I dag har snuppen min og jeg holdt på her hjemme. Vasket klær og sengetøy, skiftet på senga, fått helt nye hotell- dunputer, digg. Tatt oppvasken, vasket benker og bord, støvsugd leiligheten og balkongen. Vasket badet og i det hele tatt. Eneste som ikke er gjort er å vaske gulvene. Det kom snø her i Drammen i går, og i dag regner det. Skittent slapseføre, da venter jeg med gulvene til mandags kveld eller tirsdags morgen, så blir det ren godlukt her på julaften.
Fargerike «Frodith» har skrevet til meg i dag at hun er spent på å se hvor jeg har vært på tur i dag. Det er veldig koselig at «Frodith» fortsatt følger Bunny, kommenterer og holder kontakten med meg selv om jeg ikke befinner meg på Topplisten mer.
Jeg synes også det er veldig koselig at denne uken har det ramlet inn flere julekort i postkassen min fra noen medbloggere i Larvik, Hinnøya og Sunnmøre. Jeg setter veldig stor pris på dette, mer enn dere kan skjønne. Jeg har laget meg en fin desember og førjulstid ved å tenke mindre, og heller oppleve mer. Skiftet litt fokus for en periode. Som nevnt har jeg mistet to personer av mine nærmeste nylig, og eldstejenta mi har levd med kreft i et år. Derfor har jeg ikke vært så mye tilstede iht kontakt med andre dødelige, skrevet julekort eller noe. Som dere ser her i bloggen så har jeg bare fartet rundt.
Men altså, jeg har ikke bare holdt på her hjemme og vært innendørs i dag. En liten tur har jeg foretatt, en veldig kort en sådan, men en tur som varmet hjertet mitt masse likevel. Etter å ha blogget i maaaange år har jeg siste årene funnet en god venninne i en medblogger i Stavanger. Og da jeg fikk disse julekortene som nevnt lengre opp, så fikk jeg også melding om at det var kommet pakke på Austad til meg. Fra Stavanger.
Austad ligger mellom Fjell her jeg bor, og Drammen sentrum. Bildene dere ser i innlegget her er Austad Gård. Gården er fra 1723 og i 1807 brente dette gårdsanlegget som stod der, til grunne. Det ble så bygd opp igjen av og for fremtredende personer, og i 1814 ble Austad Gård «satt på kartet» da kronprinsregenten, Christian Fredrik, gjestet dette nyinnredde herskapshuset på Austad. Huset står intakt fra tiden det ble bygd, med unntak av et nytt inngangsparti som ble satt opp i «nybarokk» stil i 1918. Veldig koselig sted. Dere kan lese mer om Austad Gård her på siden til Drammen museum: «Austad Gård».
I dag har jeg altså vært på Austad og hentet pakke fra min gode venninne i Stavanger, en stor tung pakke. Jeg blir alltid helt satt ut av hva denne dama finner på. I dag ble jeg like svett som takknemlig, hadde ikke forventet å dra slik en pakke hjem i slapseføre. Dere skjønner vel godt hvorfor jeg har adoptert denne dama, og gjort henne til min søster?! Min egenadopterte søster som stiller opp, overrasker, gleder og støtter. Bryr seg om andre, og er alltid et medmenneske. Her er et innlegg fra da jeg besøkte henne i Stavanger i fjor sommer: «Helgetur Stavanger».
Så ja, jeg har veldig god julestemning i år, tross alt, jeg har i hovedsak laget meg denne julestemningen selv, men også har folk rundt meg bidratt. Venner, bekjente, medbloggere, min lille familie og adopterte familiemedlemmer. Så jeg tenker det er hva som er budskapet mitt i dag, jeg ser at enkelte skriver det er så trist i julen, noen er ensomme og skriver litt triste innlegg på blogg og i sosiale media. Husk at mye er hva dere gjør ting til selv, husk at selv om dere ikke ser deres nære og kjære i jula, så er det folk der ute som bryr seg om dere, setter pris på dere og er glade i dere. Det er alltid noe, og alltid noen.
