Veldig tidlig i går morges dro jeg til Oslo på oppdrag. Innspillingen av en kommende TV-serie som heter «Oljefondet». Dere kan lese mer om det i forrige innlegg.

Annonsørinnhold

Black November: Kupp julegavene til elleville priser!

Etter noen timer kom første scenen jeg skulle være med i. Og vi hadde vel gjort kanskje to opptak så begynte mobilen min å vibrere. Først en gang, så en gang til, så en gang til..

Etter 8-10 opptak av scenen pakket vi sammen og skulle gå til lunsj. Da fikk jeg sett på mobilen, og først hadde snuppen min ringt noen ganger, og så var det oppringinger fra fremmed nummer.

Jeg ringte først fremmed nummer. Det var søstera til snuppen min som fortalte at han var på vei til Rikshospitalet. Hun visste ikke hvorfor.

Jeg ringte så til snuppen. Han svarte, men vi fikk bare noen få ord med hverandre. Jeg forsto det slik at han hadde fått hjerteinfarkt.

Jeg ble helt kald. Tenkte at det er ingenting jeg kunne gjøre. Ingen vits å dra til Drammen, for han er på vei til riksen. Ingen vits å dra til riksen for han er ikke der enda, og når han kommer fram bærer det vel rett inn til områder jeg ikke får se han. Jeg bestemte meg for å fokusere på noe annet.

Jeg har hatt panikkanfall før. Da har jeg ikke vært forberedt på dem. Denne gangen var jeg forberedt. Jeg skjønte med meg selv at nå er det fullt mulig at jeg ‘faller ut’.

Jeg ble som sagt først kald og rolig. Etterhvert under lunsjen kom mer og mer tanker om det som hadde hendt. Og jeg vet jo at hele familien hans har blitt utryddet før fylte femti-og-noe på grunn av hjerte. «Han kan dø. Jeg kan bli alene. Jeg risikerer å aldri se han igjen». Plutselig forsvant alle lyder og stemmer rundt meg, det ble bare summing som var langt borte, og jeg så kun meg selv, ‘utenfra’, på nært hold, sittende i sorg og panikk. Og jeg hadde bare lyst å hyle alt jeg kunne for å komme ut av det.

Jeg reiste meg gikk ut av restauranten, pustet rolig, tente en sigarett.

Jeg har opplevd mye dritt. Jeg har lært, vært i terapi, fått «verktøy» for å mestre panikkanfall og slike situasjoner. Denne gangen gikk det greit, som sagt, jeg var forberedt.

Men grusomt var det. Og når jeg tenker på hvordan dét var for meg, så kan jeg ikke forestille meg hvordan det var for snuppen min.

Jeg holdt meg oppdatert. Hjerteinfarkt ble utelukket. Videre prøver ble tatt. Snuppen min var utenfor fare. Jeg fortsatte med jobben min, oppdraget jeg hadde påtatt meg.

Vi har enda ikke fått vite helt hva som skjedde. Som sagt de trodde først det var et infarkt, men angiografien viste åpne kar så det var heldigvis ikke det.

Hjertemedisin for resten av livet blir det.

Jeg kom hjem sent i går. Stakkars jentene våre hadde vært hjemme alene alt for lenge. Men de hadde vært flinke.

I morges kom snuppen min hjem fra sykehuset. Håper det som skjedde i går aldri skjer igjen, men saken er at man vet ikke, livet er skjørt…

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#hjerteinfarkt #mulighjerteinfarkt #drammensykehus #rikshospitalet #sykehus #mylittlefamily #minlillefamilie #døden #angst #panikkangst #angstanfall #angiografi #oslo #drammen