Illustrasjonsbilde. Har intet med denne omtalte saken å gjøre. Foto: Ben-Arne Sotkajærvi.
Jeg leste nettopp nå en artikkel om to venninner på skogstur som møtte på en bjørn, og det var ikke en bjørnunge for å si det sånn. Og dét var vel det heldige oppi dette, for hadde det vært en bjørnunge kunne situasjonen raskt stilt seg annerledes.
Venninnene var på vei til Stavåsdammen i Elverum da en bjørn plutselig dukket opp midt på turstien cirka 20 meter foran dem. Bjørnen kom gående sakte mot dem før den forsvant ut fra stien og lenger inn i skogen. Venninnene skulle egentlig kose seg og slappe av i skogen, de hadde med seg matpakker og drikke. Etter møtet med bjørnen snudde de tvert. Turen nedover gikk fortere enn oppover, og det blir ingen flere turer i skogen der denne uken.
Kvinnene er kjent i området, og der har aldri vært opplyst om bjørn der, så en kan si de ble heftig overrasket. Dette var kun 200 meter fra bebyggelse, så jeg skjønner overraskelsen. Artig var det at hun ene av venninnene greide å få knipset et klart og fint bilde av bjørnen, som hun sier selv, ingen ville trodd henne uten bevis.
Men hva gjør man egentlig hvis man møter bjørn? Hva er den lureste reaksjonen? Jeg bestemmer meg for å forhøre meg litt om dette, og da fant jeg ut følgende:
01). Gjør store og rolige bevegelser!
Det er viktig å gjøre oss til kjenne, for da vil nok bjørnen som oftest trekke seg unna mennesker, når den har gjort seg kjent med hva det er den har møtt på. Synet er den sansen som er dårligst på bjørnen, så ofte vil den reise seg på bakbeina og prøve å få overvær av lukt. Den bruker også hørselen for å orientere seg. Det beste er å trekke seg rolig tilbake, og ikke løpe.
02). Snakk med bjørnen!
Det vil være lurt å fortelle bjørnen hvem du er samtidig som du trekker deg rolig tilbake. Da hører den deg og ser deg, og vil bli trygg på bevegelsene dine og på at du ikke er farlig. Fortell at du skal trekke deg tilbake.
03). Lag mye lyd!
Hvis du er en av dem som ikke har lyst til å møte bjørn, så bør du lage mye lyd når du ferdes i områder der det kan være bjørn. Lyd er noe av det første bjørnen vil legge merke til, og sånn øker du sannsynligheten for at du ikke vil møte bjørn.
04). Kast en kvist!
De farligste situasjonene du kan havne i er hvis du møter på en skadeskutt bjørn, eller havner mellom en binne med bjørneunge. Da er rådet å få bjørnen til å forstå at du er menneske, ved å kaste en kvist eller eventuelt rope og sakte bevege seg bort.
05). Ha hunden i bånd!
Hvis man har med seg hund på tur, så kan det lønne seg å ha hunden koblet fast i bånd så den ikke går og forstyrrer bjørnen. Bjørnen vil mest sannsynlig ikke angripe, så lenge man ikke kommer imellom den og ungene. Bjørnen kan også utføre et skinnangrep hvis man forstyrrer den under spising. Skinnangrepet vil den gjøre for å skremme deg vekk.
06). Ta opp kameraet!
Ser du en bjørn på avstand, så bør du stoppe opp litt. Ta frem kikkerten eller kameraet ditt, og få deg en skikkelig fin naturopplevelse. Selv om det finnes mye bjørn i visse områder, så er det ikke alle forunt å treffe den.
07). Spill død!
Én ting bør du imidlertid ikke slippe fra deg er ryggsekken din hvis du har en. Den kan være livsviktig! Hvis ingen ting hjelper, og bjørnen kommer nærmere, er det bare én ting å gjøre, spille død! Det gjør du ved å legge deg ned på bakken i fosterstilling eller på magen, med hendene foldet rundt nakken. Her kan ryggsekken være en bra beskyttelse.
Siden jeg selv bor i skogen ble jeg nysgjerrig på hvor langt unna denne bjørnen er, eller var, og jeg vet nå at avstand fra Elverum til Drammen i luftlinje er 147 kilometer, altså bare under 15 mil. Akkurat denne bjørnen kan være her på cirka et døgn liksom. Nå har jeg også lært at det er veldig uvanlig at brunbjørnen angriper. Den er glad i det meste, og velger mat som ikke krever mye strev, mat som er lett tilgjengelig som kadaver, bær, maur, honning og jordveps. Veldig flott å høre at jordveps er på menyen fremfor nusselige kaniner.
Så da er det bare å vente et døgn, ta med seg kamera og begynne med skogsturer igjen. Kanskje møter man en flott og fin teddy å snakke med.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg fortalte yesterday i innlegget «Løvebunny bursdagsbivirkninger» hvordan feiringen fra kvelden lørdag og inn i natten til i går søndag forløp seg, og at selve dagen ville bli tilbragt i ensomhet, hehe.. tanken var egentlig, som jeg også fortalte, at jeg hadde lyst å ta meg en tur til sentrum og kose meg med et måltid på restaurant.