Tusen takk til alle dere som står opp for meg, er her for meg, holder kontakten. Uansett hvor i verden dere er og hvor sjelden jeg ser dere, så vil jeg alltid ha dere i hjertet mitt. Juleklem fra meg 🥰🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Himmelblå akeleie (Aquilegia coerulea) Colorado-akeleie, Rocky Mountain Columbine eller Blue Columbine (blå akeie), er en art i smørblomstfamilien og er hjemmehørende i Rocky Mountains og noen av de omkringliggende statene i det vestlige USA. Den er delstatsblomsten i Colorado. Det latinske spesifikke navnet coerulea (eller caerulea) betyr «himmelblå».
Dette er en urteaktig plante med blomstrende stengler som kan være 15–80 centimeter når de er fullvoksne. Bladene er på stilker som alltid er kortere enn de blomstrende stilkene, bare 9–37 cm og de er sammensatte blader som vanligvis har tre blader på tre komponenter. Plantens blomsterknopper nikker, vendt noe nedover. Blomstene er store og prangende med en diameter på så mye som 15 centimeter, men oftere rundt 5–10 cm.
Blomstene er på toppen av stengler som står oppreist med de ytre fem begerbladene i nyanser av hvitt til dypblått eller av og til rosa i vill tilstand. Begerbladene varierer i form fra en flat sirkel med noe spisse ender med den bredeste delen beveget mot basen. De varierer i størrelse fra 2,6 til 5,1 cm lange og 8–23 millimeter brede.
Bladene på kronbladene er 13–28 mm lange og 5–14 mm brede. Kronbladene er oftest hvite til kremfargede foran med sporene i samme farge som begerbladene. Blomstene er duftende.
Senteret av blomsten har en fremspringende klynge av mange klare oransje-gule støvbærere som omgir fem til ti usmeltede fruktblader. Ved befruktning kan hver av fruktbladene utvikle seg til en tørr belg som deler seg langs den ene siden. Hver av belgene er runde i tverrsnitt og er fylt med små, glatte, svarte frø.
Det første eksemplaret av Himmelblå akeleie ble funnet i et kratt av kratt eik nær det som i dag er Palmer Lake, Colorado i 1820. Deretter er det beskrevet syv arter, seks underarter, fem varianter og to botaniske former som anses å være synonymer til arten eller en av dens fire varianter. Alle er hvit eller blå, eller hvite og blå.
Som nevnt er denne Akeleier hjemmehørende i Rocky Mountains fra nordlige New Mexico til sørlige Montana. Den vokser i hele den fjellrike vestlige halvdelen av Colorado og Wyoming. I tillegg vokser den i hvert fylke i Utah, deler av Nevada og nordlige Arizona. Den vokser altså i fjellområder, men vokser dårlig i tung jord uten god drenering. Den foretrekker imidlertid fuktige områder.
Innenfor sitt naturlige utbredelsesområde blir Himmelblå akeleie oftest pollinert av møll/svermere/sommerfugler og humler. Den bredhalede kolibrien besøker også blomstringene, men i mye lavere hastighet enn møll eller bier.
Himmelblå akeleie er beskyttet i Colorado og på 1890-tallet var det også en gruppe kalt Columbine Association som forsøkte å etablere den som USAs nasjonale blomst. Den brukes som prydplante i hager allerede veldig kort tid etter den ble oppdaget og beskrevet. Allerede i Storbritannia 1864 hadde den oppnådd stor popularitet. Den er også plantet i amerikanske hager for sin attraktivitet for kolibrier. De tåler skade fra hjort og kaniner.
Denne Akeleier er kjent som vinterhardfør, og planter i dyrking vokser mest vellykket i gjennomsnittlig til middels hagejord som er godt drenert og jevn fuktighet. Trives best i full sol eller delvis skygge. Den forplantes både ved frø og deling av planter, men den er nogenlunde vanskelig å dyrke fra frø.
Frøene krever ofte behandling og planting ved 21 °C resulterer i 93 % spiring etter tre uker. Når de dyrkes i hager, vil plantene vare tre eller fire år. Planten er best dyrket frem av gartnere, for og selges som planter til glade blomster- og hage elskere. Det finnes også en del hybrider.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Drøbak er en tidligere kjøpstad, nå by på østsiden av Drøbaksundet. Drøbak er administrasjonssenteret i Frogn kommune i Akershus og hadde 13 628 innbyggere per 1. januar 2023.
