Sammen med et vennepar dro snuppen min og jeg ut på byen ved midnatt. Vi hadde hatt det hyggelig her hjemme på balkongen noen timer, mellom praktspragler og ynder, under varmelampen, med spekemat, snacks, chillidip, musikk og drinker.

Det er jo blitt en stund siden vi har vært på byen, og det er jo greit å kunne ta seg en tur når muligheten er her. Da fjottolfene stengte ned landet så savnet jeg det så inderlig, så det er deilig å ha muligheten. Og vi vet jo ikke, plutselig er det stopp igjen. Her i byen har det vært nedstenging og konkurser av flere utesteder, de beste plassene er borte. I natt dro vi på et nyåpnet utested. Et sted hvis konsept er flere avdelinger, spill, karaoke og så videre. Et stort sted. Der var stort sett bare yngre mennesker, vi satte oss der.

Jeg gikk i baren og bestilte meg en Aperol Spritzer og ble litt måpende stående å se på bartenderen som tok frem et XL vinglass hvor han fylte opp klokken til randen, det uten å bruke målebeger. Kan trygt si at jeg fikk mer enn en dobbel drink. Jeg ble stor i øynene, whuuut liksom. Største Aperolen jeg har fått på byen. Han rakte den over til meg, «denne spanderer jeg» sa han. Kjekk ung herreman. Jeg bare «hæ»? «Siden du er god kompis med moren min», svarte han. Hellige kaninmåne disse barna vokser til altså, og påminner meg at jeg ikke er den alderen jeg føler meg. Men kjempehyggelig var det, og da blir det liksom duket for god stemning med en gang.

Tilbake til bordet dukket det etterhvert en ung dame og et gjeng gutter rundt oss. Hyggelige dem da, men en underlig samtale ble til. De komplimenterte jakken min. Og selvfølgelig dét var jo hyggelig. Det er hver gang jeg har denne jakka på meg så blir den bemerket. Ble stoppet på bruen på vei til dette utestedet av noen som komplimerte jakken, og enda flere underveis. Det er en svart og hvit pelsjakke, juksepels da vel og merke. Svart på den ene halvdelen, hvit på den andre. Som håret til Cruella de Vil. Cruella blir alltid nevnt.

Anyways, tilbake til denne gjengen. De spør meg om hvorfor jeg har kjøpt meg og kledde meg i en så kul jakke. Altså, er ikke det et underlig spørsmål? Jeg syntes det var et underlig spørsmål. Jeg har alltid liksom tatt på meg, (i mine øyne) litt kulere klær når jeg skal på byen. Det har alltid vært en greie. Man bruker jo det sant? Man sminker seg, har på seg antrekk man ikke bruker ellers. Ikke joggesko eller tursko, heller pensko eller sådan. Kall det hva du vil. I hele mitt liv har det vært vanlig i alle kretser og miljøer jeg har bevandret. Ikke på de bruneste pubene såklart, men på dansesteder og sådan. Sant?

Jeg måtte spørre. Ehh.. hvorfor skulle jeg ikke kjøpe å ha på meg en kul jakke jeg liker? «Det er jo litt rart da» var svaret. Altså, jeg skjønte ikke. Kunne dem ikke bare si hva greia var. Jeg ble jo så forundret og måtte jo bare få ut av dem hva de egentlig mente. De mente at jakken var dritkul, men skjønte ikke at jeg turte bruke den. Jeg igjen bare, «hæ»? Turte? Hvorfor skulle man ikke tørre å ha på seg en kul jakke man liker. Skal man kjøpe og kle seg i klær man ikke liker? Det var vel her jeg innså at alle disse guttene var omentrent helt like. Altså mørk grå skjorte kneppet hele veien, til og med øverste knappen. Slik skal ikke jeg begraves engang!!

Saken var, og dette var de enstemming om, at man burde ikke kle seg slik at man skiller seg ut. Man skal ikke tiltrekke seg oppmerksomhet. Det er negativt. Man skal «blende» inn. Ikke legges merke til, man bør holde seg anonym på byen, passe inn. Det kan bli bråk av å skille seg ut.

Dette er jo bare triste greier. Derfor så denne gjengen ut som uniformerte pappagutter fra en kostskole i utlandet eller noe. Hjelpe meg. Jeg har alltid likt å skille meg ut, finne klær som ingen andre går med. Litt mørk, punk, kjeder, krusifiks og sådan. Det er meg, jeg er komfortabel sånn. Jeg har aldri hele mitt liv sett noen andre som har nettopp denne jakken jeg hadde på meg i går. Jeg simpelthen elsker det, hadde jeg kledd meg som disse guttene hadde jeg følt meg grå, de var grå, når man føler seg grå så er ikke det noe moro. Depressivt vil jeg si. Jeg vil heller føle meg litt utfrika punk klar for ordentlig natteliv. Glad, livete og klar for hva livet har å by på.

Jeg sliter når jeg er på klesbutikker her til lands, de aller fleste er dønn kjedelige. Jeg må lete for å finne noe som er meg, virkelig lete. Jeg har påpekt til snuppen min at jeg synes det bare blir verre og verre. Ensfargede kjedelige plagg, masse grått og beige. Helt dødt liksom. Zombiebutikker. Dameavdelingene er kulere. I sommer kjøpte jeg meg en kjole. Den var svart da, men den ga statement kan jeg love dere.

Nå skal alle være like, en skal blende inn, ikke stikke seg ut, det kan det bli bråk av. Slik er det blitt. En må passe seg. Dette er ikke bra for den psykiske helsa, pusete og stakkarslig. Jeg nekter å være med på dette, så nå kan dere bare gjette hva jeg kler meg i neste gang jeg skal ut!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#cruella #cruelladevil #joanjett #iloverocknroll #bunny #bunnytrash