Første gang jeg var i Tyrkia var jeg 19 år. Det var to uker i Cesme, vestkysten av landet, en turistby 85 km vest for Izmir. Det var en fantastisk tur der jeg møtte mange hyggelige mennesker i tillegg til litt festing og det typiske solferie-livet.
Etter det gikk det mange år til neste Tyrkiatur, men det var ikke før jeg var på en familiereise til Alanya i 2006 at jeg ‘forelsket’ meg. Og siden den gang har det blitt mange turer. Alanya er et sted jeg alltid vil komme tilbake til.
I 2007 ble jeg sammen med min nåværende. Snuppen min. Vår første reise ut i verden, ut av Scandinavia ble til Kreta. Analipsi. Det ble også en fantastisk tur, som Cesme, vi koste oss hele tiden, fikk nye venner, og vi reiste rundt på øya og fikk med oss det meste.
Etterhvert begynte jeg å lengte til Alanya, den følelsen jeg fikk når jeg var der. Jeg fortalte snuppen min om Alanya, og han ville ikke tro at det skulle være så bra å være der. Jeg overtalte han, og spanderte turen. Resten kan en tenke seg til. Han forelsket seg, som meg, i Alanya. Det har blitt mange turer. Vi er to stykker som bor i ‘slummen’ i Drammen, langt fra velstående. Men viljen har gitt oss mange turer til ‘byen vår’. Et par ganger i året noen ganger. Sist så var det snuppen min som spanderte på meg. Hehe..
Vi finner alltid på noe nytt når vi er der, i tillegg til å besøke det faste vante. Vi har fått gode venner hjemme i Norge med det felles at vi elsker Alanya, og vi har fått gode venner som bor der nede. Norske, kurdere og tyrkere.
Vi har også bekjente som bruker å være i områder rundt Alanya. Som Oba og Side. Hele tiden er livet i full bevegelse når vi er på ferie der nede, og når vi drar hjem til Norge ser vi allerede frem til neste gang.
Det er veldig trist at det er blitt som det er blitt nå. Mediepropaganda, reisebyråer og uvitende etterapere som ødelegger turismen til Alanya. Turismen er en stor del av levebrødet. Jeg satt hjemme i Norge i fjor og fikk med meg gjennom media at der var store demonstrasjoner og branner i byen. Men vi reiste likevel. Og joda der hadde vært demonstrasjoner, men de var betydelig mindre enn vi ble opplyst om. Og flere av stedene som liksom skulle vært brent til grunne stod der i full virksomhet.
En kan ikke leve i frykt for terror, da nekter en seg selv å være fri, nekter seg selv å nyte livet, nekter seg å være der en ønsker å være. En vet aldri hvor det smeller neste gang. Som jeg kommer på nå mens jeg skriver så smalt det (terror) i 2016 i Nigeria, Irak, Elfenbenkysten, Jemen, Belgia, Pakistan og Frankrike. Året før smalt det bla flere ganger i i Frankrike, og det smalt i nabolandet vårt Danmark. I 2011 smalt det hjemme i Norge.
Nedgangen i turisme til Tyrkia har fallt enormt. Ihvertfall i følge media. Og reisebyråer kansellerer charterturer. Likevel hører jeg også om fulle fly nedover. Jeg føler en slags propaganda er på gang.
Vi svikter aldri Alanya.
Vi skulle egentlig reise nå kommende mai med Ving. Dem kansellerte pga få reisende. Jeg klagde da jeg syntes det var tidlig å kansellere. Vi fikk 500 kr i kompensasjon pr pers hos selskapet hvis vi bestilte en annen reise hos dem. Foreldrene mine fra nordnorge skulle være med denne gang, og hadde kjøpt og betalt innenlandsreisen. Så på grunn av det, og at det beste for oss er charter (av flere årsaker) så blir det Kreta-tur akkurat samme tidsrom som vi egentlig skulle til Alanya. Og det er vel en mening med det siden det nå er 10 år siden vår første tur sammen. Snuppen min og meg. Nettopp til Kreta.