At Drøbak skulle vokse til å bli et ladested og senere by skyldes ikke tilfeldigheter. Ved Husvik og Kaholmene var det god havn og på Sundbrygga oppstod det et fergested. I Drøbaksundet var fjorden på sitt smaleste og her kom man seg forholdsvis lett over fjorden. Drøbak havn holdt seg dessuten om vinteren isfri lenger enn havnene rundt Christiania. Da det å navigere store seilskip i trange farvann var vanskelig. Når fjorden frøs til is innenfor Drøbak ble varene transportert med hest og slede inn til Christiania. Derfor var Drøbak viktig.
Drøbak fikk kjøpstadsrettigheter 20. august 1842 og ble dermed en by, den eneste i Akershus på den tiden. I 1962 bestemte Schei-komiteen at Drøbak skulle opphøre som egen kommune og innlemmes i Frogn landkommune. Dermed hadde ikke Drøbak lenger bystatus i juridisk forstand. Drøbak fikk tilbake bystatusen i 2006, etter vedtak i kommunestyret.
Drøbak har masse historie, les «Blücher», og bybildet preges av pittoreske, gamle hus, mange av dem er påbygde stuer fra sent 1600-tall og fremover. I sentrum finnes mange kunstgallerier, blant annet Oslofjorden Kunstsenter. «Julenissens postkontor» er også en kjent turistattraksjon.
Som barn var jeg noen ganger i Drøbak. Som flere av dere vet så er jeg fra nordnorge, men om sommeren brukte jeg være på Nesodden hos familie der, og Nesodden og Drøbak er naboer. Den eneste kommunen Nesodden har landgrense til er Frogn, som den grenser til i sør. Tror ikke jeg har vært i Drøbak etter jeg var 15 år.
I starten av desember nevnte min fargerike medblogger «Frodith» Drøbak som et sted verdt å besøke på vinterstid og når det er jul. Selvsagt! Drøbak er jo en selvskreven juleby utfra manges uttalelser. «Julenissens postkontor» er jo her, og i det hele tatt. Så da foreslo jeg for snuppen min å ta en tur hit sammen. I privat bil kommer vi oss fra Drammen til Drøbak på 45 minutter, men siden vi ikke har bil så ble det 1 time og 40 minutter med tog og mellomstopp i Oslo. Men her er vi altså..
Vi kom hit tidlig i dag, måtte få dagslyset med oss for å kunne orientere oss litt, og det vi kom fram til var utrolig flott. Selvsagt besøkte vi Julehuset og Julenissens postkontor. Utrolig bra, da var stemningen lagt, blir ikke mer julestemning enn dette eller?! Joda..
Vi spiste lunsj (Angus Cheese og baconburger) på Guri Malla, kjempekoselig julete sted, trivelige folk og i det hele tatt. Vi hadde vindusbord ut mot torget, og det var som om vi hadde reist tilbake til barndoms tid uten dagens teknologi og fjas. Det var utrolig avslappende og helt magisk.
Solen gikk ned og hele byen begynte å glitre. ALT var pyntet i julelys. Glitre glitre glitre. Små juletrær i fleng festet på/langs husveggene, røde hjerter hang over gatene. Var innom noen gallerier, museum og akvariet. Men gatene var helt klart best, gir ikke dette julestemning så vet ikke jeg.
Man leser om, og jeg ser her på blogg også, andre bloggere som sitter alene og ikke synes julen er noe morsom. Jeg skulle ønske jeg kunne tatt dere med hit til Drøbak, men håper bildene mine og stemningen jeg forsøker formidle gir dere litt.
Hellige kaninmåne hva bilder jeg har knipset.. fra galleriene og denslags har jeg bevisst utelatt, og ellers har jeg bare måttet velge, kan ikke poste alle julebildene jeg har tatt i dag. Men dette er julestemning og magi, definitivt. Jeg kommer ikke til å glemme julen og torget i Drøbak med det første!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Læstadiusvalmue (Papaver laestadianum) er en valmue. Den er en flerårige urt med blekgule blomster som kan bli nesten 20 cm høy. Det er en sjelden plante som kun finnes på seks–sju lokaliteter i Nord-Norge og to i Nord-Sverige.