Slik ble det ikke, jeg kosa meg hjemme jeg. Med fin musikk i bakgrunnen og jentene mine i armkrokene. Snuppen min skulle være hjemme fra jobb sånn rundt 23 på kvelden, så jeg bestemte meg heller for å bestille noe digg mat hjem, da til oss begge selvsagt.
Dagen i forveien hadde jeg skåret og ordnet med noe spekemat og denslags når her var gjester, og så bestilte jeg pizza nummer 14 med ekstra ost og rømmedressing fra «Union Pizza» her i Drammen. Så ble det en matbit på hele gjengen. Dette stedet har greie priser og leverer hjem. Familiebedrift, veldig serviceminded og hyggelig gjeng. Av de pizzastedene her i Drammen så er er vel dette den beste av de som har hjemlevering. Og de stenger ikke så himla tidlig.
Så hva skulle jeg bestille i går? Ikke pizza siden vi spiste det dagen før. Ikke ville jeg ha kebab eller hamburger heller, det er så typisk Drammen og bare slenge innom et burger- og kebabhjørne og gnofse i seg noe lettvindt. Bevares det er godt, men man gjør det litt for ofte tenker jeg. Så da endte jeg opp med at jeg ville ha indisk mat. Jeg elsker indiske retter. Men hvem leverer til etter klokken 23 på kvelden?
For noen år siden brukte snuppen min og jeg, når vi hadde vært ute på byen en sen lørdagskveld, da brukte vi ofte havne på «Dezi Grill». Dette er enkel indisk mat. Til eksempel når en bestiller «Mixed Grill», så er det ikke med scampi, og kjøttet er litt first price, men godt likevel, sausen er himmelsk og porsjonene enorme. Prisen er hundrelappen billigere for hver rett enn hva det koster på alle andre indiske restauranter her i byen. De har åpent til ut på natten, og de kan levere sent. Så da bestilte jeg derfra..
Det må nevnes at dette stedet ble stengt av Mattilsynet noen uker her for et par tre år siden, mai 2019 var det, handlet om noe hygienegreier, men etter det har jeg ikke hørt om noe tull. Der er billig, enkelt og godt. Vil også bare nevne at dette er i Tollbugata på Strømsø her i Drammen, ikke gå dit alene sent på kvelden eller natta. Det gjør ikke jeg iallfall, har du lyst har du selvsagt lov, har du vett lar du være.
Anyways, jeg har ikke spist mat fra «Dezi Grill» på noen år, ikke siden før de ble stengt. Jeg bestilte tidlig på kvelden og ba dem være her 23:15 med maten. De kom fem minutter før. Jeg hadde bestilt to «Mixed Grill» og Nan-brød. Det var store porsjoner, kunne fått mer saus da, men det var kjempegodt. Vi ble veldig mette og fornøyde. Og slik ble bursdagen min rundet av i år.
Tusen takk for de gratulasjoner som kom inn her i løpet av dagen, en ekstra spesiell takk til lykantropen i Askim, venninne og medblogger for DETTE! Ha en fortsatt fin mandag alle sammen, og nyyyyt august!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Den siste tiden (sist i uka som var) har jeg reagert en del på å stadig oftere høre om foreldre som kommer med barna sine til legevakt og akuttmottak av en spesiell bestemt grunn. Noen har skåret i barnas underliv. Og hvem står bak, hvem har arrangert dette? Jo, foreldrene.
Dette er hinsides. Det heter seg at omskjæring ikke er pålagt i islam, men likevel er det barn av denne gruppen som havner på sykehusene med alvorlige infeksjoner. Guttebarn på pluss minus ti år som er blitt omskjært på sine foreldres ordre, som går med kraftig infeksjon og smerter i cirka to uker før foreldrene tar barnet med til legevakt eller akuttmottak.. Praksisen er ikke nevnt i Koranen, men omtales derimot en del i Hadith-litteraturen, som er nedskrevne fortellinger om hva profeten Muhammed sa og gjorde.
Det er forbudt med omskjæring av jenter i Norge, men det forekommer, mens en større andel jentebarn blir sendt til opprinnelsesland for å bli omskjært. At det ikke er forbud mot å omskjære guttebarn i Norge synes jeg er trist. Særlig mtp alle disse tilfellene hvor disse barna får alvorlige infeksjoner og lever med smerter og frykt. En annen ting er jo at barn ikke har forståelse av denne handlingen, det er ikke noe de selv har valgt, dette utføres på ordre fra foreldrene.
Jeg minnes en sak om Cemal Knudsen Yucel (Ex-muslim) som fortalte om sine traumer da han ble omskåret. En dag som har festet seg klart på minnet for alltid. Han var ni år og det var sommerferie. Han og storebroren befant seg i hagen ved barndomshjemmet da faren inngikk en avtale med han som ble kalt «abdal», «sigøyneren» eller «trommemannen».
Det var en mann som spilte trommer i bryllup som hadde en ekstrajobb som omskjærer. Da omskjæreren fant frem utstyret sitt, ble hendene og føttene til Cemal holdt fast. Omskjæreren smurte noe på Cemals forhud, strøk den frem og satte en klype på den. Så kom kniven frem. Da Cemal så kniven gikk han inn i sjokk. Han har uttalt at dette var det verste marerittet i hans liv.
