Snuppen min og jeg feirer alltid bursdager. Vi feirer alt som er å feire. Jubileum for årene vi har vært sammen, julefest, min bursdag, hans bursdag. Vi feirer livet, og vi markerer det. Så vidt vi vet så lever vi bare én gang, så da blir jeg så glad når andre er som oss og feirer!!
Ja til livet!!
Gratulerer med dagen Kari Anne, glad i deg, sees snart!!
Til alle dere andre, ha en fantastisk kveld!
<3
Følg BunnyTrash på MeWe: Link!!
Følg BunnyTrash på Facebook: Link!!
Så sannelig hadde jeg ikke fått en melding fra ei dame som jobber i NRK. Hun tilbudte meg å være med i en scene i en serie som begynner på tv til høsten. Serien handler om å elske hvem man vil.
Jeg takket ja med en gang jeg, og skal da på innspilling allerede 3.april. Så utrolig moro da!!
Nå skal jeg stikke over til treningssenteret og forhåpentligvis gå av meg noen gram.
Takk for at du leser, ha en kjempefin kveld 🙂
Følg BunnyTrash på MeWe: Link!!
Følg BunnyTrash på Facebook: Link!!
13. januar i år startet dagen min med at jeg besvarte en oppringning på mobilen min fra et nummer som var helt ukjent for meg, og det endte da at jeg ble sittende her hjemme med høy puls og en stor klump i halsen. Jeg begynte å grine, og jeg greide liksom ikke helt å samle meg etter samtalen.
Samtalen var fra politiet i Harstad. Byen jeg ble født i, og flyttet fra for litt over 10 år siden. Jeg ble fortalt at det er blitt en sak, en stor sak der mange fornærmede har anmeldt en mann, og mannen hadde da blitt arrestert for (jeg vil anta) pedofili.. (en med seksuell preferanse mot barn i tidlig pubertet kan diagnostiseres som pedofil).
Jeg kjenner mannen, jeg møtte han første gang da jeg var cirka tolv år.
I oktober 2011 oppdaget jeg at han hadde opprettet seg Facebookprofil. Mange kjenninger av meg. Venner, bekjente og familie hadde allerede da lagt han til i vennelisten sin. Mange av disse folka har barn. Jeg kjente sinne tok meg, angst og frustrasjon. Frykt for hvordan mannen kunne bruke internett og da særlig Facebook til å lure, utnytte og misbruke.
Jeg skrev derfor den gang to blogginnlegg til skrekk og advarsel. Det var det innleggene var ment som. Jeg ønsket at de som hadde lagt han til skulle fjerne han. Være obs på han, holde øye med han, be sine barn holde seg unna han. Jeg prøvde så godt jeg kunne å få folk til å forstå, men jeg turde ikke bruke hans navn, i tilfelle det kunne ‘smelle’ tilbake på meg.
Innleggene jeg skrev den gang het ‘Facebookmannen 1’ og ‘Facebookmannen 2’.
Noen tok kontakt for å få vite hvem han var, og jeg hintet, slik at de kunne finne ut av det selv. Men når de hadde funnet ut hvem innleggene mine handlet om så var det var ikke mange som brydde seg virket det som. Selv om både familie, venner og bekjente fikk vite hvem jeg mente – så beholdt de han i vennelisten sin. De var bare nysgjerrige virket det som, og tok meg ikke på alvor.
Jeg fant det skremmende at mannen hadde en venneliste med firesifret antall ‘venner’. Det måtte være en grunn. En slik mann kan ikke ha mange venner. Når en lever slik som han så kan en ikke ha mange nært innpå seg. Da ville han blitt avslørt for lenge siden, det er jeg helt sikker på. Han er samvittighetsløs, og vet akkurat hva han gjør.
Det er så trist og skummelt at folk bare legger til hvem det måtte være på sosiale media. Og tilrettelegge for mennesker som ønsker utnytte og misbruke.
