Vi satte oss på Olivia Restaurant på Østbanehallen, bestilte oss en pizza hver og drikke. Plutselig hadde 5 timer gått og vi ble litt stressa og måtte dra hjem til hverdagen vår. På vei ut døren av Østbanehallen kom jeg på at vi hadde stikket fra regningen. Så trivelig hadde vi det de fem timene, at vi faktisk glemte regningen, måtte snu og gjøre opp for oss. Hahaha..
En tid etter vi møttes dukket det opp et utsagn på Facebook i en gruppe jeg følger: «Før i tiden var søskenbarn våre beste venner. Nå ser det ut til at barn knapt vet hvem slektningene deres er..».
Jeg ble sittende å tenke litt over dette. Og det stemmer jo. I oppveksten min som barn og tenåring var mine søskenbarn på mange måter mine beste venner. Min kusine og jeg var gode venner som sitter igjen med til dels felles oppvekst og masse felles minner. Vi har samme besteforeldre, og hadde masse felles familie. Enhver krangel vi hadde i oppveksten var glemt dagen derpå, vi ble aldri uvenner, derimot stod vi faktisk hverandre nært, uten å egentlig den gang forstå hvor nære vi faktisk var. Jeg personlig har reflektert og forstått dette bedre i ettertid.
I går møttes vi igjen. Jeg har aldri vært på Munch-museet eller utstillinger av Edvard Munch (1863–1944). For de uvitende var han en norsk maler, grafiker, tidlig representant for ekspresjonismen og den internasjonalt best kjente norske bildende kunstner. Han debuterte i 1883 og produserte store mengder kunst hele livet, rundt 28 000 arbeider finnes etter han, og han er med det trolig en av verdens mest produktive kjente bildekunstnerne. Han testamenterte rundt 20 000 arbeider til Oslo kommune og i 1963 ble Munchmuseet på Tøyen åpnet. Et nytt museum åpnet i Bjørvika i 2021.
I går tok jeg toget til Oslo S og møtte min kusine utenfor. Vi besøkte så Munch sammen og var innom utstillingene der. Ærlig talt, Munchs kunst gir meg ikke mye. Men veldig artig å se hans mest kjente verk i virkeligheten. Men det er ikke bare Edvard Munch som stilles ut på dette Museet. I noen avdelinger/etasjer skiftes utstillingene ut, og det kommer inn utstillinger av andre flinke kunstnere. Jeg/vi fikk en artig opptur av utstillingen til Kerstin Brätsch som har markert seg som en sterk og relevant stemme i internasjonal samtidskunst. Hun har vist kunstverkene sine på en rekke toneangivende institusjoner som Museum of Modern Art i New York, Whitney Biennial, Venezia Biennalen og Serpentine Gallery. Og nå er det altså en hel utstilling av henne på Munch. Utrolig fascinerende og psykedelisk utstilling, fantastisk bruk av farger, nesten utenomjordiske motiver og inspirerende ideer. Veldig gøy!
Så ja, min kusine og jeg koste oss virkelig på utstilling, skravlet og lo, og jeg lærte om henne at hun faktisk har en del kunnskaper fra kunstverdenen. Etter Munch gikk vi til Løkka og spiste ute på «Mucho Mas» en mexicansk nisjerestaurant der i Thorvald Mejers gate. Der var kjempegode quesedillas (fortjener skryt). Vi spiste, skravlet og lo og solen forsvant, og vi gikk nedover til Oslo city og satte oss på Starbucks og tilbrakte en time til der. Hele dagen gikk og jeg var hjemme igjen utpå kvelden.
Dette ble en helt super dag. Jeg har nå medlemskap på Munch-museet om noen har lyst å besøke museet om noen av utstillingene der skulle appellere eller friste. Som medlem har jeg alltid lov til å ta med meg en gjest.
Om jeg tror min kusine og jeg vil fortsette kontakten? Jeg tror det, men man vet jo aldri. Livet skjer. Men jeg kunne ikke vært foruten disse to dagene med henne. Jeg sa dette til henne også, at det var noe befriende med å sitte prate med henne, en person som kjenner til oppveksten min, hvor jeg kommer fra, all galskapen jeg opplevde. En person som bekrefter opplevelsene jeg hadde, og at det ikke var bare inni mitt hode all urettferdigheten og traumer. Hun fortalte at i voksen ettertid har hun både tenkt på, og skjønt mer av, hva som skjedde med meg da jeg vokste opp (jeg kan jo si ditto til henne). Selv om jeg har bearbeidet og ikke anser meg selv som en som har problemer med fortiden eller er bitter for den, så er det godt med noen i livet som kjenner og forstår historien og vet om den. Jeg har ikke hatt noen slik person i livet mitt på maaaaaange år. Så tusen takk kjære kusine for at du dukket opp igjen, klem til deg.
En perfekt dag for meg. Og i dag er det lørdag. Bare chillet hjemme. Sittet på balkongen, er så utrolig nydelig vær for tiden. Holder på å stelle i stand her nå til deilige spritzers, drinker og snacks på balkongen her i kveld. Vi skal kose oss og nyte livet, for det er helt fantastisk! Først blir det grillet pinsa med masse ost! Lørdagsklem til alle som vil ha
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#blogg #bunnytrash #bunny