Men følte oss litt lurt av Ving og deres kompensasjon. Et par dager etter vi fikk booket om, så solgte dem charterreiser med 1000 kr rabatt pr par. Så den endelige prisen for oss ble 1500 kr MER for ferien, pr par. Men men..
Neste tur blir til Alanya uansett. Uten mine foreldre så kan vi bestille fly for seg og hotell for seg, leie privat, eller hva som helst.. tilbake til Alanya kommer vi!!
Sees 🙂 🙂 🙂
Med på bildene utenom meg og snuppen min: Laila Merete Brox, Roja Evin, Suzan Gündüz og Selim Yalman.
Følg BunnyTrash på MeWe: Link!! Følg BunnyTrash på Facebook: Link!!
Med sotede øyne og svulmende lepper ønsker Roja sine følgere i sosiale medier en god dag fra en bar i den tyrkiske badebyen, Alanya. Hun kjenner de lange blikkene fra felles landsmenn idet hun hever rødvinsglasset til en skål.
– De ser meg og tror jeg bare er en dum 40-åring som ikke vet om annet enn det frie, europeiske livet, sier Roja.
– Men de aner ingen ting om hvilket liv jeg har levd.
Hun har for lengst kastet den svarte niqaben som bare viste øynene. Den er erstattet med miniskjørt, dyp utringning og ettersittende skinnjakke. For Rojas foreldre fremstår det nedverdigende. For noen fremstår det selvopptatt og falskt. For Roja er det bare frihet. Full frihet — fra det som en gang var.
Den turistifiserte stranden i Alanya er et yndet sted både for rekreasjon, sosialisering og photoshoots til sosiale medier for den utradisjonelle barnebruden.
Da hun prøver å ta livet sitt for første gang er hun bare 11 år.
Jeg var en rebell allerede da. Faren min tok meg inn på badet og slo meg med en lenke, forteller Roja, som den gang het Fatima — oppkalt etter Profetens favorittkone.
Dødsangsten sitter fortsatt i kroppen.
Hele kroppen min ble lilla. Jeg var livredd for at han skulle drepe meg. Samtidig orket jeg ikke tanken på å leve én dag til.
Bare fire meter skiller henne fra døden der hun står på taket. Hun gjør seg klar til å la den mørke stillheten omfavne henne helt da noen skriker. Det er lillesøsteren, Dicle. Fatima overlever, men uskylden i henne dør den kvelden.
Roja som liten jente i Alanya sammen med to av sine søsken. — Jeg hadde ingen barndom. Derfor lever jeg barndommen nå, sier 45-åringen.
– Jeg skalv over hele meg, sier Roja.
Stemmen er rolig og myndig. De kullsorte øynene viker ikke fra kameraet når hun minnes en av de verste dagene i hennes liv; bryllupsdagen.
En hvit niqab skjuler blåmerkene den 13 år gamle bruden har fått ukene før bryllupet. Ringen på fingeren viser forpliktelsen til en fetter hun aldri har møtt. Det eneste hun vet er at han er åtte år eldre enn henne og bor på andre siden av landet — i de øst-tyrkiske fjellene.
12 år gamle Roja på jobb som juice-selger, ganske nøyaktig ett år før hun står brud, langt borte fra multikulturelle Alanya.
Hele 1 av 3 ekteskap i Tyrkia involverer mindreårige, ifølge den tyrkiske helse- og befolknings undersøkelsen fra 2014. Mørketallene er trolig store, siden mange gjør som Fatimas familie og gjennomfører seremonien men en uoffisiell imam til stede, uten å søke myndighetene først.
– Jeg var sikker på at noen kom til å voldta meg hvis de så hvor redd jeg var, sier barnebruden, som fortsatt er gift med sin mann i dag, 31 år senere.
– Det jeg skal fortelle nå må du fortelle til alle du kan, ber Roja, som sammenligner forholdene i lokalsamfunnet hun kom til med Den islamske stat (IS).
Folk må vite hva som foregår bak de lukkede dørene også.
Roja (øverst til venstre) som 14-åring sammen med syv av sine 24 søsken. Kvinnen nede i midten er brorens kone. Hennes tre søstre i bakre rekke har alle engasjert seg politisk for kurdiske og kvinners rettigheter. En av dem er fengslet med kontaktforbud, den andre ble drept i krigen på 80-tallet.