Etter å ha skrevet innleggene, og etter at oppmerksomheten rundt det jeg hadde skrevet hadde svunnet hen blokkerte jeg mannen på Facebook. Jeg ble kvalm, fysisk og psykisk dårlig av å se han. Men etter ei tid fjernet jeg likevel blokkeringen, jeg fikk dårlig samvittighet av å snu ryggen til. Jeg valgte å holde mine øyne åpne. Men han er dyktig på å holde ting skjult.
Nå fem år etter jeg skrev innleggene har mange lest dem. Noen har åpenbart kjent igjen framgangsmåten, skjønt at det er samme mannen dem har blitt utsatt for, stått fem og meldt fra, og da også lagt fram mine blogginnlegg til politiet. Derfra er det blitt en sak, og på vegne av flere har politiet anmeldt han, og derfor ble jeg kontaktet, og det er blitt gjort beslag i razzia.
Nå nylig ble jeg igjen kontaktet, og denne gang innkalt til avhør av politiet her i Drammen, og klokken 12:00 i dag møtte jeg og min terapeut fra psykiske helsetjenester i Drammen på Drammen politistasjon. I to og en halv time satt jeg og fortalte detaljer om hvordan jeg ble oppsøkt, forfulgt og utnyttet av denne mannen gjennom flere år. Hvordan det har vært å holde det skjult og konsekvensene av det for mitt liv i ettertid. En tøff påkjenning å måtte gå igjennom det igjen, men samtidig har den delen av livet mitt vært så ‘lukket’ at det ikke føltes som om det var meg jeg snakket om.
Jeg har hatt flere angst- og panikkanfall de siste nettene, på den måten fått ‘gruet’ meg nok til avhøret, slik at avhøret i seg selv ikke ble så ille. Hvis dere kan skjønne hva jeg mener. Jeg taklet avhøret ganske bra, jeg hadde en ‘knekk’ underveis, og det er ikke kult å være alene om dagene, og særlig kveldene. Snuppen min jobber jo skift. Jeg prøver så godt jeg kan å ha folk rundt meg, samtidig som jeg innimellom faktisk foretrekker å være alene. Det er veldig ambivalent og rart. Men det var vel skjebnebestemt at jeg i forkant av at denne saken dukket opp igjen, har kommet i kontakt med en så dyktig hjelpende terapeut.
Misforstå meg ikke. Jeg er ikke noe offer, eller jeg er kanskje det, men jeg føler meg ikke dom det i dag. Ja dette kan vel bli noe av det tøffeste jeg må gjennom i livet mitt, men det meste har allerede skjedd. Det jeg håper og tror nå er at jeg får min rettferdighet, og andre får sin rettferdighet, og han som har tatt fra meg, og tydeligvis mange andre, deler av livet vårt, deler av oppveksten vår, endelig får hva han fortjener!! Det er det jeg skal kjempe for!!!
Og dette skal påvirke andre som har blitt utnyttet og misbrukt til å ta kampen! Ikke la noen ødelegge deg, eller prøve å ødelegge deg. Når anledningen byr seg, ikke nøl, knus dem og hele tilværelsen de har laget seg!!!
For det som nå virker sikkert er at det det blir full rettsak. Det handler om pedofili, voksne som har blitt utnyttet og misbrukt som barn, en gjerningsmann som har vært aktiv gjennom flere tiår. Mest sannsynlig enda i dag. Så dette kommer nok ikke til å gå stille for seg.
Så hvordan føler jeg meg. Da jeg første gang ble kontaktet av politiet i midten av januar.. sjokkert, fordi det kom brått og uventet. Trist, fordi det hentet frem mange vonde minner. Lettet, fordi sannheten virkelig kom for en dag. Glad, for at bloggen min har fått til dette. Men mest av alt akkurat da følte jeg meg knust. Knust fordi alle ville få vite, vite alt jeg har slitt hardt og inderlig for å skjule.
Jeg har ikke fortalt noe til familie, jeg ønsker ikke å snakke med venner om det. Jeg er bare ikke klar for det. Men jeg er likevel klar
Kampklar!!
Følg BunnyTrash på MeWe: Link!!
Følg BunnyTrash på Facebook: Link!!
