Politi i Norge. Jeg er glad for at vi har politi i Norge, selvsagt er jeg det. Men jeg er alltid også skeptisk, tilliten min er ikke så høy som den burde være. Det etter en rekke episoder med politi som jeg har vært vitne til gjennom livet. Mens andre har gått gjennom et helt liv uten noen form for kontakt med politiet, så er jeg en av dem som har vært vitne til en rekke ganske utrolige opplevelser med dem som aldri burde funnet sted. Hvis jeg her skriver alt så blir innlegget så langt at ingen gidder lese. Men jeg tar noen..
Da jeg var 16 år ble jeg vitne til at to politimenn banket en 15 år gammel jente som befant seg i et hybelhus der hun var på vei ut fra kjærestens hybel som hun hadde besøkt der. I det hun skulle ut kom flere politi og skulle utføre narkorazzia i noen av de andre hyblene. Hun ble skremt og prøvde skynde seg ut, hvilket fikk et par politimenn til å fly på henne, og banket henne flere ganger inn i en murvegg. Hun slo hodet kraftig og hele ryggen ble etterhvert mørk blå. Hun anmeldte, men dere skjønner hvordan det endte..
Ei jente på 12 år ble hentet av flere politimenn på skolen etter ordre fra barnevernet etter at det hadde blitt avklart rusproblematikk hos jentas mor. Jenta ville ikke bli med politiet, hun ble redd og slo seg vrang. Politiet responderte med vold og dro jenta med seg, blant annet etter håret gjennom skoleplassen med medelever som vitner. Hun ble plassert i fosterhjem.
Nylig skrev jeg om aktivist og blogger Tonje Omdahl som blir trakassert og arrestert av politiet for å være barnevernskritiker og belyse hvordan barnevernet faktisk opererer, og bruker politiet som hjelpere. Selv var jeg tenåring da jeg henvendte meg til politiet for å ha blitt utsatt for vold av min onkel. Jeg ble henvist til barnevernet som reagerte med å skulle skrive meg inn på ungdomshjem, institusjon. Spinnvilt..
En helt absurd situasjon å oppleve var her i Drammen da jeg hadde vært på jobbfest, altså vorspiel med kollegaer. Dette var da jeg ikke hadde bodd her så lenge, 2008. Vi dro ut på byen, og som ofte skjer så blir alle spredt og da fant jeg det ikke særlig moro å være ute og ville hjem. Jeg stod på Bragernes Torg, tente meg en sigarett, stod der og røyka da to politimenn kom bort til meg og sa at det var ulovlig å røyke på Bragernes Torg. Jeg lo, tenkte at de spøkte. Altså, politimenn er mennesker de også, og kan vel slå av en spøk som alle andre. Men disse ble aggressive, da gikk det raskt opp for meg at de ikke spøkte. Jeg slukket røyken. Disse to politimennene gikk en vei, jeg en annen. Så tente jeg opp en ny røyk. Dumme meg. Det var helt merkelig, fra intet stod de plutselig ved meg igjen. Sinte, var ufine mot meg «vi ga deg beskjed, du fikk en sjanse». Jeg ble fortvilt, jeg var beruset, men skjønte på en måte å de ville provosere meg, hisse meg opp, gi dem en grunn til å arrestere meg. Jeg var rolig, men det kunne lett endret seg. Jeg var så heldig at en venninne som da var kollegaen min hadde stått på trappen på et utested og observert dette, og syntes det var merkelig det hele. Hun tok da med seg sin mann, han var dørvakt, og de kom bort til meg og spurte politet om de fikk se ID. Da forlot dem. Det hele var surrealistisk koko. Vennene mine kjørte meg hjem.
For en måned siden, eller to. Nå i sommer ihvertfall. Jeg kom gående over Strømsø Torg, der stod tre, fire, kanskje fem politi. Vet ikke, en gjeng av dem ihvertfall. De hadde noe for seg med byens «løse fugler» som satt i parken der. En av dem som jeg kjenner fra gammelt av kom bort til meg. Fortalte at noen hadde tisset på veggen til ett av byggene i sidegata, og noen hadde meldt det. Så der stod altså et gjeng med politifolk for å skulle finne ut hvem av disse 7-8 som var den skyldige. Ingen ville tilstå. Jeg sa til han jeg kjenner på spøk egentlig, «du får si til dem at de kan ta pisseprøver istedet for å stå her å diskutere». Han jeg kjenner var ikke verre enn at han sa til politiet «han kompisen min her har et forslag, dere kan jo ta pisseprøver». En av politimennene snudde seg mot meg og sa «slikt bruker vi ikke tid på». Jeg hadde lyst å svare at jeg ser hva dem bruker tid på. Men jeg bare smilte og gikk videre.