Døren lukker seg bak 13 år gamle Fatima og hennes ektemann denne bryllupsnatten. Nå er det bare dem to.
– Hele tiden gråt jeg. Jeg var livredd, forteller Roja.
Han spør ikke om blåmerkene, men Fatima lovet allerede som 13-åring at en dag skal hun fortelle alt, også til dem som ikke vil høre.
De låste meg inne på rommet og banket meg da jeg nektet å gifte meg.
“Far slo hardest av alle. Det gjorde han alltid.
Det blir en bratt læringskurve for den 13 år gamle kona. Den samme jenta som brukte ettermiddagene på å gå barføtt i den varme Alanya-sanden og selge juice til turister står nå med hakke i den i den iskalde fjelljorden, iført heldekkende hijab.
– Jeg kunne ikke lage brød en gang. Svigerfamilien min var helt forferdet, smiler Roja og rister på hodet.
Alt husarbeid må gjøres for hånd. Elektrisitet og innlagt vann finnes ikke i mils omkrets. Musikken blir Fatimas flukt.
En av 12 år gamle Rojas favorittsanger. Opus´Life is life herjer hitlistene og Alanyas strender på 80-tallet, og blir med Roja helt opp og inn i de østtyrkiske fjellene.
Jan Jacobsen og blogger Roger Endre (bunnytrash) bakerst. Laila Merete Brox foran med Suzan til venstre og Roja til høyre.
De engelske popsangene hun nynner på tar henne med tilbake til den varme sanden i Alanya. Svigerforeldrene mener hun gjør skam på hele familien med disse sangene. I det lille lokalsamfunnet føler hun fremmedes blikk i nakken.
– Svigerforeldrene mine ville kontrollere alt jeg og mannen min gjorde, hva vi spiste, hva vi drakk, hva jeg hadde på meg, hvilken musikk jeg skulle like…. Alt, sier Roja.
– De andre folkene der oppe pekte og lo når de hørte meg synge. Det var ekkelt, men jeg bare fortsatte.
For Fatimas unge ektemann begynner det å bli ubehagelig.
Familien er nå alvorlig bekymret over at han ikke har mer kontroll over denne innflytter-jenta som snart skal gi ham en sønn.
“Han visste han aldri kunne overtale meg til å bli som dem. Derfor brukte han andre metoder, sier Roja.
I følge en rapport fra det tyrkiske familiedepartementet oppgir fire av ti kvinner i Tyrkia å ha blitt fysisk eller seksuelt misbrukt i løpet av livet.
Gravide Fatima begynner å smugrøyke for å lette på trykket.
– Han tok meg på fersken. Flere ganger. For å straffe meg stumpet han sigaretten på huden min, sier Roja og viser fram brennmerker på brystet og magen.
Stemmen er fortsatt like myndig. Blikket like fast.
Fatima kommer seg på bena igjen og føder sin førstefødte, Selim, 14 år gammel. Graviditeten er en enorm påkjenning en fødsel er for den unge kroppen hennes. I følge er svangerskap og fødsel den vanligste dødsårsaken blant tyrkiske kvinner i alderen 15–19 år.
– Det føltes bare som en dukkebaby, sier Roja.
Først nå viker hun med blikket. Det blir stille. Hun lar mobilkameraet filme opp i taket mens hun forteller videre.
“Jeg var bare et barn som fikk ansvar for et barn. Det var ingen morsfølelse der.
I mens er mannen i militæret. Det gir den unge moren frihet til å tøye grensene. Mer enn noen gang føler Roja hun må stå for prinsippene sine for å unngå at sønnen ender opp som faren.
– Jeg sa til svigerforeldrene mine at jeg hatet niqaben. Virkelig hatet den. De sa jeg måtte ha den på, men jeg nektet.
Tre måneder senere går ektemannen med på å flytte tilbake til Alanya. Fatima selger gifteringen for å finansiere en ny framtid for den lille familien.
Den heldekkende niqaben ligger igjen i de øst-tyrkiske fjellene.
