I dag er det 3. desember. Tredje «kapittel» fra min «julenovelle», levert her til dere i form av blogginnlegg. Et «kapittel» for hver dag fra og med første desember til og med julaften. Hvis ikke noe fullstendig uventet skulle skje.

De to første «kapitlene» har vært forhåndsskrevet og handlet om mine første minner i henhold til jul. To kapitler fra veldig tidlig i min barndom. Ikke de beste minnene akkurat. Jeg tenker dere som har lest er enig med meg om det. Men som jeg også har skrevet i disse to første kapitlene, så handler jula om mer enn julepakker, juletre, nisser, sang og feit mat. Julen handler også om familie, og opplevelser en har hatt. Så i dette kapitlet, så velger jeg å hoppe langt fram i tid. Ikke et trist kapittel fra barndommen. Nå skal det handle om nåtid, og om hvor jeg er i dag. Jeg er i Nederland. I Amsterdam. Sammen med snuppen min!

Og nettopp fordi vi har vært her noen dager, så ble første og andre kapittel forhåndsskrevet og lagt ut på tidsinnstilling. Jeg ville ikke bruke denne herlige reisen på å skrive blogginnlegg. Kaste bort opplevelsene med nesa i mobilen, nei takk!

Familie er kjøtt og blod sier mange. Familie er foreldre, søsken, tanter, onkler, besteforeldre, søskenbarn, og noen ganger også oldeforeldre. Etterhvert, for noen, så vil også familie være egne barn og barnebarn. Og en kjæreste, partner, ektefelle, eller hvilket begrep en velger å bruke om sin utvalgte nærmeste kjære.

For meg har begrepet familie blitt noe annet. Jeg har måttet velge vekk ‘kjøtt og blod’, jeg passet ikke inn. Rett og slett. Jeg fikk aldri et godt forhold til min pappa. Jeg hadde et veldig godt forhold til min søster, inntil hun var i en bilulykke, havnet i koma, våknet igjen med hukommelsestap, sydd sammen med 150 sting i sitt ansikt og 200 sting i skallen. For å nevne noe. Hjernen hennes var blitt til grøt, og med tiden ville hun bli mer og mer seg selv igjen. Det var det som ble sagt. Det skjedde ikke. Det året mistet jeg min søster for alltid. Og slik ble det med andre familierelasjoner også.

Etterhvert måtte jeg forlate byen jeg vokste opp, noe jeg hadde ønsket lenge, men endelig, og jeg reiste fra nordnorge til Drammensområdet, og så ble jeg sammen med min nærmeste kjære. «Snuppen min». Og det ble starten på et helt nytt liv. Min egen lille familie. Familie for meg er i bunn og grunn ikke ‘kjøtt og blod’, men de hjertet mitt velger å elske. MIN familie er de JEG VELGER å ha i livet mitt.

Som homofil blir det ofte slik at ens familie er alternativ, ikke kjøtt og blod. Snuppen min og jeg har valgt å ikke få barn, ingen surrogati, ikke adoptere.. jentene våre, barna våre, er to små mops.. Ariel og Ella! Elsker dem over alt på jord. Akkurat nå, mens vi er her i Amsterdam, så er de er hos «Tante Tulla», hjemme i Norge. Hun er familie. Der har de det bra!

Så nå står min kjære og jeg her i Amsterdam. Vi har vært her en del ganger. Sist var i mai tidligere i år, sammen med blant annet et par venninner som nesten er som familie å regne. Nære gode venninner, tyrkiske kurdere, som vi alltid kan regne med, som bryr seg, som vil ha oss i sitt liv, og som vi ønsker ha i våre liv til veis ende.

Vi elsker Amsterdam. Nederland. Det var slik vår historie begynte. Min kjære og jeg møttes på internett siste halvdel av 2006. Vi hadde én ting felles, som bragte oss sammen. Madonna, var (er, og forblir) vårt begges store idol. Og vi skulle begge to, til Amsterdam på konsert med Madonna den høsten. The Confessions Tour!

Vi møttes ikke i Amsterdam den gang. Det gikk enda noen måneder etter konserten med Madonna at vi møttes i virkeligheten, utenom internett, første gang. Men det er artig å tenke på, og som et godt juleminne å regne, at der gikk vi begge i Amsterdams gater, drakk varme drikker i en svak dunst av cannabis rundt oss, kort tid før de fastboende begynte pynte med glitter og lys. Kort tid etter returnerte jeg til Amsterdam og da hadde de allerede begynt pyntingen, selv om det heter seg at det er fra Saint Nicholas Day (6. desember) til julaften at gatene i Nederlands storbyer blir fylt med lys og ornamenter. Men uansett, den gang var vi, hver for oss midt i alt dette, hadde tidenes opplevelse liksom. En fantastisk konsert, et fantastisk show, 3. september 2006, og snart etter ble showet sluppet på CD og DVD som vi spilte høyt på vår første «date». Og i dag, nøyaktig 17 år står vi her i Amsterdam sammen!

Julereisen. Kapittel 2: Den evige påminnelsen!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#jul #minner #amsterdam #christmas #bunnytrash #bunny