Dette har vært en drittuke, rett og slett, og bokstavelig talt. Natt til mandag startet det hele, og da jeg stod opp mandag morgen var stuen vår full av oppkast.

Yngstejenta vår, Ariel, var blitt dårlig. I totiden på formiddagen begynte hun å kaste opp igjen, men etter det så ble ble det ikke mer oppkast, hun spiste når hun fikk mat, det er når hun ikke spiser at man bør bli bekymret. Dagen gikk og natten kom, og i totiden på natten var det i gang igjen. Vesla kastet opp flere ganger, hun hadde tydelige kramper og smerter i magen. Så da ble vi sittende oppe hele natten med henne.

I 7-tiden på morningen tirsdag dro vesla og jeg avgårde til veterinæren vår, hvor vesla ble værende utover dagen. Blodprøver og alt som følger med. Røntgenbilde viste et stort fremmedlegeme i tarmen hennes som ikke rørte på seg denne dagen. Ariel fikk komme hjem, og vi hadde avtalt at vi skulle komme tilbake på morningen onsdag.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

På samme tid om natten var det igang igjen, oppkast overalt. Avgårde på morningen til veterinæren og nye røntgenbilder. Fremmedlegemet hadde flyttet på seg, et godt tegn, hadde det ikke flyttet på seg så måtte hun bli operert i går. Så var det hjem igjen og fylle vesla med mat. Men på dette tidspunktet var hun nok sliten og lei. Kramper, smerter og veldig urolig. Hun ville ikke ha tørrfôr. Jeg fylte henne opp med våtfor, dobbelt opp med mat enn hun får på en normal dag.

På kvelden virket hun til å bli bedre, og begynte å leke med kaninen sin igjen, kastet rundt på den, og tok den med i senga når hun skulle legge seg for natten. Jeg gruet meg til i to-tiden på natta, for det er da det har begynt de andre dagene. Men hun sov som en stein i hele natt. Men likevel, hun hadde et fremmedlegeme i tarmen, og hver gang hun har bæsjet, så har jeg maltraktert avføringen hennes for å finne gjenstanden. Ikke funnet noe.

I dag morges skulle vi være hos veterinæren igjen og ta nytt bilde. Men før det besøket måtte hun få frokost og luftetur. Vesla spiste maten sin og trippet velvillig og glad ut i gården her for å tisse og bæsje. Hun la en skikkelig feit kabel, og igjen måtte hele bæsjen undersøkes. Men denne gangen kunne man se med en gang at her var en gjenstand, en svart firkantet stor klump av uidentiserbart materiale. Stein hard, og ingen skjønner hva dette faktisk er. Det vi vet nå er å holde jentene unna barn, fordi dette er blitt gitt til vesla. Når noen gir henne noe, så svelger hun. Hun forstår alt hun blir gitt, som mat, og svelger. Hun har ikke plukket dette opp av bakken selv og svelget det. Hun kan selvfølgelig snappe opp tyggis eller matrester som noen har kastet, hun er så kjapp noen ganger at man får ikke stoppet henne, men hun har ikke plukket opp denne.

Nå er det altså over, og vi er alle overlykkelige. Særlig vesla selv, hellige kaninmåne hvor hun har slitt disse dagene. Og for vår del, tanken på operasjon er helt forferdelig, selv om vi vet at veterinæren vår er dyktig. Hun har tidligere operert ut livmor og eggstokker på Ariel, og operert vekk kreft på Ella. Men operasjoner er skumle, særlig for små mops.

Noe annet som er skummelt er forståsegpåere på nettet, som har forsøkt å komme med «velmenende» råd, at jeg skulle gi Ariel medikamenter, antydet at jenta vår har spist dritt, og forsøkt fjerndiagnotisere henne. At folk, uten å ha møtt Ariel engang uttaler seg blir for meg helt fjern, uten å ha sett henne engang og da anbefaler å gi henne ditt og datt. Skummelt å tenke på at det helt sikkert finnes folk som lytter på fremmede i sosiale media og blogg. Man må aldri lytte til folk som skal leke veterinær. Disse folkene vet ikke engang om hunden din er allergisk mot noe, da sier det seg selv at man kan ikke lytte. Farlige folk! Jeg spør ikke fremmede om råd ang jentene mine heller, kommer aldri til å skje!!

Dumme folk lytter til dumme folk. Jeg har derfor ikke svart på slike kommentarer og meldinger, og valgt å ikke blogge disse dagene. Har hatt nok å stri med om jeg ikke skal irritere meg over idiotmeldinger også. Å antyde at hundene mine lider av koprofagi, at jeg lar dem spise dritt, er både ufint og drøyt!!

Men som sagt, Ariel er blitt gitt en svart klump av noe uidentifiserbart materiale. Hun fikk den ut i dag morges. Hun er så glad og lykkelig igjen, og det er vi andre også. Og jeg må understreke hvor stolt jeg er av jentene mine, smerter i magen, operasjoner, skade på øye, livmorinfeksjon, sprøyter.. whatever, aldri en pipelyd, ingen sutring. Når jeg hører mennesker som velter seg i selvmedlidenhet så tenker jeg så flaut å være menneske, små mops er virkelig tøffe, og mennesker pinlige.

Dagen i dag har vært en gledens dag. I kveld skal jeg på julebord, noe jeg trodde jeg måtte avlyse, og til helgen skal snuppen min og jeg på minicruise, noe vi trodde vi måtte droppe. Ikke verdens undergang, men når det er bursdagen til snuppen min så hadde det vært tragisk at den skulle forbigås i stillhet, ikke feires, og at vi skulle sitte her med syk hund og evt operasjon. Aldri før i hele mitt liv har jeg vært så glad for en bæsj!!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#hund #mops #drammen #norge #bunnytrash #bunny