Siirt, den kurdiske landsbyen mellom de østtyrkiske fjellene hvor barnebruden Roja levde de første årene som gift. FOTO: Cityprictures.net
I skjul fra foreldrene, tilbake i hjembyen, begynner Fatima å lese aviser og revolusjonære bøker av revolusjonære kurdiske feminister. Når hun er ferdig brenner hun dem, i frykt både for myndighetene og familien.
– Kontrollbehovet til foreldrene mine var like stort som mine svigerforeldres. De trodde de kunne bruke mannen min til å banke fornuft i meg, men det gjorde meg sikrere på at jeg hadde rett, sier Roja.
17 år gamle Roja og faren.
For å få rå til å flytte ut fra foreldene hennes søker hun jobb, men uten hijab blir hun avvist hver eneste plass hun søker.
– Jeg kom til at det var bedre å tjene mine egne penger med hijab på enn å være avhengig av mannen min uten hijab.
Slik går det til at Roja går på jobb med hijab og kaster den så snart hun forlater jobben. Folk hvisker og tisker i Alanya også, men nå har Fatima de kurdiske feministene og barna til å inspirere seg. Hun er nå 18 år og trebarnsmor.
– Når foreldrene mine innså at de verken kunne kontrollere meg eller mannen min begynte de på barna mine.
Det er dråpen som får begeret til å flyte over for Fatima.
For andre gang pakker familien på fem sakene og flytter fra foreldre og svigerforeldre, til andre siden av Alanya.
Først da fant jeg meg selv, sier Roja.
— Naturen har alltid vært terapi for meg, sier Roja, som ofte deler bilder av seg selv med Alanya i bakgrunnen for å lokke de mange turistene som har vendt et terrorrammet Tyrkia ryggen de siste par årene.
For å markere starten på et nytt liv bytter Fatima navn til Roja, som betyr «solskinnsdager» på kurdisk.
– Jeg ville vise at jeg ikke aksepterte uten videre flertallets tradisjoner og regler. Jeg tenkte at også jeg kan forandre kvinnerollen. Jeg tok av meg hijaben.
Roja snakker med kvinner i slekten og nabolaget for å gi dem trygghet til å gå sin egen vei. De samme verdiene ønsker hun også å gi sine egne barn. Etter hvert som de vokser opp legger Roja til rette for at de kommer i kontakt med vestlige turister. Hun inviterer fremmede turister med hjem, drar med barna på stranda og skaffer dem arbeid i turistindustrien.
“Tanken på at barna skal aldri gå gjennom det jeg har vært gjennom har hjulpet meg å holde ut, både i ekteskapet, og overfor familie og lokalsamfunn.
Eldstesønnen startet turistbutikken Nordic Shop, hvor hele familien jobber. Datteren Suzan har i studert turisme og vært på utveksling i Latvia. Den ultimate triumfen var da eldstesønnen og hans nederlandske kone ga henne et barnebarn, som får vokse opp i Nederland.
Roja med dattaren Suzan, den nederlandske svigerdatteren Aniice og sønnene Selim og Çağdaş, hvis navn betyr “samtid”.
– Da jeg så henne for første gang var det noe som skjedde, sier hun.
– Jeg gråt, men denne gangen var det av glede. Jeg kjente meg som en mor, ikke en mormor. Jeg skjønte med en gang at det var denne følelsen jeg skulle hatt overfor mine egne babyer.
Instagram-kontoen hennes levner liten tvil om at vi har med en stolt mormor å gjøre. I skrivende stund har hun postet fire bilder av barnebarnet bare de siste timene.
Roja og datteren Suzan skyper med eldstesønnen Selim og barebarnet i Nederland.
Den unge mormoren tørker raskt bort en tåre fra øyekroken, trekker pusten dypt og smiler.
– Morsfølelsen. Ingen ord i verden kan beskrive den følelsen.
– Hvilke råd vil du gi henne og alle andre jenter med livet foran seg?
Ikke la samfunnet eller flertallet legge rammene for livet ditt, kommer det kontant fra barnebruden.
– Jeg lever ungdomstiden min nå og nyter kunne å lytte til musikk, danse, shoppe og lese meg opp på vitenskap, filosofi og politikk uten at noen stopper meg, sier Roja, som føler seg mer som en vennine enn mor for datteren Suzan.
