Dette innlegget er gammelt og ble skrevet for en del år siden etter å ha bodd her i Emmaus i mellom to og tre år. Og de første årene skjedde det mye her som var ‘uforklarlig’. Ting som flyttet seg, plutselig vann på soverommet, dører som ristet, seng som ristet med meg i den, Orb på veggen, følelsen av noen ukjente til stede, musikk som ble skrudd opp og ned, stadige små glimt av bevegelser, stort tap av kroppsenergi.. bare for å nevne noe..

Det er ikke slik som dette i Emmaus i dag.

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Ganske tidlig etter å ha flyttet inn kom følelsen av ei ung jente som gikk igjen her. Etter ei stund ble det bekreftet. Først med at navnet hennes (Iselin) dukket opp i en Orb på en stuevegg, for så å forsvinne. Og så en tid etter fikk jeg se henne i sidesynet da hun vekket meg ei natt da hun dreiv og hoppet i sengen vår.

Så fikk vi vite at leieboeren før oss bare bodde her i to måneder. Vi syntes det var rart, det er jo ei stor og flott leilighet med mange fordeler, og tre måneders oppsigelse. Vi kontaktet vedkommede, ei dame som bodde her sammen med sin 11 år gamle datter. Damen fortalte at datteren fikk problemer da hun følte seg forfulgt av noen hun ikke kunne se i leiligheten. Spesielt i èn del, samme delen av leiligheten som vi selv har merket mest “uro”. Hun fikk leieavtalen opphevet..

Så hadde vi en klarsynt på besøk her. Han (uten at vi har fortalt han noe) merket denne jenta med èn gang han kom inn. Han fortalte at hun var ekstremt forvirret og redd. Han merket en “tung dyster” luft her som kan ta energi fra de fleste. Mest “uro” merket han i akkurat samme del av leiligheten som oss. Før han dro ‘renset’ han visstnok leiligheten.

Den kvelden etter ‘rensingen’ ble jeg sittende alene i leiligheten et par timer. Jeg satt i stua. Jeg hørte masse lyder fra kjøkkenet. Romstrering. Jeg så også skygger som kom fra kjøkkenet. Døra til det ene soverommet begynte å riste. Veldig mye aktivitet. Den klarsynte hadde sagt at det kunne ta ei stund før vi merket at leiligheten var renset. Jeg tenkte da at kansje det blir litt verre før det blir bedre og forsvinner.

Jeg sov på sofaen den natten og ble vekket på morningen på en måte jeg aldri har opplevd før eller siden. Det kom en strøm i meg, en grå dis. Den kom fra tomme intet midt i stua og inn i meg. Jeg ristet som om jeg hadde et slags epilepsilignende anfall. “Hva i helvete er dette” tenkte jeg og prøvde å riste meg ut av anfallet. Det hjalp ikke, jeg greide ikke. Slik var det i flere lange sekunder. Da det ga seg tenkte jeg at nå har vi gjort Iselin og hva det enn er som er her forbannet!

Så var det en periode hvor noen dundret på vinduet uten at det var noen der. Jeg skvatt like mye hver gang og irriterte meg over at jeg alltid var alene om å oppleve disse tingene. Noen ganger følte jeg meg klin sprø, rett og slett, særlig de gangene jeg gikk fra oppholdsdelen av stua og mot kjøkkenet. Når jeg passerte spisebordet og gikk inn i mellomstuen, akkurat der så jeg ofte noe. En slags skygge som søkte etter oppmerksomheten min.

Så var det den gangen noen som vekket meg med å blåse meg i nakken, sånn ordentlig. Ekkelt når man vet man er alene i rommet. Jeg orket ikke fortelle disse tingene til noen. Jeg hørte liksom meg selv inni hodet mitt når jeg tenkte på det. Jeg hørtes koko ut. Så jeg blogget heller om det.

En annen ting vi fant ut etter at den klarsynte var her, gjennom ei 85 år gammel dame i nabohuset som hadde bodd der hele sitt liv.. er at ihvertfall 8 stykker har dødd i huset her.

Hun damen er død nå, måtte hun hvile i fred.

Det var en onsdags formiddag midt i november det året. Klokken var cirka to og jeg satt på do. Jeg var alene i leiligheten. Døra inn til toalettet sto åpen. Utenfor badet er en liten gang. Denne lille gangen kaller vi for Madonnarommet. Det er fordi det henger en hel del bildeplater av Madonna der.

Som sagt. Jeg satt på do. Kikket ut i Madonnarommet da jeg plutselig så mange små svarte objekter som fløy rundt der og i døråpningen. Jeg tenkte først: “Hva i svarte??!! Fluer??!!” Det var første tanken, sikkert fordi vi har vært plaget med bananfluer flere fanger i huset her. Men så fokuserte jeg synet. Da så jeg at det var hverken bananfluer eller knott. Det var små kuler av noe slag som svirret i rommet for så å forsvinne. Jeg så at de var ikke fysisk tilstede, men at det var energi av noe slag. Det var helt sprøtt.

Jeg gjorde meg ferdig. Bestemte meg for å vaske en maskin med klær. Gikk inn på soverommet der skittentøyskurvene er. Hentet alt hvitt opp av kurvene, eller nesten. Mens jeg sto bøyd over den ene skittentøyskurven begynte det å knake utenfor soveromsdøra. Altså i Madonnarommet. Jeg fikk fornemmelsen av at noen var tilstede. Følelsen var mye sterkere enn noengang før. Jeg sjekket, i tilfelle det faktisk var noen der. Ingen.

Hvitvasken ble stappet inn i maskinen. Vaskepulver, tøymykner, start. Gikk ut av badet, lukket dørene, gikk inn på kjøkkenet. Jeg satt på vannkrana og fyllte litt vann i vasken, tilsatte Zalo og satt i gang. Så kom det lyder fra Madonnarommet igjen. Jeg gikk for å se. Der var ingen der da heller, men både soveromsdøra og baddøren var plutselig halvveis åpen.

Jeg gikk inn i Madonnarommet, lukket begge dørene, snudde meg, og idet jeg gikk ut av rommet hørte jeg fnising/”tihi” bak meg………

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!