Den er avbildet i kommunevåpenet til Storfjord. Arten er oppkalt etter den svenske botanikeren og predikanten Lars Levi Læstadius. Den har av og til blitt regnet egen art, men de fleste regner den nå som en underart av islandsvalmue (Papaver radicatum). Den største forskjellen er kromosomantallet; læstadiusvalmue har 2n = 56, mens P. radicatum har 2n = 70 kromosomer.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Mjøndalen er et tettsted som som ble en del av Drammen kommune under kommunereformen i 2020. I 2017 viste tallene 8593 innbyggere da Mjøndalen var under Nedre Eiker kommune som nå ikke eksisterer mer.
Dette med kommunesammenslåinger, fylker som er slått sammen, endring av navn på kommuner og fylker har for min del bare vært en farse, og jeg har mistet fullstendig kontroll på hvor som er hva og hva som er hvor. Til eksempel husker jeg en artikkel i VG eller Dagbladet rett etter disse sammenslåingene, hvor det hadde skjedd en grusom bilulykke. I artikkelen stod det at ulykken skjedde i Viken. Intet mer. Da satt jeg der som et spørsmålstegn.
Anyways, nå er jeg i Mjøndalen som ligger på sørsiden av Drammenselva, 11 km vest for Drammen sentrum. Det ble ikke lengre reise i dag, for jeg må være hjemme igjen i god tid. Jeg er tillitsvalgt i borettslaget mitt på Fjell, og jeg har innkalt til husmøte i dag, eller egentlig bare «pizzafest» i et forsøk på å skape et hyggelig lag og samhold mellom naboene. Regnskapet viser nok penger igjen til en slik fest, så her blir det masse pizza, brus, kaffe og godterier. Jeg synes det er bedre å bruke opp budsjettet enn å la det forsvinne ut i ingenting.
Uansett, som sagt Mjøndalen er sørsiden av elva (der toget stopper) og nord for elva ligger det noe mindre tettstedet Krokstadelva, som danner sammenhengende tettbebyggelse med Mjøndalen, forbundet med Mjøndalsbrua.
Jeg har ikke vært mye i Mjøndalen/Krokstadelva, noen venner har bodd her midlertidig, sant at her bor noen bekjente og tidligere kolleger. For meg har dette alltid vært bare et veldig lite «sted» hvor ikke mye skjer. Det har også alltid vært en pågående konflikt mellom fotballentusiaster hvor Drammenserne støtter fotballaget Strømsgodset og Mjøndølingene støtter Mjøndalen IF. Derfor er det litt sånn at i Drammen er Mjøndalen «buuuu», og mjøndølinger likeså.. helt teit, fotball og fotballmiljøer er ikke min greie, bare bråk hele greia, og helt idiotisk at så mange mennesker løper rundt etter en ball..
Historie, kommunesammenslåinger og sport til side, i dag er jeg i Mjøndalen for å se etter julestemning. Snart 2 år siden jeg var her sist tror jeg, og kan egentlig ikke huske å ha vært her i juletider før, so here it goes… er det julestemning her?
Når man går av toget kan man se julebelysningen og juletreet utenfor Torgkvartalet, og det er ikke mange som disker opp med jul ved stasjonene, så dette var moro. Jeg bestemte meg for å gå over (drammenselvas verste) broen til Krokstadelva først bare for å se om der var litt jul der. Hadde ikke høye forhåpninger da jeg vet hvor lite Krokstadelva er. Men da jeg kom over broen og svingte til venstre så stod der et stort kjøpesenter, haha.. slik er det når en ikke kjører bil selv og såden, at Alti Buskerud var så nært Mjøndalen som bare noen få minutter har gått meg hus forbi.. plutselig ble Krokstadelva/Mjøndalen for meg en liten by..
