Hver gang jeg skriver et innlegg om 5:2-dietten og vektreduksjon gjentar jeg at jeg på under 8 måneder fra oktober 2019 reduserte vekten min 28 kg ved hjelp av 5:2-dietten. Det på grunn av potensielle nye lesere, så de skal kunne se og skjønne hele løpet.

Jeg skriver «ved hjelp av» 5:2, fordi det handler ikke like mye om dietten som det handler om kontroll og selvdisiplin. Det å kunne si nei når noen tilbyr kake eller annet som er fy-fy. Det å holde fastedagene, og ikke overspise de andre dagene. Det å gå på badvekta en fast morgen hver uke. Det å komme seg opp og ut å få frisk luft, og i hvert fall minstekravet av mosjon. Og så videre.

Etter å ha redusert vekta med 28 kg den gang, har jeg holdt vekten. «So to speak». Men det er slik at når en har slanket seg på den måten som jeg har, så er det mye lettere å gå opp i vekt igjen enn ellers. Så på et halvt år gikk jeg opp cirka 5 kilo. Derfor begynte jeg med 5:2 igjen for én måned siden.

Ja, jeg har redusert vekten på denne måneden. Jeg har tatt av meg 2,5 kilo. Jeg kunne redusert vekta mer, men jeg er ikke like streng som jeg var i første runde. Og jeg stresser ikke. Dette er ikke mye, og jeg er innenfor BMI.

Jeg slanker meg ikke, jeg stabiliserer, jeg justerer.

En annen ting er at når en har så lite som skal vekk, som jeg har denne gangen, så går det saktere, og aktivitet teller mer. Det er erfaringen jeg sitter igjen med fra «første runde». Jeg er heller ikke særlig aktiv for tiden.

Det har vært kaldt og glatt. Hverdagen er kjedeligere enn vanlig. Før kunne jeg gå en lang tur til et sted og stoppe på en café for en kaffe og røyk, treffe folk, eller bare se folk. Nå er alt stengt og stemningen litt dyster. Jeg liker å gå i skogen, men ikke på denne tiden av året. Så litt demotivert har jeg vært.

Det kommer seg. Det er lysere dager og sola gir energi.

Jeg fortsetter med to fastedager i uka til alle 5 kiloene er borte, og jeg er jo halvveis. En annen ting. Nylig fikk jeg en fantastisk nyhet. Den vil jeg dele her nå.

For en del år siden ble jeg diagnosert med alvorlig Osas (obstruktiv søvn apné syndrome). Jeg fikk registrert over 72 pustestopp i timen ved «nattesøvn», og hvert stopp varte over 20 sekunder. Ved noen tilfeller lukket luftrøret seg helt, og jeg har hatt noen nær døden opplevelser. Skremt samboeren min har jeg også gjort.

Det hele har vært et grusomt mareritt, og det har vært en lang kamp for å gå ned i vekt. Ikke bare fra oktober 2019 liksom.

Jeg har pusteskinne og pustemaskin, cpap, noe som medførte i panikkanfall, depresjon, angst, frustrasjon og sinne. Beskjeden var at jeg kom til å forkorte livet mitt meget med denne sykdommen hvis jeg ikke gjennomfører behandling. Eller dø. Her er snakk om høy risiko for diabetes, plodpropp, lungekollaps eller hjertestans. Eller rett og slett at pusteveiene ikke åpner seg når de lukkes. At jeg kveles.

Utenom pustemaskin og pusteskinne så var å operere hull i halsen et alternativ, og puste via rør. Det var helt uaktuelt. Så var det et «potensielt» alternativ, å redusere kroppsvekten. Det er nødvendigvis ikke slik at en blir kvitt pustestoppene eller reduserer dem av å gå ned i vekt. Men der er en liten sjanse, muligheten er der.

Jeg har prøvd flere metoder for å gå ned i vekt. Blant annet trening på resept med personlig trener. Jeg endret kosthold og kuttet ut diverse matvarer, og drikke. Jeg skaffet meg medlemskap på treningssenter og var på tredemølle minimum tre dager i uka i over et år. Hver økt i én time og 6 km. Joda, jeg gikk ned i vekt. Men det gikk for sakte, det var for lite effektivt, og jeg økte raskt vekt igjen. Og ikke minst, det kostet for mye økonomisk også. Jeg har flere diagnoser som var meget belastende oppå alt dette. Fysisk, psykisk og økonomisk. Så alt i alt ble jeg knust på så mange måter at det gikk ikke i lengden.

Etter jeg eg hadde redusert vekten betraktelig i ‘forrige omgang’ ved hjelp av 5:2 dietten, underveis i løpet, meldte jeg meg for søvnregistrering. Jeg følte at jeg hadde bedring vedrørende nattesøvn og pustestopp. Så dette ville jeg vite sikkert. Men søvnregistreringen ble ikke noe av på grunn av korona-pandemien.

Endelig for noen uker siden fikk jeg gjennomført søvnregistreringen.

Fra å ha over 72 pustestopp i timen er det over halvert. Nå ligger det på 29 stopp i timen. Jeg har ikke kvaltes eller hatt panikkanfall siste året. Enda bedre er det at jeg fikk vite at i sideleie er jeg nede i 13 pustestopp. Dét kan jeg faktisk leve med!! Og det er dét som for meg er en FANTASTISK nyhet!!

Nå fortsetter jeg med 5:2 til jeg har nådd målet med å redusere 5 kilo. Som skrevet, jeg er jo halvveis, så bare 2,5 kilo igjen. Nå prøver jeg også ut metoder for å gjennomføre natten i sideleie. Så er det noen som har råd og tips, kom med dem!!

Er det noen der ute som sliter med Osas som har overvekt, så håper jeg dette kan inspirere. Håper jeg kan inspirere så mange som mulig som har overvekt. 5:2 fungerer!!

Takk for at dere leser, og riktig god helg alle sammen. Nå skal jeg fikse litt i leiligheten, deretter er det stell og ordnings før det blir kveld. Da skal samboern og jeg kose oss med drinker, potetgull, spekemat, dipp og god musikk på balkongen her.

Ja, til livet ❤️

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#diett #vektreduksjon #slanking #sykdom #osas #selvdisiplin #kostholdsekspert #pustestopp #tinesundfør #cpap #pustemaskin #panikkanfall #angst #pusteskinne #kosthold #trening #mosjon #livsstil #livsglede #søvnapne #kontroll #selvkontroll #motivasjon #glede