Ei venninne døde 26. november. Den ene dagen satt hun på Lizzi’s Pizza og Restaurant, et unikt sted for Drammen som startet i 1983. Hun koste seg i godt lag med venner, dagen derpå ble hun akutt dårlig, jeg rakk ikke besøke henne før hun var borte. Ei heller var det ingen som trodde at det skulle gå så fort, det var ikke forespeilet så alvorlig som det faktisk var. Snuppen min fikk vært innom henne før hun forlot, det er jeg veldig glad for.
I dag satt vi i Strømsgodset kirke, og tankekjøret var i gang. Jeg ble sittende å tenke på at Hege, og hennes mann Andre var blant de første jeg ble kjent med i Drammen da jeg flytte hit for nærmere 20 år siden. De var nygifte og lykkelige. Men jeg klarte ikke plassere i mitt hode første gang jeg traff dem. Under minnestunden gikk en gammel kamerat, Morten, fram i kirken og sang «Vit at jeg elsker deg», og da kom filmen fram i hodet mitt. Plutselig husket jeg akkurat hvor det var jeg møtte dem første gang, jeg husket nøyaktig hvor dem satt. Det var veldig rart, for jeg har tenkt på akkurat dette flere ganger fra vi fikk høre at Hege var gått bort.
Det var en fin minnestund. Normalt har jeg et avslappet forhold til at folk går bort, eldre mennesker som sovner inn. Til eksempel, da besteforeldrene mine gikk bort, selvsagt var det trist, men jeg gikk ikke med sorg, tankekjøret uteble. Jeg satt igjen med minnene og tenkte at de hadde levd et liv, at de var gamle, at dette er helt naturlig. Men når venner på min egen alder går bort, så er jeg på ingen måte komfortabel med det. Hege var knapt passert halvveis i livet, altså dét gjør vondt.
Morten som sang i kirken har min dypeste respekt for å gjennomføre, ikke bare én gang, men to ganger, å spille gitar og synge som solist for Hege. De var nære og gode venner i mange år. Jeg selv hadde ikke klart det, jeg vet at denne klumpen i brystet hadde tatt fra meg pusten, og at det hadde gjort for vondt i hjertet å gjennomføre.
Hege var Strømsgodset fotball-entusiast. Noe jeg aldri har vært. Det er lite som bryr meg mindre, men det er litt morsomt å tenke på. Bortsett fra når hun kom i for eksempel 40årslaget mitt, og slike spesielle anledninger, så hadde hun alltid på seg denne blå Strømsgodset-trøyen. Jeg har sittet og skrollet bilder nå gjennom 10 år tilbake i tid, og samtlige bilder av henne hjemme hos meg og snuppen min, så har hun denne på seg. Strømsgodset-antrekk var festantrekk for henne.
Morten som sang i kirken sang «Drakta er blå». Jeg har hørt den sangen tusen ganger sikkert, men jeg har vært likegyldig, inn det ene øret, ut det andre. I dag fikk sangen mening, jeg kommer til å tenke på Hege hver gang jeg hører den.
Vi står i sammen
På samma lag
Vi deler seire
Og bittre nederlag
Sammen er vi sterke
Og vanskelige og slå
Byen er Drammen
Og drakta er blå.
Det har vært motgang
Tomrom og savn…
Under pandemien ble mange mennesker sittende alene, det gikk på den psykiske helsen løs, mange var isolerte og klarte ikke tilpasse seg helt inn i samfunnet igjen etterpå. Det har vært dårlige tiltak og ettervern i etterkant. Medmenneskeligheten har redusert seg og egoismen har økt. Folk har slitt, og mange sliter enda. Myndighetene tar ikke vare på folket, og konsekvensene må vi ta i lang tid framover..
Jeg håper alle som leser dette innlegget kan reflektere litt over dette. Jeg håper vi mennesker blir flinkere til å se hverandre og ta vare på hverandre igjen. Jeg håper at denne adventen, og denne julen bringer mennesker tilbake igjen. Tro, håp og kjærlighet, hva er vel viktigere?
Tusen takk for alt Hege, hvil i fred. Du vil for alltid bli husket, du lever videre i våre hjerter og minnene er vel bevart hos meg. Snart er julen her folkens, inviter en venn til julelunsj eller middag. Ta kontakt med noen du vet trenger det. Vi mennesker er glade i hverandre, vi må bli flinkere til å vise det også.
Dag 1: «Jul i Drammen»
Dag 2: «Jul i Asker»
Dag 3: «Jul og bursdag i Kongsberg»
Dag 4: «Jul i Hokksund»
Dag 5: «Jul i Holmestrand»
Dag 6: «Jul på Brakerøya (Fjordbyen)»
Dag 7: «Jul i Vestfossen»
Dag 8: «Julemiraklet – et år med kreft»
Dag 9: «Jul i Sandvika»
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#jul #bunnytrash #bunny
T R O H Å P O G K J Æ R L I G H E T
🥰🐰
Kondolerer til dere ❤️❤️ Så ufattelig trist.
Vet dere hva som var dødsårsaken. Det virket så fort og plutselig! ❤️❤️
Takk, dette er grusomt trist, ja vi vet årsaken 🐰
kondolere,dette var trist,mener jeg har sett bilde av henne før ? eller så liknet hun på ei jeg har sett.Jeg har mist 4 venninner brått og brutalt jeg også ,den yngste var 37 den elste 53 ,det er trist når unge mennesker sovner inn brått og brutalt
Takk. Hvem vet om du har sett henne før, ingenting er umulig. Hun er født i Oslo, vokste opp i Kuwait, deretter USA. Så kom hun til Oslo og bodde litt hist og her mellom Oslo og Drammen før hun flyttet fast til Drammen. Det er helt tragisk med mennesker som går bort langt før sin tid. Kreft, overdoser, ulykker, infeksjoner og alskens sykdommer, nå er det snart bare snuppen min og meg igjen 🐰
Heisann Bunny, har ikke vært innom deg på noen dager nå og tenkte at jeg skulle se hvor hen du befant deg også leser jeg minnestund…
Har lest deg nevne Hege ett par ganger, nå vet jeg ikke om du kjenner til flere ved det navnet, men det virker til å være en viktig person i ditt liv, uansett dette var leit å høre!
Det er som du sier så viktig å fortelle hverandre at man bryr seg og er glad i dem man har rundt seg, det kan være akkurat det man trengte å høre.
Du er nå en fin kar, og selv om vi ikke er enig i alt så er det artig å følge deg på din vei.
Stor klem til deg 💙💙
Kjenner ingen som er enige med hverandre i alt, derfor ser jeg ikke nødvendighet i å påpeke det, Heg er jo heller ikke enig med deg om alt, haha.. takk, men du.. minnestund var jo i går, jeg er jo milevis unna i dag 😜🐰
Ja, det var i går, men da jeg kommenterte var ikke dagens tur dokumentert ennå!
Jeg mente å si at selv om man ser ulikt på ting så kan man være enig om å være uenige og likevel leve i harmoni… om det gav mer mening
Og nå er en ny dag og her skinner sola 😜🥰🐰