Engasjementet hennes er nå så kjent i Alanya at hun er blitt bedt om å stille til valg for et sentralt politisk verv i for et progressivt kurdisk parti, men hun avslo.
«Mennesker som uttrykker politisk uenighet, spesielt i forbindelse med kurdiske saker, blir utsatt for utstrakt bruk av trusler om vold og straffeforfølging i Tyrkia», heter det i Amnesty Internationals årlige rapport for 2016/2017. Men å tie er intet alternativ for Roja, som oppfordrer alle til å dele historien hennes.
Jeg vil si til alle kvinner, uansett hvor dere bor i verden — unge som gamle: ikke aksepter noe bare fordi religionen din sier det, tenk deg om først og implementer det som hjelper deg å være sterk, fri og kjærlig.
-Dyr, barn og natur får frem det beste i mennesker, men da må det ikke påtvinges utenfra, mener Roja.
Fetteren Faisal, som har sittet ved hennes side hele tiden, nikker stolt og bryter inn.
– Familien min så på Fru Roja som djevelen før. Nå er det mange av oss som ser på henne som en helt, sier han.
Hun startet en revolusjon for kvinners rettigheter i vår familie, og jeg føler på meg at det er bare starten.
Idéen om en internasjonal kvinnedag ble lansert i begynnelsen av forrige århundre i sammenheng med kvinners kamp for stemmerett og kvinnelige fagforeningers kamp for rettigheter.
I Norge ble den internasjonale kvinnedagen feiret første gang i 1915. Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet avholdt et folkemøte for fred denne dagen. Men den regelmessige, offisielle feiringen kom først i gang etter annen verdenskrig.
Dagen hadde sin storhetstid på 1970-tallet, og spesielt i 1978 da over 20 000 kvinner og menn gikk i tog over hele landet. Etter dette sank oppslutningen. Men i 2014 ble det rekordstor oppslutning på bakgrunn av abortloven.
Hovedparolen i 2014 var «Forsvar abortloven – nei til reservasjonsretten». Bakgrunnen for oppslutningen var i hovedsak motstanden mot regjeringens planer om å innføre reservasjonsrett for leger i abortspørsmål.
Jeg ser årsaken til kvinnedagen, og jeg ser kvinners kamp. Men i dag er dagen mest feiret for å hedre kvinnen. Med tanke på like rettigheter, likestilling osv så synes jeg det skulle vært en dag for å hedre menn også. Der det kommer fram hva samfunnet ønsker av en mann, fremme gode forbilder, kanskje kåre “årets mann”. Ved fremstilling av hva vi mener er gode rollemodeller kan mange menn bli en bedre utgave.
Nei til drittsekker, ja til dagen der vi viser hva ordentlige menn er, og hedrer dem!!
Og dere kvinner som leser, gratulerer så mye med dagen 😊
Følg BunnyTrash på MeWe: Link!! Følg BunnyTrash på Facebook: Link!!
Jeg husker godt episoder fra Grønland i Oslo der homofile ble angrepet av muslimer og islamister fordi de holdt hender eller kysset. De mente at homofile ikke respekterte dem, at Grønland var/er en muslimsk bydel, og at homofile kunne holde seg til steder som ikke er muslimske.
Hvordan skal det gå til når muslimer og islamister bare gjør krav på bydeler i et land som har tatt imot dem og sørget for at de har jobber og trygd og en økonomisk velstand som er høyere og bedre enn nordmenn selv har og opplever i sitt eget land?
Hvordan skal det gå til når Norge siden den gang har hvert år slippet inn flere og flere muslimer og islamister på flukt(?)? På verdensbasis besto antall kristne i år 2000 som 33% av befolkningen. Antall muslimer var 19,6%. I 2015 er antallet kristne 32% av befolkningen, og antallet muslimer er 23%.
Hvor mange islamister??
Norske homofile er først og fremst Norske. Er det da riktig at man jages i sitt eget land? Og hva med andre ting som er feil ifølge muslimer og islamister? Er husdyr som feks hunder til for å sparkes og jages? Skal ‘menneskets beste venn’ nektes på Grønland i Oslo, og etterhvert i Norge? Skal våre små firbeinte venner regnes som ‘skitne’ og forbys?