PS: jeg vil gjerne ha oversikt over hva som kommer frem i media og ellers lokalt i Harstad om denne saken. Jeg vet ikke om det er kommet fram noe enda, men jeg vet det kommer. Alt om denne saken, i Harstad Tidende eller uansett hvor det kommer fra, send meg alt av linker og info. PM på Facebook eller i kommentarfeltet her hvis dere ønsker være anonyme med det.
I dag ble jeg vekket av mobilen som ringte. Nummeret minnet veldig om telefonsalg, men det var en politietterforsker fra Manglerud politi. Så med det vet jeg at etterforskningen vedrørende hendelsene på Stena Saga er i gang. Godt er det, og sannelig på tide. Saken ble anmeldt 1. februar.
Jeg vet ting tar tid, men jeg ser fram til rettferdighet, og å få tatt de rottene ombord på Stena Saga.
Også var det bildet i innlegget her. Av to mops. Slik gikk jeg fra det på malekurset i går. Det forandrer seg litt og litt, gradvis. Jeg er veldig fornøyd, men jeg gruer meg litt til å male inn øyne på dem.
Og nei, jeg har ikke malt jentene mine. Jeg har ikke sett på noe bilde av dem som jeg har malt etter. Alt er tilfeldig, ansiktsmønsteret osv er spontant streket opp og malt på frihånd.
Og så kan jeg til sist nevne st jeg var hos terapeuten min i går. Vi hadde veldig mye å snakke om, det skjer veldig mye i livet mitt akkurat nå, og det er ikke like lett å håndtere alt. Men som noen av dere vet så bruker jeg alltid å veie meg den dagen jeg er hos terapeuten (altså inntil videre, en gang hver tredje uke). Og jeg har gått ned nesten 1,5 kg. Så nå har jeg i alt gått ned litt over 12 kg.
Jeg er enda ei bolle, dere ser meg her på det fem dager gamle opptaket fra akustisk intimkonsert med Plumbo hjemme i stua til Laila og Lars.
I forrige innlegg fortalte jeg om turen snuppen min og jeg hadde sammen med et vennepar på Color Line til Kiel fra nå sist lørdag til mandag. Min første tur med ‘Kielferga’, men definitivt ikke den siste. Etter turene jeg har vært med Stena Saga, og da spesielt den siste turen som het ‘Stena Sagas Venners tur’, så var det en opplevelse som å komme fra Helvete til Himmelen.
Historien deler jeg med alle, både irl og på nett. Jeg mener at folk bør få vite, og være oppmerksomme hva som skjer på Stena Saga. For her er det ikke snakk om å bryte noen regler og bli straffet for det. Men det er snakk om mennesker det er noe galt med, som blir satt i makthavende stillinger. Det er snakk om Stena Lines utrolige lave standarder og krav når de ansetter, det er snakk om dårlig vedlikehold, renhold og elendig service. Og det er snakk om overgrep mot gjester på båten deres, Stena Saga.
Med alle de beste intensjoner og tanker gikk vi ombord på Stena Saga den lørdagen det var ‘Stena Sagas Venners tur’ helt i slutten av januar. Det for å ha en kjempehyggelig fest. Vi var en stor flott gjeng, og turen hadde vi sett frem til. Det er sjeldnere enn sjeldent vi er så mange av mine venner samlet. Så jeg kunne ikke vært mer positiv innstilt.