Så i dag har jeg vært på shoppingsenter, og det var blitt skikkelig «fresht» siden sist jeg var der, for mer enn 15 år siden. Og gatene i Mjøndalen var ikke så verst de heller. Ikke et bilfritt sentrum, så ikke alt var like greit å ta bilder av. Men koselig nok i Mjøndalen, både grillhjørner, puber og kafeer, passelig pyntet med jul. En trivelig togstasjon med egen kafe. Jeg klager ikke på dette stedets julestemning, ikke i det hele tatt, kjøpte med meg riskrem og rødsaus derfra, nå kjenner jeg julen komme!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Sibirstjerne (Eurybia sibirica) er en blomst jeg leste om i går kveld etter å ha søkt på nettet om hva som Norges sjeldneste planter.
Sibirstjerne er en flerårig urt med krypende jordstengler og en dunhåret stengel. Bladene er egg- til lansettformede, og enkelte blader er sagtannete. Korgene sitter enkeltvis eller noen få sammen, og hver korg blir cirka 2,5 cm bred. Blomstene er fiolette og noen ganger inntil rødbrune. Denne planten kan bli opptil 20 cm høy og blomstrer fra midten av juli frem til midten av august.
I dag heter det seg at sibirstjerne kun ett sted i Norge, såvidt vi vet, og det er på Sakrisvollen på Røros ved Aursunden. Her ble den funnet av i 1897 som enda i dag er det eneste kjente voksested i Skandinavia denne er blitt sett. Den er kraftig truet av utrydning og står oppført på Norsk rødliste for arter.
Sibirstjerne står i fare for å dø ut på grunn av menneskets ødeleggelse av naturen, blant annet er årsaker oppdemming i forbindelse med vannkraft, jordbruk og så videre. Den er fredet flere ganger, og det er nå forbudt å plukke blomsten.
I 1970 heter det seg at det bare én plante igjen i Norge og grunneier der den blomsten stod var Jorunn Sakrisvoll. Hun tok på eget initiativ et ansvar for å redde sibirstjernen. Fra 1975 til 1988 økte antallet til over 750 stykker. Sakrisvoll ble derfor i 1984 tildelt Statens Naturvernråds hedersrose for sitt arbeid for å bevare denne sjeldne blomsten.
Sakrisvoll gjennomførte kunstig pollinering og fikk da opp mer spiredyktige frø på gården og hun plantet ut planter på stranda og tett ved gården. Dermed antas det at på hennes gård har det trolig vært rundt tusen planter hver sommer. Problemet er at alle er nok fra én mor, dermed antas den norske sibirstjerna å være svært genetisk utarmet.
De siste årene har det blitt meldt om en bestandstilbakegang på Sakrisvollen, på grunn av mindre omfattende skjøtsel og gjengroing med mose, samt det faktum at skjøtselen ble overtatt av Ringve botaniske hage.
Forekomsten ved Aursunden ligger meget langt fra de nærmeste kjente. Arten er nokså vanlig i Nord-Russland og til dels meget vanlig i Nord-Sibir og nordvestre Nord-Amerika. I disse områdene inntar den en rekke voksesteder, mest nær vassdrag, og er ofte et rent ugras.
Lokaliteten på Sakrisvollen er konstant påvirket negativt av vannstandsreguleringen, og plantene er derfor avhengig av konstant og intensiv skjøtsel for ikke å forsvinne. Forsøk på å utplante sibirstjerne andre steder på Røros og ellers i landet her, har til nå vært mislykket.
Trist som det er regnes i Norge nå (2021) denne arten som utdødd i naturen vår i henhold til IUCN-kriteriene (RE). Dette er en endring fra kritisk truet (CR) i forrige rødlistevurdering, som en tilpasning til reglene.
Sibirstjerne er Røros’ offisielle kommuneblomst.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Sande er en bygd i Holmestrand kommune i Vestfold. Sande var tidligere en egen kommune, men ble slått sammen med Holmestrand i 2020 og ble da en del av nye Holmestrand kommune. Sande grenser i nord til Drammen, i øst til Svelvik (Minnedag i Svelvik) hvor snuppen min er fra og hvor vi begge har bodd, og i sør og vest til byen Holmestrand. Her er gjort tallrike funn fra forhistorisk tid, blant annet fra Nøstvetkulturen i steinalderen.