Og hva med kvinner?
Jeg synes vi skal gir eksempel huske påbudet kvinner fikk etter den iranske revolusjonen i 1979. Kvinner fikk ikke være kvinner lengre, de skulle dekkes til og skjules. Være ‘ikke-eksisterende’. Skal kvinner i Norge bli nødt til å kle seg i Nikab og Burka, bli dominerte, takes ut av arbeidsliv og nektes gå ut i jobb? Skal en voldtatt kvinne steines til døde? Og hvem er det som voldtar?
Og hva med Norges barn?
Sex? Tvangsekteskap som trettenåringer??
“Dette har ikke noe med islam å gjøre», er det vi får høre fra de fleste muslimer når Den islamske staten eller andre innen islam er med på å gjennomføre terroraksjoner eller begår andre forferdelige handlinger. Islamistene på sin side hevder at de står for det sanne islam, og såkalte islamkritikere gir dem rett i det.
Ingen av disse påstandene stemmer med virkeligheten, det er påstander av og for muslimer og islamister. De er enige om at islamisme er en politisk ideologi, og altså ikke identisk med religionen islam. Men det er altså en sammenheng mellom islamisme og islam.
Hvordan skal det forstås?
Jeg tenker at dette er ‘et fett’, Islam er en ideologi forkledd som religion.
I denne rekkefølgen kom Hinduismen, Jødedommen, Buddhismen og Kristendommen fram for 4000-2000 år siden.
For cirka 1400 år siden festet Islam seg..
Noe å tenke på?
Tar gjerne kommentarer i kommentarfeltet under.
Ha en fin dag 😊
Følg BunnyTrash på MeWe: Link!! Følg BunnyTrash på Facebook: Link!!
Det var tidlig i januar jeg kjøpte meg et 54 liters akvarium for å kunne på meg Betta-fisker. Altså Kampfisker.
Jeg har litt etter litt satt opp en liten biotop med fisker til et såkalt ‘selskapsakvarium’. Så frem til i dag besto bestanden av en hann kampfisk, seks platy, tre ancistrus og tre siamesiske algespisere (de seks sistnevnte kun pga den nytte de gjør).
For et par uker siden kjøpte jeg fem kampfiskhunner. De hadde jeg i en egen bolle.
Så i dag har jeg gjort store endringer. Veldig mange er i mot dette, og mener det ikke lar seg gjøre. Men det er også delte meninger. Jeg gjorde det selv da jeg hadde akvarie for fjorten-femten år siden.
Det jeg har gjort er at jeg var innom Zoo 1 her i Drammen i dag og kjøpte en stor rot. Så har jeg plassert den midt i akvariet, slik at samtidig som fiskene i akvariet har tilpasset seg, så begynner de på en måte ‘litt på nytt’. Så hadde jeg kampfiskhunnene sammen med resten.
Det er her mange mener at kampfiskene vil ta livet av hverandre. Mine gjorde ikke det den gang. Vi får se, nå har de vært noen timer i karet, og jeg har observert. Hannkampfisken har hilst på alle jentene, og det uten at de napper i hverandre. Han har jaget på en av de røde (det er to røde henter og tre blå), men hun er hoven og oppblåst i brystet, jeg tror hun er syk, og vil ikke klare denne overgangen. Men ellers virker det greit (til nå). Den sterkestes rett.
En platy er høygravid og er i ‘rugekasse’, og jeg oppdaget at en av av de andre platyene mine hadde omkommet i løpet av natten som var (uventet), men igjen, den sterkestes rett. Slik er naturen.
Blir spennende og se. Eller akvariet er allerede mye mer spennende nå enn tidligere.
Noen som vil si noe, så er det kommentarfelt under!!
Takk for at du leser, fortsatt fin kveld til deg 🙂
Følg BunnyTrash på MeWe: Link!! Følg BunnyTrash på Facebook: Link!!
For de av dere som lurer på om jeg enda trimmer på tredemølla på Fresh Fitness, så jo, jeg gjør det.
