«Æresrelatert kriminalitet» heter boken. Av forlaget som publiserte den ble den omtalt som «årets viktigste bok». Det samme gjorde politisk redaktør i Nettavisen, Erik Stephansen og flere.

Det var i mars i år at boken «Æresrelatert kriminalitet», skrevet av de to politimennene Terje Bjøranger og Gunnar Valentin Svensson ble utgitt. Forlaget er Cappelen Damm Akademisk. Boka vant Shabana Rehmans minnepris 2024 som ble utdelt på andre året. Begrunnelsen fra juryen lød slik:

«Selv om de har møtt motstand, er det ingen som etter denne boken kan benekte at æreskultur og negativ sosial kontroll er et problem som angår hele samfunnet. Forfatternes store styrke, ved siden av grundige og detaljerte beskrivelser av konkrete hendelser, er at de insisterer på at alle skal behandles likt i forhold til loven – helt uavhengig av kulturelle eller religiøse ulikheter».

Annonsørinnhold

Lekreste kjolene til festsesongen: Finn din favoritt

Masse skryt og honnør til boka og forfatterne, og ikke så lenge etter ble det helt stille om «Årets viktigste bok».

Boken omtaler historier fra dagens virkelighet her i Norge. Det skrives blant annet om ei livredd jente på 12 år som oppsøker hjelpeapparatet og der forteller at foreldrene planlegger å sende henne til sitt hjemland og få henne tvangsgiftet bort. Hun blir regelrett avvist av hjelpeapparatet. De tror hun fantaserer, og forklarer henne overbærende at så unge jenter ikke blir gift. Som «bevis» for at hun fantaserer, bruker de som argument at jenta skal ha sagt at familien skal kjøre bil til Irak, der ekteskapet skulle finne sted. Å kjøre bil så langt er jo umulig, mente de.

To år etter klarte jenta og igjen kontakte det norske hjelpeapparatet. Fra islamlandet Irak!! Og nå viste det seg at jenta var faktisk blitt tvangsgiftet som 12-åring. Når hun fikk kontakt med hjelpeapparatet igjen var hun blitt 14 år, blitt gift med en fetter og hadde fått et barn med han.

Slike og lignende dokumenterbare historier er de to erfarne politifolkene fulle av. Derfor vil boken være vanskelig å avfeie, selv om den allerede er forsøkt stemplet av enkelte som «rasistisk» og «islamofobisk». Boken er på 400 sider, men forfatterne har uttalt at de kunne skrevet over tre ganger så mye om temaet.

Tidligere nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, som har bakgrunn fra islamlandet Pakistan deltok på lanseringen av boken. Ifølge henne er dette en kjærkommen håndbok i hva man skal se etter for å avdekke grunnlag for alarm. Hun ytret videre at når ei jente først oppsøker hjelpeapparatet, så trenger hun akutt hjelp. Å bli avvist da er svært farlig, framholdt hun, og dro fram eksempler på islamsk æreskultur. Hun uttalte at om det ryktes at ei jente ikke er jomfru lenger, så står æren på spill både for far, og for mor, og for hele storfamilien. Samtidig med at store økonomiske verdier kan gå tapt på ekteskapsmarkedet. Derfor finnes også såkalte preventive ekteskap fortalte hun. Hvilket innebærer at meget unge jenter, barn, sitter plutselig på flyet til hjemlandet onsdag, og er gift på lørdag.

Historiene og grusomhetene er mange, boken inneholder ekte historier som forfatterne har sett og opplevd selv. Terje Bjøranger jobbet tidligere i barnevernet, men har de siste årene vært politiadvokat i Kripos. Gunnar Svensson er politioverbetjent, og i dag Politidirektoratets representant i Kompetansesenteret mot negativ kontroll og æresrelatert vold. Begge har 25–30 års erfaring fra nettopp dette fagfeltet. Det gir dem en autoritet og en troverdighet som er udiskutabel.

I boken forteller de at det har ingenting å si hvor lenge innvandrere (hovedsaklig fra mena-land og islambeltet, min påstand) har bodd i Norge. De forholder seg til æreskulturen der de kommer fra. De deler eksempler om far som har vært i Norge siden 70-tallet, men som likevel viser seg å ha lovet vekk datteren da hun var liten. Det fortelles om æresvold der far banker kone og barn for å gjenopprette sin ære og status som familiens overhode. Et av eksemplene det fortelles om dreier seg om mor som lærer seg språk, får seg jobb og integrerer seg i samfunnet, mens far sakker akterut. Han svarer med mishandling av kone og barn, gjenoppretter sin status som mann – det er ære.

Ved lanseringen av boken blir forfatterne spurt om hvor æreskriminaliteten kommer fra. Forfatterne er forsiktige i sine svar, men uttaler: «om det er religion eller kultur er vanskelig å si. Ofte er det så sammenvevd at det er vanskelig å skille. Men æreskultur har ingen hjemmel i noen av de store religionene, likevel kan religionen noen ganger bli det ekstra lille pushet». De har flere historier fra familier der Koranen er involvert.

Det bekreftes også på boklanseringen at det er vanlig å sende barn til «disiplinære institusjoner» (koranskoler) i utlandet, hvor Hadia Tajik legger til at «når barn allerede er sendt ut av landet, er det oftest for sent». Hva hun mener med det er verdt å reflektere over. Tema er jo æresvold og æresdrap!

Igjen, tidligere i år ytret forlaget og politiske redaktører i media at denne boken «Æresrelatert kriminalitet» er «årets viktigste bok». Så ble det stille om den igjen. Jeg vil med dette innlegget gjøre dere oppmerksomme, kjøp boken (<— klikk link), les den, snakk om den, omtal den til venner og bekjente. Skriv om den i sosiale media. Del dette innlegget. Belys æresvolden som er importert til Norge og som brer seg utover landet og blir grusommere og grusommere.

Stans æresvold og æresdrap nå!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#æresrelatertkriminalitet #æresvold #æreskultur #æreskriminalitet #æresdrap #innvandring #kultur #islam #norge #bunnytrash #bunny