Etter to-tre uker skulle bandasjen av og det kom blod og væsker. Ni år gammel fryktet Cemal for sitt liv, det kunne blitt komplikasjoner. Han kunne ha dødd. Han sier at det ikke var hans valg og det er helt feil. Han var et barn og han ville ikke. Han ønsker forbud mot omskjæring, og dét skjønner jeg godt!
Nå nylig kom Riksrevisjonen med en knusende rapport. Norge er helt bakpå i å beskytte barn, ungdom og særlig voksne kvinner mot vold i nære relasjoner. Dette skyldes ikke minst innvandringen, heter det.
Berøringsangsten stenger ansatte fra å ta fatt i problem som tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og vold i innvandrerfamilier.
«Mangelfull kunnskap om æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse kan føre til at saker ikke blir avdekket og at voldsutsatte ikke får tilstrekkelig og egnet hjelp», skriver Riksrevisjonen.
Den mangelfulle kunnskapen kan forsåvidt etatene takke seg selv for, for de har selv ønsket at det skal være sånn. Det er enkelte saker det er «behagelig» å vite minst mulig om, ikke minst kjønnslemlestelse.
Senest i fjor høst skrev en NRK-journalist at tall fra 2013 viser at om lag 17.300 kvinner i Norge er kjønnslemlestet og at «alle ble det før de kom til Norge». Dette er nok en løgn fra NRK som liker å bedrive Taqiyya. Det er absolutt ingen i vårt land Norge som vet hvor mange som kjønnslemlestes etter at de er kommet til Norge eller etter at de er født her.
Norske politikerne vil ikke vite, da må de svare for seg som delaktige i grov barnemishandling og tortur, de ville fått blottstilt sin inkompetanse og sitt svik. De ønsker heller ofre de mest sårbare på kulturrelativismens alter og underkaste seg islam.
Hvordan skal det være i Norge? Jeg leser stadig om godhetens apostler som mener vi må snakke om vold i nære relasjoner, gjøre forebyggende tiltak og bla bla bla. Alle er så omtenksomme og vil bekjempe volden og den brutale mishandling som foregår. Samtidig dekker disse samme menneskene over og forsvarer en ideologi som brer seg utover landet og sørger for en grusom og ødeleggende ukultur.
Alle som forsvarer islam og forsvarer også de handlinger som er direkte konsekvens av ideologien og er da direkte medskyldige i denne volden, vold i nære relasjoner og barnemishandling. Er du en av disse?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Det er en gjengang med uttrykk som brukes. «Islamofob», «rasist» og «fremmedfrykt» er ord som sitter løst hos dem som tar til motmæle mot de som tar opp hva som er de største problemene i dagens samfunn, det er som om de beskriver sykdom og ikke meninger. Det er til forveksling nøyaktig samme taktikk som ble brukt mot frihetskjempende dissidenter av kommunistene under tiden med Sovjetunionen. Der var de eksperter på å diagnostisere alle som ikke var på linje med statsideologien. For det måtte jo være noe galt med psyken til vedkommende, dersom han våget å tenke utenfor boksen og mene noe annet enn det som var offisielt dogme?
Det oppleves absurd og fordummende å bli tatt til inntekt for å spre hat, når målet er det motsatte. For når venstresidens fysisk og psykisk voldelige sosialister og blodrøde hetsere gjør hva de kan for å stemple deg og sette deg i en hatefull bås, er det for å stoppe og marginalisere debattanten. Ikke for å bidra til meningsutveksling og opplysning.
Når noen bedriver denslags lavmåls hersketeknikker så er det et aktivt bidrag til å ødelegge samfunnet. Når noen ytrer seg om andres uttalelser i debatten og undrer seg over at noen kan henge seg opp i hva noen har skrevet svart på hvitt offentlig, så kan man si at så lenge dette står på trykk på vedkommedes egne redigerbare side, så er det vel meninger og holdninger en står for den dag i dag, selv om ytringen ble formulert for 9 måneder siden. Det handler da også ikke så mye om hva en skrev og ytret, men heller hvorfor.
Det er noe med mennesker som kaster ut karakteristikker og diagnoser som om de er kvalifiserte med sin kløyvde tunge. Det er rart det der, de som taler med kløyvde tunger titulerer seg politikere. Det er greit å være bevisst deres agendaer.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg ble helt kvalm, disse skrikene i denne videoen glemmer jeg ikke med det første, jeg hører dem enda nå lenge etter. Helt fette fuckings psykt!! Lilly Bandehy er en kvinne jeg har skrevet om tidligere her i bloggen (blant annet HER og HER). Hun er en kvinne fra Iran, en kvinne jeg har dypt respekt for. Nylig postet hun i sosiale media denne videoen fra Iran.
Det har seg slik at for tre dager siden ble en 12 år gammel jente filmet da hun ble arrestert og mishandlet, fordi hijaben hennes var ikke helt på plass. I videoen ser man også at folk prøver å stoppe militærbilen for å få jentungen fri. Dessverre klarte de ikke det, og jenta ble mishandlet til døde. I Iran blir små jentebarn, og kvinner arrestert og utsatt for tortur hvis de ikke bærer hijaben riktig, eller hvis noen hårstrå vises. Kvinner har ikke noe verdi, og gjør de «feil» som dette risikerer de å miste livet. Kvinner blir avlivet med tortur, rett og slett.