Sande i dag har 2 342 innbyggere per 1. januar 2023, som tidligere egen kommune var befolkningen 10 000 mennesker her. Andre tettsteder i Sande er Galleberg, Klevjerhagen og Selvik.
Funn fra steinalderen tyder på at bosetningen i området er opptil 6000–7000 år gammel. Bygda het tidligere Angr (‘fjord’), men fikk senere navn etter prestegården som het Sandvin (‘sandeng’). Flere steder er det registrert gravrøyser, gravhauger og bygdeborger. Det er gjort omkring 400 oldfunn i Sande. Helleristningene på Sjøl er det eneste kjente ristningsfelt fra bronsealderen mellom Bærum og Sandefjord.
Sande kirke er en steinkirke fra høymiddelalderen. Kirken, som ble bygd på 1100-tallet, ble gjenreist etter en brann i 1783. Den er blant de ca. 360 kirkene i landet hvor det ble holdt valg til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Sande gamle prestegård er fredet.
Sande er også et sted jeg har vært en del. Opp gjennom årene har det blitt en del festligheter, reist på ferieturer til blant annet Tyskland og Tyrkia sammen med venner som bor her. Vanket i flere år sammen Laila og familien Blokkhus, kjent for bandet Plumbo. Det har vært intimkonserter, middager og fest hjemme hos dem, og de passet jentene våre noen ganger når vi var ute og reiste.
Sande ligger sentralt ved jernbanen, fra Drammen togstasjon til Sande stasjon tar det 11 minutter. Historie og minner til side, lenge siden jeg har vært i Sande nå, og i dag har jeg vært her for å sjekke julen i Sande. Er det julestemning her?
Et veldig lite og ryddig sentrum, de har juletreet sitt, noen små «hytter» med julelys, og litt til her og der. Sande har sin sjarm, minus for å ikke ha stjerne på juletreet. Et stort pluss for at alle leilighetsbeboerne i sentrum har pyntet ned julelys pluss pluss, på balkongene sine. Det er ikke som hvor jeg bor, hvor flertallet ikke pynter til jul. Men nå er jo dette «upper class» Sande, tilhørende Holmestrand, og ikke «ghetto» Fjell, tilhørende Drammen, lol..
På denne turen var jeg innom Sande Kirke hehe, og et rockeband hadde øvelse, haha.. jeg kom i snakk med kirketjeneren her, sånn typ 15 år eldre enn meg, som komplimenterte klærne mine og alt ved meg, haha.. var han på sjekkern tro?? Neida, men han var veldig hyggelig og vi pratet lenge. Folk er veldig hyggelig her, det merker man godt på «stripen» fra Drammen til og med Larvik.
Når man ferdes i området her så kan man gjerne stoppe en time i Sande, som sagt de er hyggelige her, «alt» er rett ved togstasjonen, et lite kjøpesenter, og på Meny kan man kjøpe Gastromat potetgull, som eneste sted i landet. At jeg i dag har fått kjøpt med meg to poser er litt morsomt, dette spesielle krydderet fra Sande er nostalgisk, da dette var mitt favorittkrydder som barn, og jeg enda bruker det til fiskeboller i hvitsaus, kylling- og hønsefrikassé og så videre. Så nå blir det gastromat-potetgull (Gastrogull) til jul, det blir første gang jeg får smakt dette, og dét gir meg julestemning!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Rotterompe, Regndråpepeperomia eller Regndråpeplante (Peperomia polybotrya) er en flerårig planteart i slekten Peperomia. Den er hjemmehørende i Colombia, Ecuador og Peru.
Jeg våknet i dag til tåke og regn, det er snart jul og de siste dagene har jeg skrevet om planter relatert til julen. Planter som «Amaryllis», «Julerose», «Kristtorn», Misteltein» og den mer eksotiske «Mørk rød julerose». Men med været i dag så fant jeg det passende å skrive om plante relatert til regnet. Jeg søkte på regn + blomst og da dukket denne regndråpeplanten opp.
Denne vokser i en liten trelignende form, og blir 30 til 40 cm høy, med bladstilker som danner «grener» som ender i store saftige og blanke dråpeformede peltablader (bladstilk festet i midten). Den anses som enkel å dyrke som stueplante. Blomstene fremstår som grønnhvite slanke pigger, små rottehaler, et sted leste jeg «blomster som ligner grønntuppede musehaler» som vokser i klynger fra toppen av stilken.