Klokken 20:00 gikk vi på taxfree og shoppet litt drikke og snacks, og deretter gikk vi til vår lugar. Vi spilte musikk med mobilen tilkoblet minihøytaler (Music Angel). Før klokken 20:50 kom en kvinne, en ung mor som bodde i samme korridor og spurte om vi kunne lukke døren til lugaren vår. Ok. Hun lukket døren. Etter ti minutter åpnet vi døren igjen, vi var ni stykker på en comfort lugar (lugar med sofa og kjøleskap, litt større enn en vanlig lugar). Det ble varmt, dårlig luft og luftanlegget fungerte nesten ikke, noe vi sa fra om i resepsjonen. Kvinnen kom tilbake og spurte om vi ikke kunne være så snill å holde døren lukket. Vi forklarte at det ble dårlig luft og varmt, så vi ønsket å ha døren åpen en stund til, men lovte at den skulle være lukket og vi stille før klokken 23:00. Men jeg spør jo så pent, sa hun. Og vi sa at det er enda litt tidlig, og det blir ubehagelig uten luft. Men vi skal være stille til før klokken 23:00. Hun gikk. Så kom mannen hennes og bare smelte igjen døren. Jeg reiste meg og lukket døren opp igjen, vi hadde dempet musikken, for vi ønsket ingen noe ubehag, ei eller noen konflikt. Fire stykker reiste seg og forlot lugaren klokken 21:30 for å spise. Vi var fem igjen. To vakter kom i døren, smilte og spurte om vi hadde det bra. Vi svarte ja, hyggelig, vi har det fint. Dem ba oss kose oss videre.
Da de to første vaktene hadde forsvunnet rundt et hjørne kom det to nye vakter rundt et annet hjørne. Til vår lugar. Aggressive. En kvinne hadde klaget, men vi fikk ikke vite hva hun hadde sagt. Vi hadde prøvd å møte henne på halvveien, og vi forholdt oss til reglene ombord, men vaktene ville som sagt ikke forklare hva som var årsaken til aggressiviteten, og dem ville ikke høre noen forklaring fra oss, vi ble derimot nærmest bedt om å forlate lugaren. Vi sto på vårt, at vi hadde betalt for en Comfort lugar med barskap og ekstra sitteplasser for at vi ville kose oss litt på lugaren før vi skulle ta det videre til underholdningslokalet og etterhvert diskoteket. Men vaktene mente at det var ikke greit, noe vi var uenige i. I følge regelverket skal det være stille på lugarer og i korridorer fra klokken 23:00 og jeg henviste til plakaten som hang ved siden av lugardøren vår. Vi ble på lugaren, noen av våre venner kom tilbake til lugaren vår, andre forlot. Vi var 16 venner samlet på denne turen. Døren var lukket, musikken dempet. Men vi hadde ikke klart å holde løftet vårt om å være ute til 23:00. Vi var minuttet forsinket. Da vi skulle forlate kom vaktene oss i forkjøpet, de sto utenfor lugardøren vår klokken 23:00. Vi åpnet døren og skulle forlate, og der sto de, de la da opp til diskusjon og provoserte. Et minutt til eller fra, men vi var faktisk på vei ut av lugaren.
Tvers over, på motsatt side i båten var det full musikk, og fest, men det var visstnok greit. Det var også greit at det var fest i nabolugaren til en venninne, der varte festen til i 05:00-tiden på morgenen (forskjell på folk!). I stedet for å si seg fornøyde med at vi skulle forlate lugaren 23:01 begynte en av vaktene å dytte på meg, og nummer to fulgte på, de dyttet meg inn i lugaren for å så dra meg ut igjen. Ifølge vitner, ikke meg, så var situasjonen rolig helt til da, dem begynte å rope, dytte og bli fysisk. Og da var jeg provosert nok, og ble sint, og ja jeg ble verbal. Da reagerte de med å bryte meg ned i dørken for så å løfte meg med henda på ryggen og fraktet meg til glattcellen. 23:15 var jeg innelåst. Min samboer satt da igjen på lugaren, stemningen for å ta kvelden videre ut på båten var ødelagt. Vaktene kom da tilbake etter 10-15 minutter. De hentet da min samboer, foran flere vitner, ga uttrykk for at de ville ha en samtale med han, men plasserte også han i glattcelle. Noe jeg ikke fikk vite før dagen etter, da jeg kom hjem.
Folk kan si hva dem vil om meg, men samboeren min er verdens snilleste menneske. Ingen kan si noe annet. Alltid glad, inkluderende og full av omsorg. Han har jobbet på sykehuset i tyve år. Folk skryter alltid av han, og han får hele tiden positive tilbakemeldinger. Jeg kan møte fremmede i sosiale sammenhenger, eller bare på gata, som kommer bort til meg og forteller hvor varm og omtenksom flott han er.