I Iran mister kvinner livet for å ikke bære islams symbolplagg som hijab riktig. Og i Norge heier feminister på hijab. Norges politikere burde skamme seg, hijabister burde skamme seg, feminister burde skamme seg. Alle som støtter, godtar eller aksepterer islam bedriver underkastelse og er delaktige i torturen og drapene. Alle disse burde skamme seg!!
Vis at du bryr deg. Nei til islam. Takk for at du leste!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Feiringen i går kveld og i natt ble veldig vellykket synes jeg selv. Jeg hadde det kjempemoro. Det ble en trivelig gjeng og mye latter. Det liker jeg. Fikk noen utrolig fine gaver, og det setter jeg pris på. Ikke nødvendig, men veldig verdsatt. Blomster og masse Ritualsprodukter. En meget spesiell lysestake. Designring og smykke. Smykkeskrin, haha.. AirPods. Ei venninne hadde fått laget noen bilder av oss på fotopapir, dét synes jeg virkelig var en artig og fin gave, originalt. Har festet dem på kjøleskapet nå.
Jeg er sliten i dag, høhø.. har ligget på sofaen stort sett fra jeg våknet, og bare glant på mobilen. Ikke særlig givende eller spennende. Eneste jeg har gjort utenom sofasliting og mobilglaning er å spise bursdagsfrokost som snuppen laget i morges, så har jeg vært på do en liten tur, og kaffe og røyk på balkongen. Ellers bare sofa.
Har sett på reiser, snuppen min og jeg har egentlig hatt planer om å reise til Tyrkia i september, men plutselig fikk vi en idé om å dra til Balkan i stedet for. Vi fant i går en rimelig pakkereise til et skikkelig fint hotell helt ved havet og privat strand. I dag da jeg skulle bestille var den utsolgt. Da var det ikke meningen at vi skulle akkurat dit. Så da er det bare å vente og følge med videre..
Jeg har også lest i min egen blogg, sånn 5 år gamle innlegg. Skrivemåten, hva jeg skrev om, og i det hele tatt har endret seg mye. Det var mer reiser, mer fokus på sykdom, selvterapi, langt mer personlige innlegg. Noen innlegg er jo personlige i dag også, men den gang kunne vel bloggen defineres som en personlig hverdagslivblogg, mens i dag er det mer samfunnsaktuelt og politikk som preger. Men deler jo litt fra livet mitt også, jeg tenker at litt av hensikten med blogging er vel at leserne skal få muligheten til å bli litt kjent med personen bak?
Anyways, i dag er jeg litt sånn halvveis i tankene om å spandere en bursdagsmiddag på meg selv ute et sted. Det er søndag, snuppen min dro på jobb nylig. Så her er jeg i min ensomhet på den første dagen i resten av mitt liv. Et godt måltid ute når det kun er meg selv i eget selskap, det kan jo være fint det. Får se hva det blir til, jeg er enda sliten.
Da jeg leste gamle blogginnlegg tidligere i dag så fant jeg noen sitater jeg hadde postet i oktober 2017. Skjønner godt at jeg likte de sitatene den gang, for jeg likte dem veldig godt nå. Tenkte jeg skulle skrive dem for hand på et lite papir og henge på kjøleskapet som en påminnelse. Synes de er passende i sine situasjoner.
❤
Den som ikke vil tilgi andre, ødelegger den broen han selv en gang må over.
❤
Å be om unnskyldning er å legge grunnlaget for enda en fornærmelse.
❤
Forklar aldri noe. Vennene dine trenger det ikke, og fiendene dine tror deg ikke likevel.
❤
Jeg trenger ikke tilgi mine fiender – jeg har allerede skutt dem.
🐰
Tusen takk for at du leste, ha en fin fin søndag 🥰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg leser om en ung dame som nylig måtte ta et oppgjør med nettroll etter at hun hadde publisert et bilde av seg selv i en gjennomsiktig kjole. Altså brystvortene vistes gjennom, ikke verre enn at det kunne vært en flekk på kjolen liksom, men likevel skulle dette være en issue.
Går vi tilbake 20–30 år i tid så var alt annerledes. Å sole seg på stranden uten bikinitopp var for mange like naturlig som å handle brød på Domus. Den gang ble det ikke automatisk lange blikk eller stygge kommentarer.
Nå er jeg selv fra nordnorge, ikke akkurat kjent for masse varme og sol, men midtsommers, i juli kunne vi ha veldig fine perioder. Mamma solte seg toppløs på verandaen på baksiden av huset. Der var skjermet, så det var jo på sett og vis greit nok, men poenget mitt var at dette var naturlig adferd når man solte seg.
Noen sommere brukte vi dra på ferie til Nesodden, en idyllisk og flott kommune i Osloregionen hvor mammas yngre søster bor, hennes mann og deres datter. Altså min tante, onkel og kusine. Der var mange flotte badesteder vi brukte dra til, og de som solte seg var toppløse. Stort sett alle, menn, kvinner, tante og mamma. Ingen hevet et øyebryn såvidt jeg fikk med meg.
