Jeg leste et innlegg i dag som jeg ble sittende og reflektere over. Et innlegg skrevet av Hege Storhaug nylig. Hun skriver om hva vi på mange måter vet, de fleste av oss ihvertfall. At ideologien Islam fosser frem i skolene, både i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og eksempelvis Østerrike, anført av kulturhovedstaden Wien.

Hege refererer til en bok som bærer tittelen «Kulturkamp i klasserommet» som er skrevet av Susanne Wiesinger, en lærer i Østerrike, boken blir beskrevet som en brannfakkel. Læreren skriver i boka: «Vi er maktesløse. Og ofte tenker jeg, de har vunnet og vi har tapt.»

Hun skriver om «de» som er muslimske elever, og at Wiens skoler er dominert av muslimer. Hege Storhaug trekker paralleller mellom hva som skjer i Østerrike, og hva som skjer her i Norge, og hun beskriver dette som et varsel om hva som vil komme her i Norge. Noe som er kommet til å bli realiteter her i landet, i byene, spesielt da i hovedstaden og Oslo øst.

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Jeg bestilte Susanne Wiesingers bok i dag. Og på nettsiden der jeg bestilte lå følgende beskrivelse av boken:

«Da Susanne Wiesingers muslimske elever begynte å hylle islamistiske terrorister, klarte ikke lenger den mangeårige læreren ved en innvandrerdominert skole i Wien å tie om de massive problemene med muslimske elever i skolen.

Hun erkjente at islam var det viktigste i livet for mange i klassen, og at de ikke ville ha noe med østerriksk kultur å gjøre. Elever og foreldre hadde gått i en radikal, fundamentalistisk retning. Sharia og Koranen var viktigst, og det var blitt umulig å integrere elevene språklig og kulturelt.

For undervisningen er følgene katastrofale. Deler av læreplanen anses som umoralsk, og elevenes tyskkunnskaper er så dårlige at de knapt lærer noe overhodet. Lærere bøyer seg for islamske tabuer og resignerer over det senkede nivået. Skoleledelsen viser forståelse for voldelige elever, og berøringsangst for elever som utsettes for vold hjemme. Lærere som prøver å ta opp problemene med kolleger, fagforeningen eller utdanningsmyndighetene, blir ansett som ubekvemme, anklaget for rasisme og frosset ut».

Jeg skjønner godt at Hege Storhaug trekker paralleller til Norge når vi hist og her leser om Abid Raja som nå har fått tildelt livvakt etter å ha holdt bokforedrag etter utgivelsen av sin egen bok som bærer tittelen «Vår ære og vår frykt».

Les «Hatmeldinger fra egne trosfeller».

Raja forteller om elever som lever underkastet islam fra de står opp til der legger seg, hvor alt styres av hva som er galt og hva som er riktig, haram og halal, i klasserommene og undervisningen. Islam er ikke forenelig med vestlige verdier, og hva som er riktig og galt er som ofte motsatt av norske holdninger, men det er slik blant muslimer at islam går uansett foran. Bønneteppet rulles ut med retning Mekka, jenter uten hijab anses som horer, homofile skal steines, og elever sier rett ut at når de ikke er i mindretall, men «når vi er flere, så kan vi stå mer oppreist», i betydning å slippe islams ideologi fullstendig løs i klasserommene og skolegården.

Les: «Innvandrerskolen i Oslo».

Hege Storhaug forteller at lærerne i Wiens skoler møter en enda mer islamisert skole enn i Oslo øst. Lærerne kler seg «sømmelig», de bankes opp, de kvinnelige elevene bøyer hodet og vender blikket sjenert bort, og skolene velger ren underkastelse. Det Storhaug beskriver vet jeg jo skjer her i Drammen, lærerere som blir truet, utsatt for vold, rektor som har fått hjem og bil vandalisert, titallsvis av foreldre som har gått sammen, signert og sendt brev til kommunens ordfører om hvordan deres barn blir truet av innvandrergjenger. Norske tenåringer som blir ydmyket, ranet og traumatiserte. Så hvis det er verre i Wien enn det er her, og vi er på vei mot slike tilstander, hvordan vil det da bli?

Skolene i Wien har latt det islamske jerngrepet ta fullstendig over. Den islamske umoralen herjer rundt i både klasserommene og i skolegårdene. Bønn er viktigere enn utdannelse, og skolene produserer samfunnstapere.

Ettersom Abid Raja har kommet til erkjennelsen at det pågår en aktiv islamisering i en del Osloskoler, noe han ikke kan benekte nå etter å ha publisert en egen bok om tema, så burde det jo skje en endring i det politiske landskapet nå. Det er noe av hva Hege Storhaug hinter til i sitt innlegg, at man burde kunne forvente nå at partiet Venstre legger opp til mottiltak mot islamiseringen i Norge, som å forby religiøse klesplagg i skoletiden, det være grunnskolen og videregående skole, at Venstre setter foten ned for bønnerom og bønn i skoletiden, og at islam på ingen måte skal ha innvirkning eller påvirkning i Norske skoler. Hege Storhaug skriver at det er lov å håpe, og at det er i alle fall ett parti på Stortinget vil støtte et slikt fremstøt fra Venstre. Det er Fremskrittspartiet.

Personlig stoler jeg ikke på Abid Raja, det er noe med timingen hans. Oppmerksomhet. Selge bøker og selge seg selv. De politiske forslagene om tiltak har jeg ikke hørt så mye om til nå. Men som Storhaug skriver, det er lov å håpe. I mellomtiden synes jeg det er viktig at vi andre holder tema om islam gående, at vi opplyser oss selv, og opplyser videre om farene ved islam. Så kan vi velge vekk politikere som støtter ideologien og lar den vokse i Norge.

Boken til Suzanne Wiesinger «Kulturkamp i klasserommet» kan dere bestille HER!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#susannewiesinger #hegestorhaug #abidraja  #sylvilisthaug #islam #norge bunnytrash #bunny