Klokken 05:00 på natten fikk han forlate arresten, og vendte tilbake på lugaren. Der ble han truet til å oppholde seg, med beskjed om at han ikke fikk forlate.
Jeg lå på en blå madrass og frøs, og når jeg klarte å sovne, ble jeg vekket. Vaktene kom innom og fortalte meg at vennene mine skammet seg over meg (dette hadde de også gjort mot samboeren min), de løy og sa ting for å bryte meg ned psykisk. De gikk virkelig inn for å få meg til å føle meg så liten som mulig, en verdiløs kriminell, et null som ikke var noenting verdt. Tross alt greide jeg å forholde jeg meg rolig, og bare nikket og svarte når de krevde at jeg ga lyd fra meg. Da båten kom i land i Fredrikshamn kom de og fortalte meg at de hadde hatt samtale med kapteinen, og jeg måtte forlate skipet. Jeg måtte signere på et papir på at jeg hadde fått returnert smykker og briller som vaktene hadde tatt fra meg. Jeg begynte lese, og da klikket det igjen for den skallete vakta, jeg fikk beskjed om at jeg kunne bare drite i å lese, jeg skulle bare signere. Han brølte til meg, men jeg fikk lest. Jeg fant det spesielt at der sto at bare en vakt 073-091 hadde tatt meg inn i arrest. Løgn og falsk forklaring, dem var flere, og dét er det vitner til.
Med store blåmerker på armene og hovent håndledd ble jeg fulgt til lugaren og måtte pakke sakene mine. Samboern min kunne ikke følge meg av båten, han måtte bli på lugaren. Videre ble jeg fulgt ut av båten.
Uten å vite helt hva jeg skulle gjøre videre ble jeg sittende på en benk. Så dukket der opp en nitten år gammel gutt. Han var forslått, full av blåmerker og blåøye. Han hadde også sittet i glattcelle. Han hadde danset med en annen gutt, kanskje flørtet litt, og det viste seg at den andre gutten hadde dame. Hun hadde da i sjalusi gått til vakten og påstått at hun hadde blitt slått av nittenåringen. Vakten hadde da hentet han ut av dansegulvet, og ufint dratt han med seg ut av lokalet. Nittenåringen var blitt ganske full, og ble opprørt og skjønte ikke helt hva vakten sa, og han opplevde å bli redd da han fikk høre at han skulle ha slått en jente. Han ble oppfarende, noe som resulterte i at tre vakter slo han, brøt han ned i bakken, satte håndjern på han og spyttet på han. En av vaktene hadde spurt han om han var Aidssmittet mens han satte foten mot halsen og hodet på han og tråkket på han. Fotavtrykket i ansiktet hans var meget tydelig. Håndleddene hans var hovne, han var full av merker og tydelig med smerter. Han var også blitt forklart at etter kapteinens avgjørelse ble han satt i land i Fredrikshamn.
Så i løpet av denne turen hentet vakter på Stena Saga inn tre homofile som dem satte i arresten og sjikanerte der. To ble satt i land i Fredrikshamn, han og jeg. Hva er oddsene? Han hadde en god og støttende like ung venninne som valgte å ikke la han bli igjen og klare seg alene i Fredrikshamn. Så hun forlot båten hun også. Fortvilte foreldre satt igjen ombord.
Vi tre som da satt igjen i Danmark og så båten forlate kom i snakk med hverandre, og vi hadde flere turer fram og tilbake i nabolandet før vi kom oss hjem. Stena Saga satte igjen to nittenåringer i Fredrikshamn etter å ha sjikanert, trakassert og mishandlet den ene, vel vitende om at dem ikke kunne komme seg hjem.
Direkte ondskapsfullt, når man allerede er satt i glattcelle, hvilken fare utgjør man da for at det skulle bli nødvendig og sette noen av i Fredrikshamn??
Alternativ Aalborg og fly hjem gikk ikke. Tre tusen kroner per pers for flyet alene, og mellomstopp København, reisetid 9t 45m. Alternative båtreiser måtte dem på 19 år ha med seg foreldre eller foresatte. Uten fikk dem ikke reise. Så hell (??) i uhell fikk jeg dokumentert meg som foresatt/ansvarlig. Jeg måtte legge igjen skjema med adresse og personlige opolysninger. Så med det fikk vi endelig, klokken 17:30 dra med Color Line fra Hirtshals til Larvik.