På 70-tallet hadde kvinnebevegelsen slått rot i Norge. BH-er fikk tilnavnet «torturinstrumenter». Mange av dem havnet nederst i undertøyskuffen. Jeg har også hørt om brenning av BH-er. Utover på 70-tallet ble det helt vanlig adferd å sole seg toppløs. Dette varte til slutten av 80-tallet.
Så kom 90-tallet og brakte med seg en nymoralistisk trend. Ikke bare ble det gradvis påført skam på de kvinner som viste kropp, det spilte vel også inn at media bedrev propaganda om faren for kreft. Det var stadige kreftadvarsler om at det ikke var bra for jenter å sole seg toppløse. Ifølge Kreftregisteret hadde det vært en dobling av antall tilfeller av ondartet føflekk-kreft i løpet av en tiårsperiode. Men det som ble ironisk og ekstremt dobbeltmoralistisk var at økningen gjaldt like mye menn, likevel var propagandaen rettet mot kvinner. Kvinner måtte dekke seg til, mens mannfolka vandret rundt kun iført små trange badebukser.
Det er cirka 50 år siden de første islamske innvandrerne kom til Norge. Dette var arbeidsinnvandrere, unge menn som kom fra Pakistan til Norge på turistvisum for å arbeide og tjene penger som de sendte til hjemlandet. Disse reise aldri hjem, og i dag er det titusenvis av pakistanere i Norge samtidig som importen av migranter fra andre islamske land har eskalert totalt. De kommer i hopetall, de er ikke kommet for å arbeide, men de er kommet for å bli.
Ta til eksempel Iran og det iranske samfunnet gjennom historien, de hadde en tid hvor kvinner var fullstendig eller nesten fullstendig likestilt med menn. Vi snakker da om pre-islamsk tid. Så ble det fullstendig islamisering og kvinner tapte sin uavhengighet.
Kvinner i Iran den gang var kledd som kvinner her i Norge og hadde stort sett samme frihet, med islam kom undertrykkelsen og kvinner måtte dekke seg til, chador/nikab/burka, de skulle hverken synes eller høres. Kvinners eneste oppgave var å være rugekasser, de ble umenneskeliggjort, satt til å være fødemaskiner for menn. Islams teokrati ble innført i Iran i 1979. Fra den tid satte islams følgere sine øyne på vesten, nå skulle Europa islamiseres.
Det var i 1979. I dag i Norge er det flere hundre moskeer og islamske trossamfunn spredt over hele landet. Kvinner er mer tildekket og kvinners kropp er skam. Stadig hører man om kvinner som blir omtalt som horer for hvordan de er kledde eller adferden deres som frie kvinner. Det er juli nå, vanligvis den varmeste og mest solfylte måneden her til lands. Det er sommer, jeg har bursdag denne helga og jeg minnes bursdagen min i fjor. Det var 27 grader ute og ei venninne satte seg på bussen fra sentrum og hit hvor jeg bor. Ikledd en kort sommerkjole, løst hår, følte seg fresh og glad, klar for ei fin feiring.
Bussturen la en demper på humøret da hun måtte tåle å høre innvandrerjenter som slengte kommentarer høyt ut om henne og hennes utseende, hennes norske væremåte og et cetera. Ikke et ord kom fra hennes munn der hun måtte sitte å høre på at det ikke er rart norske jenter blir utsatt for overfall og det som verre er, hun måtte høre seg selv fremstilt som en hore og at norske jenter er uverdige.
Artikkelen jeg leste om hun unge damen som måtte ta et oppgjør med nettroll, den var delt på sosiale media, og i kommentarfeltet stiller folk spørsmål om hvorfor kvinner i 2022 ikke kan kle seg hvordan dem måtte ønske, ikke kan sole seg toppløse, hvorfor kvinnebryster er blitt så utrolig overseksualiserte, at kvinner blir påført skam og må dekke seg til overalt, selv i solen?
Med dette innlegget håper jeg muligens kanskje noen har fått litt perspektiv når det gjelder den saken? Eller hva? Kom gjerne med innspill her! Så vil jeg til slutt komme med en oppfordring til alle dere kvinner der ute, ta friheten tilbake før dere mister den helt, dere er vakre, likeverdige og fortjener være kvinner over deres egne liv – slipp brystene deres fri og sol dere toppløse fra Nesodden til Kárášjohka!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Hit er vi kommet. I dag startet Dragfestivalen i Oslo, og som mange vet er «drag» en type underholdning der et midlertidig skifte av kjønnsutrykk brukes, det vil si at personer opptrer som et annet kjønn og fremfører show med bruk av humor, satire, parodier, seksuelle hentydninger og så videre. De dragshow jeg har vært på har vært hysterisk morsomme.
Nå er det slik at dragfestivalen tar ekstra strengt grep om sikkerheten etter den islamske terroren som stanset Pride-feiringen i sommer. Altså vi snakker én måned tilbake i tid, masseskytingen den 25 juni der den 43 år gamle islamisten Zaniar Matapour åpnet ild mot utestedene «Per på Hjørnet» og «London Pub» i Oslo. Dette er et område som populært bevandres av homofile, personer i alternative miljøer og mennesker som er åpen og aksepterende for menneskers rett til å elske den man vil. Elske den man elsker!