Jeg gikk ned noen kg da jeg begynte 2. november i fjor og fram til jul, derfra la jeg på litt igjen. Så tok jeg av meg det jeg hadde lagt på meg, og litt til, og var på tredemølla hver dag. I tillegg droppet jeg Coca-Cola på hverdagene.
Så hadde jeg et ‘set-back’ første uka etter overgrepet jeg opplevde på Stena Saga 28. januar. Men med et flott nettverk med lege, terapeut, snuppen og bloggen min ble det bearbeidet relativt raskt. Fremdeles deprimerende å tenke på, men men.. Det er ihvertfall anmeldt til politiet.
Alt i alt har jeg gått ned 11+kg. Siste tiden har det vært veldig vanskelig å gå ned i vekt, det er vel fett som blir til muskler, og muskler er tyngre enn fett. Men som sagt, jeg har gått ned over 11 kg siden start, og er 4 cm smalere rundt livet.
10. februar hadde snuppen og jeg 10 års jubileum. Den dagen var det 10 år siden vi ble sammen. Og snille gode snuppen min hadde kjøpt meg skoene dere ser på bildene. De er superdeilige til mitt bruk. Så nå har jeg kastet de jeg hadde, for de var virkelig stygge og fillete. Jeg fikk også den ‘flip-over’ som dere ser på nederste bilde. Til mobilen min. Den er jeg også veldig fornøyd med, den er foret, mao den beskytter mobilen min ekstra godt. Og det trengs etter jeg knuste glasset++ på den her for noen uker siden.
Nå har jeg hatt et opphold fra FF noen dager igjen. Jeg var på tv-innspilling sist onsdag. Dagen etter våknet jeg med forkjølelse, hodepine og halsbetennelse som har kjørt berg- og dalbane gjennom kroppen min de siste dagene, og enda ikke gitt seg.
Men i kveld blir det en time på tredemølla, i tillegg til noen øvelser som jeg har nylig begynt med.
Life is a roller-coaster!! 😱
Ha en fin aften 😊😊😊
Følg BunnyTrash på MeWe: Link!! Følg BunnyTrash på Facebook: Link!!
Glemte faktisk å være dårlig også, hehe.. Er forkjøla, med litt smerter i hode, ledd og hals.. Går litt i ‘bølger’, er veldig dårlig det ene øyeblikket for så å være ganske fin i det neste.. Gir seg vel snart.
Nå skal jeg på lysbehandling.
Tar gjerne imot tilbakemeldinger om bildet mitt i kommentarfeltet under. Det øverste var hvordan bildet så ut når jeg kom i dag, og det nederste er hvordan jeg forlot det i dag.
Takk for at du stakk innom, fin fin dag til deg 🙂
Følg BunnyTrash på MeWe: Link!! Følg BunnyTrash på Facebook: Link!!
Jeg er medlem av Amnesty international, og i tillegg SMS aktivist. Jeg får stadig tilsendt papirer og meldinger om grusomme ting som skjer rundt i verden.
Jeg er også støtter av organisasjonen RaisingMalawi (www.raisingmalawi.com) som blant annet bygger skoler og legesentre i Malawi. Og derfor kjenner jeg litt til situasjonen der, hvordan de lever, kultur og overtro mm.
Jeg blir ikke sjokkert over hvilken galskap som råder rundt i verden. Derfor lar jeg meg sjelden sjokkere. Men jeg vil ikke at noen skal ha det vondt.
På bakgrunn av forskjellige levemåter, kulturer og måter å tenke på så ønsker jeg å hjelpe folk der de er. Det er kun ved meget meget ekstreme tilfeller jeg er for innvandring og asyl i Norge. Jeg ønsker ikke å tro at jeg hjelper, når jeg i virkeligheten skaper nye problemer, her i mitt eget hjemland, i Norge. Jeg har opplevd sjikane fra menn fra andre kulturer fordi jeg er homo, jeg kjenner homofile som er blitt overfalt og nesten drept. Voldtekt av kvinner er også et problem som har økt i samme takt som innvandringen i Norge. Jeg tror ikke på tilfeldigheter. Og der finnes mange andre problemstillinger..
