I de to første kapitlene av dette konseptet, Bunnys julenovelle, så postet jeg hhv første og andre desember om minner fra tidlig barndom. Litt sånn trist, noe som forklarer hvorfor jeg i mange mange år ikke hadde særlig godt forhold til jul. Særlig var dette med min pappa en stor årsak, at det er grunner til at jeg har fortrengt hans tilstedeværelse. Året han knuste alt ble liksom mitt første minne om han i forbindelse med jul. Og det la vel grunnlaget til hvorfor jeg aldri helt greide å glede meg til julen.

Etter at mine foreldre «gikk fra hverandre», så ble det i retten satt en dom, mine foreldre ble skilt med dom, og jeg ble tvunget til å være hos pappa innimellom, og det innebar jo noen timer på julaften også. Selv om jeg ikke ville. Heldigvis bodde han ikke lenge nordpå før han flyttet sørover, så da slapp jeg forholde meg til han. Det beste juleminnet jeg har om han var vel det året han ga meg en lekebil. En slik som kjørte rundt på gulvet av seg selv, og laget lyd. Ikke radiobil.. men for barn en hel del yngre enn meg. For barn 3-5 år. Jeg var 10? Så fjernet han lyden… skrudde bilen fra hverandre og fjernet høytalleren i den. Jeg ble sur og han kalte meg en utakknemlig drittunge, en bortskjemt mislykket abort. Ja, det var beste minnet om jul sammen med han. Da han ga meg den teite julegaven som han bevisst ødela et par timer etterpå.

Forskjellsbehandlingen av min søster og meg var helt enorm. Sånn på en vanlig dag så kunne jeg få et frimerkealbum på 5×10 cm. Hun fikk da en helt ny girsykkel. Jeg ønsket meg Reidar-kassetten, det var postens sommerkassett i 88. Pappa kjøpte den til min søster, jeg fikk ingenting. Slik elsket han å plage meg. Få meg misunnelig, sint, frustrert og lei meg. Heldigvis på det tidspunktet var jeg blitt såpass i alder at jeg fikk bestemme selv hvor jeg ville være, jeg ble ikke tvunget til samvær med han, og han flyttet etterhvert fra byen uansett.

Annonsørinnhold

Lekreste kjolene til festsesongen: Finn din favoritt

Jeg kan bare skrive med en gang at jeg aldri i oppveksten feiret noen jul med han igjen. Ikke én gang i mine tenår hadde jeg noen jul sammen med han. Det var ikke før etter han hadde sonet ferdig dommen for nokas-ranet, så inviterte snuppen min og jeg han og hans tiltenkte fru til å feire julaften med oss. Og de kom faktisk. Jeg prøvde mange ganger å få en bedre relasjon til han, helt idiotisk, håpet alltid at han hadde endret seg. Jeg var særdeles tunglært på det området. Men en dag sa det endelig bare stopp..

Men jeg skal ikke male et bilde av at alt var bare mørkt og fælt når det kom til barndommen min og familie. Det var ikke slik at ethvert minutt av hver bidige jul var et eviglangt mareritt. Men følelsen av å være uønsket av sin egen far, la vel en grunnstein for livet videre.

Uansett, små lysglimt husker jeg godt også, som andre i familien stod for og bidro med. Og snakker om lysglimt. Av min onkel et år, fikk jeg en lyssabel i julegave, slik som Luke Skywalker hadde i Star Wars-triologien. Star Wars var dritkult i min oppvekst, jeg samlet på disse figurene og hadde til og med et romskip! Hvilket var stort den gang, i dag er barn så bortskjemte at de har til og med smart-mobiler før de begynner på skole. Men anyways, lyssabel og romskip gjorde meg hoppende glad, det var før mine foreldre skilte seg. Onkel flyttet sørover samtidig som pappa, og han druknet i et fiskevann på sørlandet. Men den mannen var alle tiders, alltid snill mot meg.

Julepresanger er det jeg husker som kunne løfte meg litt i jula i oppveksten. Jeg var ikke så opptatt av mat. Jeg likte pinnekjøtt, men alle laget ribbe. Mamma var veldig grei sånn, hun laget begge deler.

Seng, skrivepult og stereoanlegg var gaver jeg husker fra mamma i oppveksten. Det var vel helst gaver fra henne jeg var mest opptatt av, hun visste hva jeg trengte og ønsket meg. Klart en gutt som var langt over gjennomsnittet glad i musikk måtte ha stereoanlegg!!

Mammas eldste søster, eneste i flokken som var eldre enn mamma, tante, som er min gudmor, hun fant også veldig fine gaver til oss barna. Ting vi ønsket oss. Husker veldig godt en lampe, jeg syntes den var såååå stilig. Og jeg glemmer aldri kassetten med Madonna «You Can Dance», dette var i 87. Albumet ble gitt ut 17. november. Så da ble remix dance-albumet til Madonna årets julealbum det året. Fuck Sissel Kyrkjebøs «Glade Jul» liksom, huffameg, husker mange fikk den Sissel-kassetten i julegave, og byttet inn igjen da jula var over, haha.. Madonna reddet min jul, min dronning.. om dere ikke har fått det med dere så har hun vært mitt store «idol», hele livet!

Joda, jeg må være ærlig. Det er som det er. Jeg liker gaver og presanger. Jeg mener, når tanken bak er med i bildet. Gitt med hjertet. Hadde noen gitt meg Sissel Kyrkjebøs julealbum den gang så hadde jeg nok blitt lei meg og skuffet. Det ville nok gitt meg følelsen av at den som ga meg gaven ikke brydde seg, ikke kjente meg, ikke interesserte seg.. da kan man heller la være.

Jeg ble også glad for min mormors grå hjemmestrikkede lester (ullsokker) som jeg fikk hvert år. Det lå alltid en penge i den ene lesten, ho-ho.. 😜🐰

Kapittel 3: I Amsterdam sammen.

Kapittel 4: Nok en Drømmeuke.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#jul #minner #familie #julegaver #julepresanger #youcandance #madonna #averyspecialchristmas #lysglimt #bunnytrash #bunny