Nå er dragfestivalen i gang, det er synlig politi utenfor som patruljerer rundt i festivalområdet. Det er vektere overalt der underholdningen pågår. Det er ekstra sjekk av vesker, jakker og bager. Det er høysikkerhet da en stor del av dragmiljøet og tilskuere er homofile, og i dagens Norge må homofile arrangementer ha beskyttelse mot islamsk terror. Dette skulle ikke vært nødvendig, men i lys av det som har skjedd og det faktum at Norge over flere tiår har bedrevet høy import av islamsk voldskultur så er det blitt slik.
I år skulle markeringen av pride være ekstra stor, for ikke bare var det markeringen av pride, det var første markering av pride etter pandemien, og i tillegg feirer man at det er 50 år siden homofili ble lovlig i Norge. Å måtte kjempe for retten til å elske den man vil som voksne mennesker er absurd, men slik er det, og feiringen av «hvor langt vi er kommet» satte islam og islamsk terror en stopp for og beviste det motsatte. Det er ikke blitt bedre de siste tiårene, men verre.
Etter 25 juni har debatter og diskusjoner pågått i sosiale media, og den ene artikkelen etter den andre om masseskytingen, hvor utsatte homofile er i Norge i dag, hvordan holdninger islams følgere har til homofile, og hvordan holdninger religiøse har til homofile. Litt hist og her kommer det fram hvor farlig islam er, men samtidig er det hele tiden krefter som prøver dekke over disse fakta. Noen tør faktisk påstå at dette ikke har noe med islam å gjøre i det hele tatt, at islamske holdninger og islamsk terror ikke har med islam å gjøre. Det er helt beyond absurd!!
I flere tiår har berøringsangsten for islam og islamske holdninger vært stor. Det skal tilrettelegges for islam i Norge, det bygges moskeér og islams følgere importeres i stor skala. Men det skal ikke snakkes om de negative sidene ved dette, hvor farlig denne importen faktisk er.
I juni i fjor skrev bloggeren «Geriatriks» et innlegg om at (sitat) «pride bringer frem de dømmende kristne». Han skrev at de verste er.. de kristne, (sitat) «disse kristne kommentarfelt-krigerne er fordømmende og ekstremt lite tolerante».
Det var her jeg måtte kommentere at det verste er ikke kristne bak et tastatur, men islams følgere i gatene, ute i samfunnet med kniver som ønsker å drepe homofile. Den diskusjonen ønsket han ikke ta, fordi det han hadde sett var at kristne bak tastatur, «kristne kommentarfelt-krigere» var de verste. Islams følgere, deres holdninger og handlinger var et ikke-tema. Vi kan snakke om kristne og kristendom, men ikke om islam og islams følgere.
Deretter valgte bloggeren kjerringtrollet og ta dette videre, og der var konklusjonen at hva jeg sa, hva jeg skrev, var mine opplevelser, mine opplevelser alene. Ikke homofiles, men mine! Og siden den gang har det fra den kanten blitt stadige innlegg om meg, om at jeg er fordømmende rasist og hva det måtte være fordi jeg har islamofobi og belyser hva islam er, de utbredte holdninger, hva som står skrevet i koranen og hva som foregår i moskeéne. Og selvsagt mine opplevelser og erfaringer.. hetsen derfra har pågått nå i uker måneder og år, og pågår faktisk enda i dag!
Folkens, hva er verst? At en eller annen idiot bak et tastatur skriver i et kommentarfelt på internett til deg at homofili ikke er naturlig ifølge bibelen, og at homser egentlig er satans avkom? ELLER det å leve i frykt for, og faktisk bli, overfalt, knivstukket, skutt og/eller drept?
Det som er, at da jeg etter å ha vært på et mindre arrangement for homofile i Oslo ble jeg overfalt av fem av islams følgere, en satte en kniv mot strupen min, en annen stjal mobilen min, og de skulle stikke meg ned, drepe meg, jeg kom meg unna med livet i behold. Obviously. Siden den gang har jeg, samboeren min, bekjente og venner vært utsatt for masse hets og utallige angrep rettet mot oss fordi vi er homofile. Dette øker i samme takt som islamsk innvandring. Etter flykningkrisen i 2015 var det veldig ille, helt ekstremt! Det finnes steder i hovedstaden og også her i byen jeg bor, hvor jeg ikke beveger meg på kveldene, ihvertfall ikke alene.
Det som er sannheten her, er at disse opplevelsene her er ikke bare mine alene slik disse nevnte bloggerne ønsket å fremstille det. Saken er at vi er mange, og slike som disse bloggerne jeg har nevnt forsøker å kneble oss fra å fortelle våre historier, kneble oss fra å fortelle sannheten. Vi må holde kjeft, ellers så skal vi henges ut som fordomsfulle islamofober, rasister og mer til. Vi blir fulgt med, gjort narr av og forsøkt latterliggjort ved enhver anledning i forsøk på å gjøre oss tause, slik at ingen lytter, og enda «bedre», ingen skal tørre snakke. Dette er slik blodrøde politikere har holdt på i flere tiår, sammen med media.
Venstresiden av norsk politikk har mer og mer «støttet» homofile og homofiles rett til å elske hvem man vil. Tilsynelatende. De fremmer «god homopolitikk» og skal liksom være så velmenende, støttende og gode. Jonas Gahr Støre med heiajentedusker hoppende rundt i pride-parade.
