Livet er ikke for amatører, var det noen som en gang sa. Det er noe i det tenker jeg. Terror, sult, krig og fattigdom finner vi overalt rundt oss. Vi er de heldige, vi bor i gode trygge Norge.
Jeg har da jammen fått oppleve både terror, krig, sult og fattigdom, og det mener jeg uten sammenligning.
Det som er felles er at da klarer en ikke se på seg selv som heldig. En føler seg ikke så heldig når en som barn blir innestengt i helt bekkmørk potetkjeller med ladde våpen. En føler seg ikke så heldig når en som barn opplever at ens far i fylla setter seg oppå en, presser deg i bakken og sier masse forferdelig om deg, om din mor, og hva han ønsker for dere. En klarer ikke se hvor “bra en har det” når en blir utsatt for overgrep av både nær familie, fremmede og samfunnet. Alle ser, alle vet, ingen gjør noe.
En klarer ikke se hvor bra livet her er når en som ungdom sitter med sprøyten i armen, røyker heroin eller dytter i seg psykedelia i form av pillere. En går inn i en boble der en skyver fra seg virkeligheten. En lager sin egen virkelighet.
Så da blir det som voksen også veldig vanskelig å se hvor “bra” en har det. Når en har kommet seg videre i livet, og ut av “boblen” og en plutselig skal takle alt dette på en gang. ‘På en gang’, fordi en aldri har fått bearbeidet det før. Det har blitt “forflyttet” med rus og fortrengelse.
Slik har jeg hatt det. Men i dag ser jeg hvor godt jeg har det. Først måtte jeg vekk fra hvor alt begynte, så måtte jeg begynne på nytt, og ‘stå i det’. Det kan dukke opp noe ‘shitt’ innimellom, men det er slik livet er. En berg og dal bane. En må takle opp og nedturene underveis.
Det er ikke alle som kan si det 😉
Noen ganger kan det bli veldig mye. Overvelmende. Når det ‘baller’ på seg med diagnoser og problemer. Fysisk som psykisk. Og når en måter på mennesker som skal hevde seg selv med å tråkke på deg. Slike mennesker er det nok av. Det er derfor jeg er så utrolig glad her jeg sitter nå. Etter å først ha oppnådd en distanse, bearbeid, så SER jeg folk for hvem og hva dem er mye lettere. Og jeg ser meg selv, folk kan kalle meg hva dem vil, men jeg vet utmerket godt hvem jeg selv er.
Akkurat nå sitter jeg på Energihuset i Drammen. Reflekterer over livet. Kjenner på hvor heldig jeg er som kan gå i terapi. Hvor smart jeg var som tok i mot det ene tilbudet, og grep tak i det neste med nebb og klør.
Nå har jeg en fin liten familie. Gode venner. Jeg får støtte til å delta på aktiviteter som terapi. Jeg er på golfkurs, jeg er på malekurs, og jeg har samtaler med en alle tiders terapeut.
I dag har jeg malt ferdig (tror jeg) mine to første Kampfisker. To Kampfisker i sterke farger, to Kampfisker som symboliserer meg. Kampen, interessen og styrken!!
Hva synes dere?
Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#barndom #vold #narkotika #familie #Harstad #Drammen #terapi #sykdom #hobby #Kampfisk