Overgangen ble en stor kontrast. Vi ble tatt godt imot, båten var flott og fin, vaktene og de ansatte var utrolig hyggelige. Det var en fantastisk service og vennlighet. Det var som om vi døde og kom til himmelen.
I Larvik kom foreldrene til ungdommene og hentet oss. Dem kjørte meg hjem før dem tok turen videre hjem til sin sin by.
Vel hjemme endelig hos min lille familie fikk snuppen min fortalt meg at han også hadde blitt satt i arresten. Om angsten han hadde hatt der han var. Hvordan vaktene truet han til å være innesperret på lugaren. Bekymringene for meg som hadde ligget natten i glattcelle uten pustemaskin tilgjengelig, og uten søvn, for så å bli satt av i Danmark i en slik tilstand. Kunne gått riktig ille. Og ingen ansatte ombord viste bare et lite snev av medmenneskelighet, omtanke eller medfølelse.
Klokken 13:15 onsdagen etter møtte jeg på politistasjonen her i Drammen. Jeg spurte om de hadde noen som kunne ta imot en anmeldelse. Hun sa at først måtte jeg forklare hva det gjaldt, så skulle hun formidle saken videre. Jeg forklarte, og hun ba meg komme tilbake 15:30 for å avgi forklaring. Det gjorde jeg.
Fra 15:30 til 18:00 satt jeg i avhør. Først forklarte jeg på nytt hva det gjaldt. Så ble jeg forklart mine rettigheter. Deretter fortalte jeg hele hendelsesforløpet på nytt, fra vi gikk ombord på Stena Saga lørdagskveld, til jeg kom hjem sent søndags kveld, og hvordan jeg har det nå etter det hele.
Jeg fortalte klokkeslettet vi gikk i taxfree, når vi begynte å drikke på lugaren, hvor mange vi var, hvem vi var, hvorfor vaktene kom i første omgang, andre omgang, tredje omgang, tidspunkter, hvor mye jeg hadde drukket, hva vaktene gjorde, hvordan vi reagerte, hvordan jeg reagerte, jeg fortalte hvordan vaktene dyttet og brøt meg ned i korridoren på båten, hvordan de sjikanerte og trakkasserte meg i glattcellen, hvor tilfeldig jeg ikke tror det er at tre homofile ble satt på celle, hvor aggressive de var enda dagen etter, at jeg ble satt av båten, at en nitten år gammel gutt ble også satt av båten, at snuppen min var flere timer på cella og deretter tvunget til å oppholde seg på lugaren, jeg fortalte hvordan nittenåringen så ut etter volden han var utsatt for, at han og venninnen ikke var gamle nok til å reise hjem uten foresatte, at de har anmeldt saken, jeg fortalte om sykdommen min og at jeg lever med pustemaskin, at jeg har fått meg en “knekk” etter dette, at jeg skal til lege.. jeg fortalte ALT!!
Når jeg hadde gjort det så ble jeg stilt spørsmål ut fra det jeg hadde fortalt slik at ingenting skulle bli misforstått eller noe utebli.
Det hele ble tatt opp på bånd i tillegg til at alt ble skrevet ned. Jeg signerte anmeldelsen, forklaringen og samtykke til at politiet kan hente taushetsbelagte opplysninger hos legen min om min medisinske tilstand, og om konsekvenser av det jeg gikk gjennom i helga. Jeg leverte bilder av blåmerkene mine og bilde av skiltet utenfor lugardøren vår der det står at det skal være stille på lugarene og i korridorene fra klokken 23:00. I tillegg tok politiet bilde av blåmerkene mine og håndleddet mitt. Til slutt fikk jeg en bekreftelse på at forholdet er anmeldt!
Jeg var heldig med at han som foretok avhøret var veldig hyggelig. Han forklarte også at blåmerkene mine viser tydelig preg av unødvendig vold. Og han sa at jeg kunne være trygg på at denne saken vil bli prioritert.