Dette samtidig som de støtter import av en homohatende ideologi som islam der holdningene har utspring fra sharia-lovverk hvor det i disse landene de kommer fra er slik at det er dødsstraff for å være homofil. Homofile skal henges, kastes med hodet først fra høye bygninger og drepes. Dette er det som importeres. Dette er holdningene som importeres og spres ut i samfunnet gjennom islam net, islamistiske sentre, kulturkafeer og moskeer i hele landet.
Folk har all grunn til, og burde være, redde!!
Jeg stemmer heller et innvandringskritisk parti som er mot ekteskapslov for homofile og denslags, enn såkalte «homovennlige» partier som ønsker å importere islam. Enklere sagt, jeg er heller ugift homo enn drept homo!!
I år har så utrolig mange snakket om at det er 50 år siden det ble ved lov avgjort at homofili skal være legalt i Norge og at voksne mennesker har rett til å bestemme selv hem dem vil leve sammen med, ha sex med og hvem man elsker. Uavhengig av kjønn. Etterhvert har alle fått mer og mer like rettigheter, for eksempel kan homofile nå gifte seg og kalle det et fullverdig ekteskap. Men dette er bare proforma og symbolpolitikk, fordi inntil et visst punkt ble det riktignok bedre for homofile i Norge, men så ble det verre. Men det har ikke homofile, eller noen, kunnet si høyt. Bragt til taushet av media som ikke har ønsket å belyse det, tvert imot, og sammen med politikerne har de konstruert en vranglære som forteller at islams følgere er «berikelse» og ideologien islam er «kjærligheten og fredens religion».
Hvilken kjærlighet det er i å undertrykke kvinner, påtvinge dem ideologiske plagg som hijab og burka? Hvilken fred er det i å henge, knivstikke og kaste homofile fra høye bygninger? Ser ikke den jeg. Men leser dere koranen, så vil dere skjønne det!
50 år siden det ble lov å være homofil i Norge. Hurra for likeverd, aksept og retten til å elske hvem man vil. «Loveislove», «frihetforalle» og alt det der! Men la oss nå prate om de siste 15 årene i Norge. Det ingen snakker om etter masseskytingen i Oslo 25 juni hvor to menn ble drepte, over 20 ble skadet, og hundrevis, tusenvis lever i frykt og angst i ettertid. For nå vet vi, selv om krefter prøver dekke over, så vet vi hvor utrygt og farlig det er blitt med denne importerte islamske doktrinen som har fått vokse her til lands. Vi vet at det er hundrevis og tusenvis potensielle drapsmenn som følge av islams indoktrinering og stadig mer utbredte holdninger.
Det som en gang ble kalt homoparaden, som nå kalles pride-parade, den starter i bydelen Grønland hvert år. Vet dere hvorfor? Hvorfor skriver ikke media om dette? De er jo så flinke til å skrive om lovendringen som skjedde for 50 år siden, så hvorfor ikke skrive om de siste 15 år?
Opprinnelig startet paraden ved rådhusplassen i Oslo sentrum, men etter stadig vold utøvd av islams følgere, kall dem gjerne muslimer om dere vil, etter stadige overfall så ble dette endret. Stadig vekk ble homofile overfalt og utsatt for grov vold begått av islams følgere. Mange havnet på sykehus med skader for livet. Beskjeden var at homofile måtte holde seg unna Grønland, en var ikke velkommen, dette var en «muslimsk bydel». Det var da islams følgere erklærte denne bydelen i den norske hovedstaden, vår hovedstad, til å være «muslimsk», at det ble gjort grep og paradens startpunkt ble flyttet fra rådhusplassen til Grønland.
Det stopper ikke her!!
Det er mer som ikke snakkes om etter den islamske terroren i Oslo i juni. Jeg har nå ventet over en måned på at en eller annen avis, noen i alternative media, statsstøttet media, whatever, skulle ta dette opp, men jeg har ikke sett at noen har gjort det. Ingen!!
Det har seg slik at noen år etter at paraden skiftet startsted, jeg husker ikke årstall, så ble det opprettet en gruppe på Facebook. En gruppe startet av islamister. Hundrevis, etterhvert tusen, et par tusen, husker ikke, men jævlig mange med Zaniar Matapour og Arfan Bhatti-lignende navn. Disse planla den gang å gå til angrep mot paraden. De har planlagt angrep i mange mange år nå. Politiet vet det, våre folkevalgte vet det, media vet det – ingen sier noe!!
Vi var mange som var vettskremte den gang. Homofile fra hele landet var i fortvilelse og sendte inn klage på klage på klage til Facebook for å få stanset disse islamistene og fjernet denne gruppen fra Facebook. Facebook ville først ikke, de fjernet ikke gruppa før etter en tid og stort press fra tusenvis av klagere. Dette nevnte knapt media med noen setninger den gang, og det er ikke blitt nevnt i det hele tatt etter terroren i sommer. Det året følte jeg virkelig på det da vi var i Oslo for å se på paraden. Det var det mange som gjorde. Et lite smell, et dunk eller noe så skvatt man til, med hjertet i halsen.
