Når jeg må opp klokken 07:30 på morgenen er det ikke lett å være meg. Var bare såvidt jeg greide det. Det er ille når en sitter på toalettet og trykker, og en våkner på vei med hodet ned i badegulvet.

Jeg greide akkurat å ta meg for.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til julebordsesongen: Finn din favoritt

Bussen som skulle gå hjemmefra 08:00 var ti minutter forsinket og smekk full. Jeg rakk timen min på på Hørsel- og søvnregistrering på Drammen sykehus. Der gjennomførte jeg fire hørselstester/registrering før de sendte meg ned en etasje til Øre-nese-hals avdelingen.

Fordi legen jeg skulle til, ble nødt til å gjennomføre en liten hasteoperasjon på en annen pasient, ble jeg sittende en stund på venterommet.

Tvers over meg på venterommet satt en liten gutt på +- fire år sammen med mammaen og pappaen sin. Jeg la egentlig ikke merke til dem først. Men når legen kom å ropte dem opp fikk jeg så vondt av reaksjonen til den lille gutten. Han begynte å grine med en gang legen sa navnet deres, de begynte å gå mot legen, og da ble skrikingen hans verre. Han ville ikke, og han var på vei til å legge seg på gulvet i protest. Det var ikke trass, men redsel. Jeg så øynene hans i det moren løftet han opp, og jeg kjente meg igjen. Foreldrene måtte bære han, og skrikingen til guttungen hørtes på hele avdelingen, mer og mer hysterisk.

Etter en stund kom de tilbake. Pjokken var tårevåt og rød i ansiktet, men med nytt mot. Legen hadde smurt noe på armen hans. Gutten holdt armen ut, og faren klistret to lapper der det var smurt. Da tenkte jeg bare én ting, operasjonsnarkose.

Jeg gikk rett i barndommen der jeg satt. Minnene om alle de forferdelige besøkene på sykehuset. Narkosen som gjorde meg kvalm og dårlig. Lukten. Smaken. Øresmertene. Alle de dårlige nyhetene om ikke vellykkede inngrep – må prøve noe nytt, må prøve noe annet osv. Slik hadde jeg det i 24 år før endelig den vellykkede operasjonen ble gjort.

Og nå er det ting på gang igjen.

Guttungen hadde fått en mobil eller en mobillignende sak han satt og spilte på. Han virket fornøyd, men etter en stund kom en annen lege og ropte han opp. Igjen reagerte gutten med hysteri. Det var grusomt. Forferdelig grusomt!

Jeg gikk til skranken og spurte om når min lege var ferdig. Jeg hadde vært på sykehuset i halvannen time. De kunne heller innkalle meg når de hadde tid sa jeg. Å sitte der å se på små barn oppleve slike grusomheter hadde jeg null interesse av.

Jeg er “ørebarn” selv, dette ville jeg slippe.

Få minutter etter kom legen min.

Så var det inn på kontoret i den hvite stolen der jeg satt og bet tennene sammen og holdt pusten mens han trykket metallrør inn i øret mitt og brukte sugemaskinen til å få ut dritten inni der. Han var faen så hardhendt.

Han var utrolig kjekk, og sikkert helt rå under dyna, men det hjalp ikke meg et sekund der jeg satt.

Jeg holdt faktisk på å svime av når han var ferdig. Verden snurret brutalt rundt.

Så konklusjonen. Jeg vil bli innkalt til to forskjellige timer der på nytt. En for utprøvelse av høreapparater. Og en for kirurgisk inngrep, altså øreoperasjon.

FUCK!!

Veien fra 40 til 70 er vanvittig kort synes jeg!!!

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#øre #nese #hals #ørenesehals #vestreviken #drammensykehus #hørselstest #sykehus #undersøkelse #øreundersøkelse #legeundersøkelse #smerter #øresmerter #operasjon #kirurgi #kirurgiskinngrep #øreoperasjon #høreapparat

PS. Begge bildene er meg.