Så til alle dere fra Stena Sagas venner og eventuelt andre som driver å sender meg meldinger om at jeg er en løgner og at nesa mi var full av kokain på båten, og all den dritten dere klarer å spinne frem i de stygge hodene deres. Vær klar over hvor straffbart det er å anmelde noe som ikke er sant, falske beskyldninger, gi falsk forklaring..
Så nå er det nok Stena Line, Stena Saga.. (bare ordene vekker avsky). Båten er slitt ekkel og grusom. Bakteriebefengt søppelbåt for folk som liker å sove i gammel sæd og sammen med levende kondomer og dritt. Vi har gjort mange oppdagelser på våre siste turer. Og besetningen er enda verre enn båtens tilstand. Maktsyke og ondskapsfulle, trakasserende, hatefulle, homofobe voldspersoner. Fy!!
Også den ekle lille kjernen av “Stena Sagas Venner” som forsvarer alt dette, kaller meg og andre for idiot og faggot når vi forteller vår historie, setter ethvert ord i tvil, hevder at vi er løgnere og har all skyld selv, Gud forby at noen forteller sannheten om den kvalme horebåten deres!! De er så feige at de tåler ikke diskusjon om det som faktisk skjer på båten, det beviser de med å bedrive sletting og blokkering av enkeltpersoner som nevner noe negativt i Facebookgruppen deres. Patetisk!!!
Jeg gir meg ikke, alt skal opp og frem! Dette skal tales ihjel, ikke ties ihjel!!
Nå har jeg ‘oppdaget’ båten til Kiel, den virkelige ‘Partybåten’, den beste ‘barnas båt’, familiebåten og kjærestetur-båten. Color Line overgår jo Stena på alle måter.
Når jeg har opplevd at tenåringer blir banket av vakter, homofile trakassert, mindreårige sjenket og små barn løper innimellom alt dette om bord på Stena. Sæd og brukte kondomer på rommene og ellers ansatte som bare er sure og i dårlig humør, så blir det stopp!!
Stena for søppel, og Color Line for glede, moro, festligheter og klasse!!
<3 COLOR LINE <3
Følg BunnyTrash på MeWe: Link!!
Følg BunnyTrash på Facebook: Link!!
At Stena Saga kaller seg for ‘Partybåten’ er en stor skam. At Stena Saga i det hele tatt er i drift er en stor skam!
Joda, jeg har skrytt av turer jeg har vært med hos Stena, men da visste jeg ikke bedre. Jeg er fra nordnorge, og når jeg flyttet nedover til Drammen, og mottar e-mails om at Stena Saga er ‘Partybåten’, så har jeg alltid tatt det for gitt.
Nå sist lørdag dro snuppen min og jeg med et vennepar inn til Oslo for å ta båten til Kiel. Color Line. Min første tur med denne båten. Og som båten mellom Larvik og Hirtshals var den så lekker innvendig. En kjenner en blir glad bare av å komme ombord.
Fantastisk god italiensk restaurant med helt greie priser. Vi spiste middag der både lørdag og søndag.
Lørdagen skulle vi feste. Vi startet med en drink/øl på Monkey Bar. Så tok vi det videre til lugaren der vi drakk fram til showet klokken 21, og gikk tilbake etter showet og drakk en times tid til før vi dro på diskoteket. Vi hadde hver vår tur ned i Monkey bar der vi fikk isbiter i et stort plastbeger. Jeg var den første som spurte i baren etter is:
Meg: “Hei, er det mulig å få et stort glass med isbiter hos deg?”
Bartender: “Javisst, skal du ha det med til lugaren?”
Meg: “Ehh.. ja”.
Bartender: “Værsågod.”
Meg: “Tusen takk”.
Bartenderen: “Bare hyggelig”.