Så ja, hvilke prioriteringer har politiet? Hører stadig at dem har så mye å gjøre, er underbemannet og faen veit hva til klager. Anmeldt vold og voldtekter, overgrep og trakassering blir henlagte saker hele tiden. Jeg synes det er helt bakvendt å høre fra hun leseren min i dag som den gang satt tre timer hos politiet og endte med å ikke anmelde saken, men heller rømme til krisehjem for så å flykte selv fra landsdelen i frykt for at gjerningspersonene skulle finne henne igjen. Så opplever man at politiet heller bruker sin tid og utøvende makt til å trakassere og fornedre mennesker. Det er skremmende, ihvertfall synes jeg det. Hva tenker dere?
Har dere noen opplevelser med politiet som har vært.. betenkelige?
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#politi #barnevern #norge #bunny #bunnytrash
jeg har hatt lite med politiet å gjøre. Den gang jeg demonstrerte en del gikk jeg lydig hjem når vi fikk beskjed om det, så slapp å ha noe ubehageligheter med dem. Så har egentlig lite å si på dem jeg har stått overfor.
Demonstrant Frodith 🤪👍🏾
Den mest graverande episoda eg har hatt med politiet, var då dei henla ei sak om økonomisk bedrageri og dokumentforfalskning, eg anmeldte ein kjent bruktbilhandlar for.
Då spurte eg pllitijuristen rett ut, kor mykje har NN betalt for å få saka henlagt.
Det burde eg visst ikkje ha gjordt 🤣.
Då vart eg anmeldt tvert, for falsk beskyldning mot tjenestemann.
Heldegvis hadde eg gode vener i politiet, som fekk den saka henlagt ganske kjapt.
Ellers har eg nokre mindre episodar, men då har eg klart å “henga dei på veggen” sjølv.
Når det kjem til tillit, nei der manglar det mykje. Ikkje så mykje grunna eigne erfaringar, som av observasjonar av andre saker.
Får inntrykk av at problemet er større en først antatt.
Problemet er eigentleg gedigent, og det verste er at jo høgare opp i systemet ein kjem, dess større er uviljen til å ta fatt i problemet.
Føkka!!
Til tross for at politiet i følge barnelærdommen min ble gitt å være de godes tapre ‘krigere’ hvilke var satt på planeten av den hensikt å beskytte oss mot alt slemt og ondt, husker jeg faktisk godt hvordan jeg strevde med å ta til meg dette her. -Og jeg har bestandig lurt på hvorfor, da jeg ikke kan se noe fra de voksne som skulle tilsi annet enn at det var som jeg ble fortalt i den alderen jeg da var..
– Til gjengjeld er det imidlertid full forståelse når det kommer til de faktiske forhold som så skal gi denne tvilen substans, for så å ende med å pulverisere all tillit til denne etaten what so ever.. Denne aller siste slanten av tillit som gjensto i det jeg hadde inntatt voksen alder, kunne jeg fysisk kjenne forlot kroppen da disse fullstendig absurde scenene bestående av en hel hær av terrorpoliti i full mundur, skuddsikre båter, militærhelikoptere, automatvåpen med ammo nok til å gå i krigen og mere til liggende på flere 100 meters avstand uten å foreta seg en dritt annet enn å se på de fullstendig ubeskyttede turistbåtene som kjørte rundt og plukket unger opp av vannet den 22/7 2011.. For meg, ble det der faktisk et traume da det for meg utgjorde øyeblikket da politiet gikk fra en smått vanndrevet etat med ditto gode og dårlige folk i jobben så vel som på det menneskelige plan som en finner i de statlige organer generelt, til å bli de det var grunn til å frykte. – De ble m.a.o en statlig etat fylt av psykopater som var gitt mobopol på voldsutøvelse i statlig regi.. Selv om fornuften jo var klar over at dette var betydelig overdrevet, så har det like fullt tattovert seg fast i bevisstheten. – Og der det er fare, så går jeg i krigen, -hvilket i mitt tilfelle innebærer en psykologisk stillingskrig hvor våpnet består av å kunne den jussen de skulle ha kunnet i kraft av å være de som faktisk håndhever det respektive reglement.. Ja, det har ført til at det er få som kan ‘ta’ de for uregelmessigheter o.l som jeg, men på den annen side, har jeg også hatt hinsides med pes med de som jeg aldri ville hatt som en ‘nornal’ (tro det eller ei) ustraffet pers. On the fun side, har det imidlertid flrt til et par regelrett episke episoder folk fremdeles snakker om, årevis i etterkant Men prisen jeg har betalt, er jo den tryggheten på rettsstaten som er gjennomgående i et land som Norge, så…
Spesielt..