Rotterompe, er en populær potteplante kjent for sine kompakte vekstvaner og dekorative, kjøttfulle blader. Den er elsket for sitt interessante bladverk og lave vedlikeholdsbehov. Den trives best i sterkt, indirekte lys. Den kan også tilpasse seg lavere lysforhold, men vil vokse saktere. La jorden tørke ut mellom hver vanning. Planten lagrer vann i bladene sine, så den tåler en viss grad av tørke. Gjødsle lett en gang i måneden på våren og sommeren med en balansert, flytende plantegjødsel.
Det er en kompakt plante som sjelden blir høyere enn 40 cm. Vann når de øverste 3-4 cm av jorda blir tørr. Tørk av bladene med en fuktig klut for å holde dem rene, og de får puste.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Porsgrunn er en by og en kommune i Grenland i Telemark fylke. Kommunen omfatter de tidligere bykommunene Brevik, Porsgrunn og Eidanger. Porsgrunn grenser i nord til Skien og Siljan, i øst mot Larvik i Vestfold, og i vest mot Bamble. Befolkningen består av 37 000 mennesker, men i selve bykjernen bor det rundt 13 000 innbyggere. Porsgrunn by ligger ved utløpet av Telemarksvassdraget og er en viktig industriby.
En dobbeltsporet jernbane mellom Porsgrunn og Larvik sto ferdig i 2018. Det jobbes med en sammenkopling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen via Grenlandsbanen. En slik sammenkopling vil gjøre Porsgrunn til ett av Østlandets viktigste knutepunkter. I middelalderen var Porgrunn et sumpområde hvor pors-planten (Myrica gale) vokste villig, og planten ble sanket her av nonnene fra Gimsøy kloster. Det er overveiende sannsynlig at disse ga det navnet til stedet som ordrett betyr «grunn hvor det vokser pors». I 1807 fikk Porsgrunn kjøpstadsrettigheter, og i 1842 ble den egen bykommune.
Porsgrunn huser en årlig teaterfestival – Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival – med skuespillere og gjøglere fra hele verden en uke i juni, en leser fra Skien anbefalte meg en gang å dra på denne teaterfestivalen, men det har ikke blitt slik. Kommunen feirer også årlig Barnas Dag, med kostymeparade, tivoli, leker og underholdning.
Men hvordan er det med jul og julestemning i Porsgrunn? Jeg mener, når byen er kjent for å gjennomføre en hel uke med internasjonal teaterfestival, og det faktum at de legger ekstra vekt på Barnas Dag, så må jo julen være en gledelig tid for Porsgrunn da julen kan relateres både til teater mtp nisser, alver osv, og Barnas dag..
Men nei, jeg kom ikke i julestemning i Porgrunn. Jeg aner ikke hvordan de tenker i denne byen. Rett ved togstasjonen er en nydelig liten park hvor det vokser naturlig små grantrær, og det hadde ikke kostet kommunen noe å slenge på litt julelys der og få opp julestemningen, men nei. Når en kommet til Porsgrunn må en spørre hvilken retning en må gå for å finne jul, og det gjorde jeg, jeg spurte.
Det er virkelig ikke julestemning å hente når byens «Thaimassasje» tiltrekker seg mer oppmerksomhet enn julepynten gjør. Dét skal de ha disse thaimassørene og «aromaterapeutene», der var fargede julelys i alle vinduer – men jeg tror ikke det var for julens del – de lysene er nok der året rundt, haha..
