakerst dersom moskeen er så «moderne» at den tillater kvinner å være i samme rom som menn. En imam forklarte det slik til VG: «Kvinner har større selvbeherskelse enn menn. For oss menn er det så distraherende å se kvinner knele foran oss». Hva tror dere imamen tenkte på og mente da han ytret dette?

Hijab er i følge sharia et viktig element i kvinners tro. Hijab betyr å skjule, adskille og avskjerme. Kvinnens kropp skal tildekkes og adskilles fra omverdenen. Stadig oftere hører man at dette er frivillig, men de har i realiteten ikke noe valg, og det er tabu og snakke om hva som skjer om de (kvinnene) sier noe annet.

Hijab er promotering av sharia. Det er undertrykkelse av kvinner og det er et middel for å skille «ærbare» og «vantro horer», samtidig som de signaliserer at de ikke har respekt for andre samfunn enn det islamske, og at islamsk lov står sterkere enn for eksempel norske lover.

Flere hundre millioner kvinner lever i et fengsel (islam) hele livet, men feminister og «moderate» muslimske kvinner i vesten tilbyr dem ingen støtte. I stedet støtter de terrorrveldet islam som undertrykker disse kvinnene. Det er skammelig. Vi lever i 2025 og vi ser at det er i hovedsak kvinner som støtter politikken om å importere islam til Norge. Vi ser at det er kvinner som konverterer til islam. Det er kvinner som går mot å forby hijab og shariaplagg. Det er kvinner som gifter seg med muslimske menn, det er kvinner som må bære voldsalarm, bytte navn, leve på hemmelige adresser. Kvinner utsettes for psykisk og fysisk vold. Som om det ikke er nok galskap i vårt samfunn, så er det kvinner i hovedsak som forsvarer og ønsker mer islam velkommen.

Igjen, overskriften er ikke ment å fornærme noen, jeg kjenner mange vettuge kvinner som har skjønt alvoret, jeg kjenner mange kvinner som har opplevd islam på kroppen. Voldtatte av menn de ble tvunget inn i ekteskap med fra de var 11 år, måtte være husslave for og føde barn for fra de var 13 år. Jeg kjenner mange flotte kvinner, men det er likevel ikke til å komme forbi at i Norge er det kvinner i hovedsak som bruker den stemmeretten kvinnebevegelsen, i første omgang, i sin tid kjempet for, til å bidra til mer undertrykkelse og vold mot kvinner. Det er i hovedsak kvinner som bruker sin stemme FOR islamisering av Norge.

Genial måte å bruke stemmeretten??

«Sosial fremgang kan måles gjennom kvinnens posisjon i samfunnet.» – Karl Marx.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#islam #islamisering #kvinnedagen #norge #bunnytrash #bun