Lederen på hjemmet var utrolig godt likt og hadde stor tillit blant beboerne. Der var aldri stilt spørsmål om hans integritet og stabilitet den gang. Han ble beskrevet som en enestående dannet og utdannet mann. Han var også omtalt som en hjelpsom og forståelsesfull person. De som kjente han kunne fortelle at han var en mann av sterk kristen tro, at han brydde seg om de rundt seg og at han ville alle mennesker bare godt. Det var de overbeviste om.

Dette var en mann som allerede i sin ungdom viste seg som et godt medmenneske, skjør, men en god gutt. Det hører til historien at det var han som med kjærlighet og omsorg tok vare på sin mormor og stelte henne helt frem til dagen hun døde. Han var også gift og hadde barn. En sønn og en datter.

På midten av 70-tallet fikk denne mannen tilliten til å fungere som bestyrer, være leder for en institusjon, et lite samfunn med mange beboere og ansatte som han skulle ha ansvar for. Det angivelig ingen visste var at denne lederen, denne nye sjefen på institusjonen skulle vandre i gangene med giftsprøyter i lommene.

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

To år etter han ble bevilget den tillit for å være leder og ha det overordnede ansvar for et lite samfunn av mennesker, så begynte merkelige ting å skje. Triste ting. Én etter én begynte menneskene i institusjonen å dø under mistenkelige omstendigheter. Lederens ansatte mente flere dødsfall kom som lyn fra klar himmel, men mistankene ble bare større og større. Likevel fortsatte disse dødsfallene i hele fire år før de ble stanset.

Mange mistet sine nære og kjære.

Som skrevet, etterhvert rettet mistanken seg mot denne mannen som alle stolte på og hadde tillit til. Men selv med status som mistenkt fortsatte mennesker å dø. Det heter seg at besetningen hans var redde for å varsle dette da de ikke hadde beviser. Tenk dét, de hadde mistanke om at en aktiv drapsmann gikk løs og tok livet av mennesker i deres eget samfunn, folk de kjente og muligens hadde felles nærkontakter med. Ubegripelig for meg, men..

På det meste ble hele 60 dødsfall etterforsket. Det som da kom fram var at veldig mange av disse menneskene som på mistenkelig vis bare døde, faktisk hadde fått sprøyter som innholdt gift. Sprøyter som mest sannsynlig ble mottatt i god tro, hvem vet, mulig han sa dette var vaksiner. Uansett, innholdet i disse sprøytene var så giftige at det var åpenbart at de var satt på beboerne med en eneste intensjon. Å drepe. Å redusere antall mennesker. Som et dødelig virus.

I hele fire år fikk dette pågå før denne mannen, bestyreren, lederen, ektemann og barnefar ble arrestert og bragt til avhør. I disse avhørene ble det tilstått 27-31 drap, men like før rettsaken trakk han alle tilståelsene og erklærte seg likevel ikke skyldig.

Dette er en av de største kriminalsakene i Norge i nyere tid, men mange vet lite om hva som egentlig skjedde. Egentlig er det vel kun de involverte som vet. Etter om lag to års etterforskning, og en fem måneder lang rettssak i lagmannsretten ble mannen dømt til lovens strengeste straff. Han ble dømt for 22 overlagte drap, og fikk latterlige 21 år i fengsel og ti års sikring. Enda mer rystende er at ti år etter at dommen falt, ble han overført til fri soning, og ikke mange årene etter ble han satt fri og har siden den gang, i mange år nå og enda i dag, levd fritt iblant oss på hemmelig sted i Norge under nytt navn.

Ettersom denne mannen som alle den gang likte, stolte på og hadde tillit til, hele veien hevdet sin uskyld i retten, svarte han heller aldri på spørsmålet om motiv. Så med det vet ingen hvorfor, og ingen vet om han faktisk var alene om dette. Var det flere som var inne med han, var delaktige, og satte giftsprøytene? Dette skjedde på en institusjon, i et lite samfunn. Og det fikk pågå i over fire år.

Dét er noe å tenke på.

Noe annet å tenke på. Når en vet at mennesker som man minst forventer det av kan begå slike handlinger. Hvorfor er man ikke mer skeptisk og undersøkende i saker som har tilsynelatende store likheter?

Er det fordi at «det er ikke til å tro»? Tenker man at «det kan umulig være sant»?

Vel dette er sant. Dette skjedde her i Norge, i vårt eget «trygge» hjemland. Eller tror dere kanskje han var uskyldig, et offer for en konspirasjon?

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#gift #sprøyte #drapsmann #seriemorder #norge