Porrsgrunn ble for ryddig og ordentlig. Helt sterilt, kjedelig faktisk. Et sted som bare er for de som ikke har bedre sted å være. De spisestedene jeg så var helt tomme, med unntak av hos bymisjonen, og et sted til, et kebab/hamburgersted, der var det folk. Men da jeg gikk inn så snudde jeg like fort, denslags oppførsel orker jeg bare ikke. Jeg forsøkte få meg en pølse eller noe varmmat på togstasjonen istedetfor, men de hadde ikke. Skulle stenge.Det lille snevet av julestemning jeg kunne fått var av juletreet utenfor rådhuset. Det var liksom ingenting galt med det. Ordinært og flott, helt greit, men stjerne på toppen gir alltid pluss. Beklager, Skien og Porsgrunn er ikke byer for meg. Null personlighet! Det jeg likte best var de 6 trærne som var pyntet med lys i forskjellige farger, lys og farger gir julestemning. Dere burde kjøre på med mer av dette til neste år!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Kristtorn (Ilex aquifolium) er en av 600 arter i familien kristtornfamilien. Dette er Norges eneste eviggrønne løvtre, og vokser som underskog på fuktig, ikke sur skogbunn i Vest- og Sør-Europa, Nordvestafrika og Sørvestasia.
Under et besøk på et kjøpesenter i Vestfold var det pyntet mye med Kristtorn og jeg overhørte noen av kjøpesenterets ansatte omtale Kristtorn som Misteltein. Da slo det meg hvor lite folk faktisk vet, ikke bare om forskjell på Kristtorn og Misteltein som har helt forskjellig bladverk, men også helt forskjellige bær. Misteltein har i hovedsak hvite bær, Kristtorn er i hovedsak rød.
Kristtorn var i sin tid kjent som en plante med magiske egenskaper og ble brukt av europeiske druider. Kristtorn er, og har alltid vært, populær som julepynt, spesielt i dekorasjoner og kranser. Kristtorn ble før også brukt som juletre og som erstatning for palmeblader når en skulle pynte kirkene til påske. Misteltein har aldri erstattet juletrær, men blir derimot hengt i taket etter en romantisk kyssetradisjon. Man kysser under mistelteinen.
Vårt navn på Kristtorn kommer fra tysk og spiller på assosiasjoner til tornekronen Jesus bar på vei til Golgata. I legenden heter det at bærene egentlig var hvite, men ble farget av Jesu blod. I en annen legende er kristtorn den brennende busken som Moses så Gud på Sinaifjellet, de røde bærene representerer flammene.
Kristtorn er et typisk varmekrevende treslag og i Norge vokser kristtorn langs kysten fra Kragerø til Smøla. Treet vokser opp til 15 cm hvert år og kan bli opp til 10 m høyt og 40-80cm i diameter på solvarme, lune steder med næringsrik, løs og dyp moldjord. Kristtorn tåler skygge og vokser spredt i furuskoger og edelløvskoger, men blomstring og bærsetting skjer bare når lyset slipper til. Treet tåler saltpåvirkning og finnes ofte i strandkratt.
Bladene sitter på i opptil 5–8 år, er 5-8 cm lange og 4-5 cm brede. Dypgrønne på oversiden og litt lysere under, stive, tykke og læraktige, og har skarpe torner i bladkanten.
Blomstene er hvite med fire kronblader eller støvbærere og sitter i bladhjørnene. Hannblomstene i knipper og hunnblomstene 1–3 sammen. Hann- og hunnblomster utvikles på hvert sitt tre. På blomstrende grener mangler ofte tornene unntatt i spissen.
Frukten er et rødt kulerunde bær med lav giftighet, men kan gi kvalme, oppkast og diaré hvis de spises av mennesker. Bærene er 6-10 mm diameter og inneholder fire frø. Frøene spirer om våren, men ikke før de har ligget 2–3 år i jorden.
Barken er opprinnelig grønn på nye skudd, men blir grå til lysebrun ettersom den vokser. Veden er hvit med et svakt grønnlig skjær, kan påvirket av fuktighet og luft anta an blålig farge.
Bærene er føde for trostefugler og blir lettere fordøyelig etter flere omganger med frost og opptining. Buskene gir vintertid med sine grønne piggete blader vern for småfugler mot rovfugl. Enkelte sommerfugllarver lever spesielt på kristtorn.
I andre deler av verden har planten delvis naturmedisinsk bruk som helsebringende te. Bladene inneholder nokså mye koffein og andre stimulerende stoffer. Planten brukes også som brekkmiddel.
Les mer om denne busken og dyrking i Planteportalen: «Kristtorn».
Kommuneblomst for Lyngdal. Kommuneblomst og kommunevåpen for Stord kommune.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