I Malawi for eksempel blir albinoer, eller mennesker med albinisme, jaktet på, bortført og drept. De blir så partert av gjerningsmennene og kroppsdelene blir delt ut til familie og nære som lykkegjenstander.
Midt i dette lever 10 år gamle Annie. Hun lider av albinisme, dvs hun mangler pigmenter i øyne hud og hår. Hun ønsker å bli sykepleier og hjelpe andre mennesker når hun blir stor. Men sjansen for at hun når sitt mål er liten hvis vi ikke gjør noe.
Jeg ble kjent med saken i november 2016 og kjemper ennå for henne, og de som henne.
Amnesty driver nå underskriftskampanje for å få reddet Annie, og for å bedre forholdene for de som lever med albinisme i Malawi. Det anslås å være mellom 7000 og 10 000 mennesker i Malawi med albinisme.
Les mer om dette ved å følge linken ovenfor. Fungerer den ikke der og da, så kopier (eller skriv) den og legg den på adresselinjen øverst på skjermen og trykk enter. Eller prøv igjen senere!!
Signer for Annies liv!!!
Malawi: Annie (10) er i livsfare. Myndighetene må beskytte mennesker med albinisme mot angrep! Svar APPELL <ditt navn> til 2115.
Da ble det et lite party her i homohuset Emmaus i går. Trodde at det bare skulle bli snuppen min og meg her, men etterhvert dukket det opp flere. Veldig bra, og veldig gøy.
Når alle danser så vet man at stemningen er god. Vi ble tilsammen seks stykker, og ja vi endte på byen. Og det som er så irriterende er at med en gang vi ankommer sentrum, så sikter vi oss inn på, og alltid ender opp på de samme stupide plassene. Det er som om hjernen slutter å fungere. Jeg har sagt til meg selv, snuppen min, og venner, at jeg har lyst å gå andre steder. Det er faktisk mange utesteder her i Drammen hvor jeg aldri har satt en fot innenfor døra. Whats up with that??!! 😳
Nå ligger jeg bare på sofaen og sløver. Kroppen er sliten, men det er greit. Jeg har vært forkjøla med vond hals og vondt i hodet noen dager. Virker som om gårdagen var en kur, hehe..
Nå skal jeg sløve videre, med Netflix eller Viaplay…
Ha en flott søndag kveld flotte folk 🙂
Følg BunnyTrash på MeWe: Link!! Følg BunnyTrash på Facebook: Link!!
For noen år siden fikk jeg diagnosen Obstructive Sleep Apnea Syndrome (OSAS). Dvs kort fortalt en sykdom som gjør at jeg har pustestopp ved nattesøvn, det er veldig slitsomt, og jeg våkner. Mitt tilfelle er ekstremt, og jeg har over 70 pustestopp i timen, over 20 sekunder hver gang. Det medfører at jeg må sove godt over dobbelt så mye som det gjennomsnittlige menneske, for å “ta igjen” søvn, og bli uthvilt. Det blir mange timer.
Noen ganger jeg har pustestopp våkner jeg helt. Da kan jeg gå på do, eller ta meg en røyk. Men det er livsfarlig, for jeg er ikke uthvilt. Jeg kan sovne på do, falle om, slå meg ihjel. Jeg kan sovne med røyk og brenne ned huset.
Faktisk så har jeg ødelagt en sofa og et par gulvtepper. Og i morges satte jeg fyr på meg selv. Jeg hadde faktisk ‘sovet’ over 12 timer og følte meg fin. Jeg tente meg en røyk, og det neste som skjer er at jeg kjenner at jeg brenner meg på låret.
Dermed ligger sigaretten i fanget mitt og svir meg på låret. En helt ny joggebukse som tydeligvis brenner lett. Faen!!
Utrolig frustrerende å ha det slik. Skal kontakte hjelpemiddelsentralen å høre om røyketeppe. Det hadde brukerne på sykehjemmene jeg har jobbet.
Nå er det lørdag, og nå først starter denne dagen for min del. Blir vorspiel her, noen drinker og litt moro – og jeg lover å ikke brenne ned huset i kveld!
Følg BunnyTrash på MeWe: Link!! Følg BunnyTrash på Facebook: Link!!