Da han spurte meg om jeg skulle ta med meg isbitene på lugaren så fryktet jeg å få et avslag. Men det viste seg st han spurte fordi han ga is i plastbeger til de som festet på lugarene, og i glass til de som festet der på puben. Da han sa “bare hyggelig” så døde jeg litt. Det var som en helt annen verden enn når en er på Stena Saga. Der blir dem sure når en spør etter is. En får ikke is der. En må kjøpe et glass med vann til 4,5 og 6 kroner, og da får en fire-fem isbiter med på kjøpet.
På Color Line var service en STOOR selvfølge. Alle ansatte var så hyggelige og spredte humør, godt humør, rundt seg. Vaktene på båten var kledd i dress, ikke i uniform, de gikk rundt som vanlige folk, pratet, smilte og var omgjengelige og hyggelige. Etter alle turene på Stena Saga med disse bedritne sure ansatte over alt, og da særlig vaktene som leter etter noen å provosere, være ufyselige imot, og å ødelegge turen for, så var dette en smak av himmelriket. For de av dere som ikke har fått med dere overgrepene snuppen min og jeg, og flere til ble utsatt for på forrige tur med Stena Saga, så kommer det i neste innlegg.
Både lørdag og søndag var vi også å så på show – a la musikal. De var sju stykker og kalte seg MAGIC JUKEBOX. Kjempeflott scene, supre show, gode drinker. Humøret bare stiger og stiger uansett hva en er med på ombord.
Anyways, fra vi kom ombord på Color Line, til vi forlot, så ble vi behandlet så godt av alle som jobbet ombord. Jeg ble til og med litt kjent med noen av de som holdt showene, særlig en av gutta, kjempehyggelig flott fyr fra Liverpool. Et herlig gjeng.
Hva kan jeg si. Flott båt med gode restauranter og barer, ypperlig service, fantastiske ansatte, knall underholdning, ok bade- og lekeland, flott casino, kjekt spillerom, supert diskotek, ok lugarer…. eneste jeg synes var litt pussig var tax-free.
Vi var i godt selskap hele tiden, venneparet som tok oss med på denne turen, og alle vi møtte og pratet med underveis.
Og hvor digg var det ikke at der var røykeavdeling både i Monkey Bar og Casino, og på dekket utenfor diskoteket var det satt opp både høye og brede vindskjermer rundt hele røykearealet.
Jeg tenker at Stena Saga kan skryte innimellom av at de har god underholdning, greit, men ellers har dem INGENTING!! Og jeg håper og tror, er ganske sikker på at mange artister og band kommer til å droppe Stena Saga. Når 2017 er over så kommer nok scenen til Stena og ligge død. Ser ikke for meg at hverken Plumbo, Samantha Fox eller Queentastic har lyst å støtte det opplegget Stena kjører. Nok er nok!!
Ja til livet, ja til Color Line, noe for enhver, partybåt, barnas båt, familiebåt og kjærlighetscruise!
<3 <3 <3
Følg BunnyTrash på MeWe: Link!!
Følg BunnyTrash på Facebook: Link!!
I går kveld var en alle tiders kveld. Jeg storkoste meg hjemme hos Lars Erik og Laila. Masse hyggelige folk, deilig mat og noe godt i glasset. Ikke minst var resten av besetningen av Plumbo der, og det ble holdt en intim hjemmekonsert. Vi ønsket låter, dem spilte! 🙂
Jeg nevner ‘Kong Alkohol’, ‘Rådebank’, ‘Møkkamann’, ‘Ola Nordmann’, ‘Ting på gli’ og ‘Haraball’. Og mange mange fler. Det hele ble streamet live på Plumbos side på Facebook.
En annen låt som ble spilt var ‘Ape egg’ som er avsluttningslåten på Plumbos siste album ‘Haraball’. Dette er første gang dem har spilt den live, og akkurat dette opptaket er det bare Bunny Trash som besitter, til nå, da jeg deler det med alle dere der ute.
Kos dere masse. Nå stikker snuppen min og jeg med Colour Line til Kiel. Vi er hjemme mandag morgen. Om det ikke blir nytt innlegg i bloggen før den tid, så kommer det ihvertfall da.
God helg alle sammen ❤
Følg BunnyTrash på MeWe: Link!!
Følg BunnyTrash på Facebook: Link!!