Tenke seg til at det finnes en stor armé av islamister her i Norge som drømmer om, ønsker å knerte alle homofile her til lands. Dette er fakta, sannheten, det er bare «ikke lov» til å snakke om det siden det involverer islam. Men jeg sier det bare likevel, ikke føl dere så veldig trygge selv, dere som er hetero og såkalte «normale», i koranen står dere også på listen som vantro ‘kafirs’, det gjør enhver som ikke underkaster seg islam. Det er veien til Jannah å drepe kafirs, Jannah er islamistenes paradis hvor det venter belønning og 72 jomfruer på enhver som utøver Muhammeds islam.. utrydder de vantro!
Jeg vet ikke om denne armeen her i Norge er hva politiet etterforsker i forhold til masseskytingen og terrordrapene, det heter seg ihvertfall at de etterforsker et «miljø», et såkalt ekstremt miljø rundt Zaniar Matapour og Arfan Bhatti. De bare unnlater å fortelle hvor enormt stort og ekstremt farlig det er. Det er ubegripelig stort og eksplosivt, og slik har det blitt på grunn av politikernes import av islam, det er grunnet media som konstruerer en annen virkelighet enn den faktiske, det er blitt slik på grunn av berøringsangsten som har fått vokse, det har blitt slik fordi vi har folk som de nevnte bloggerne som enten har denne berømmelige berøringsangsten hva islam gjelder, eller som kjerringtrollet som skal henge ut folk som islamofober, rasister og hva det måtte være.
Det er alle disse overnevnte som ødelegger samfunnet vårt, folk blir hetset, plaget og terrorisert, overfalt, voldtatt, knivstukket, skutt og drept. Jeg har i 15 år sagt at det som skjedde ved London Pub i Oslo ville komme til å skje. Og det vil skje igjen. Vet dere hvorfor? Det er bare én arrestert og tusenvis går enda fritt iblant oss, på grunn av dét, og alle de overnevnte medskyldige..
I dag startet Dragfestivalen, dere ser politi, vektere og høy sikkerhet på hvert hjørne.. hit er vi kommet!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Vi kaller henne ofte Lillegull, vesle bøllefrøet vårt. Hun heter egentlig Ariel Madonna, lyder Ariel. Nå er hun blitt 8 år. Det er helt vanvittig hvor fort dette går, liker ikke at tiden flyver sådan, men liker godt at jentene våre er blitt såpass og er friske og fine, aldri vært syke, ingen issues. Ariel har vært uheldig to ganger og fått pinne på øyet, men det har ikke med helsa å gjøre.
Som mange sikkert har fått med seg så er mopsejentene våre mor og datter. Ella er mamma, og Ariel ble født hjemme hos oss for 8 år siden. Jeg tok imot henne, en opplevelse jeg alltid vil minnes, men som ikke kommer til å bli gjentatt. Noen vil nok undres over at det var hjemmefødsel, men jeg var så forberedt som jeg kunne bli, hadde mye kontakt med Ellas kennel-mamma den perioden, ei dame med masse erfaring, og i nabohuset for oss var veterinærer, i flertall. Dette gikk veldig bra. Fire valper, tre gutter og til slutt vesle Ariel.
På det øverste bildet ser dere Ariel nøyaktig 1 måned. Bilde nummer 2 er det første bildet av Ariel, rett etter fødsel når hun er blitt renslikket og tørr. I bakgrunnen ser dere Ella, utslitt etter cirka 8 timers fødsel og nybakt firebarnsmor. Hellige kaninmåne for en flink og snill mamma, så utrolig talmodig og sterk. Bilde tre ser dere Ella med Ariel under seg og brødrene Adam og Ajax (senere Hector) i front. Bildet under er av Ariel nå.
8 år tenk – og Ella er 10,5. Mange tror det ikke når jeg sier det. Men slik er det, og jeg, vi, er på mange måter verdens heldigste som har slike nydelige jenter som har beriket livet vårt så utrolig masse. Disse er symboler på ekte kjærlighet, det er så utrolig forunderlig hvor fantastiske disse er, det finnes ikke ord som kan beskrive, det er så enormt vakkert.
Gratulerer med 8 år vesla!! ❤️ Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg er ikke like fornøyd med planteutviklingen her på balkongen i år som tidligere. På denne tiden i fjor så hadde jeg virkelig en oase her, og en kunne sitte med følelsen av å være ute i naturen, i jungelen.
Selvfølgelig er ikke det blitt gjort samme prosess i år. Tidligere har jeg hatt vanlige tomater, og de plantene ble jo tre meter høy. Jeg hadde også chilli og paprika. I år har jeg ikke plantet vanlige tomater, men cherry, kirsebær og cocktail-tomater. Det er jo mye mindre/lavere planter, max 60 centimeter. Først nå er det blitt modne tomater, gule og røde. Jeg var sent ute med å plante frø og omplante spirene, må sies. Har også chilli, og i dag er første dag jeg ser blomstring.
Praktspraglene holder seg, da spesielt den mest vanlige varianten, men den rødere er mer blass i år, og grønnere i bladene. Skal jo være en mellomting mellom blod- og vinrøde. Underlig dette, har jo hatt spragler i alle år.
Disse nevnte er jeg jo likevel fornøyd med, noen avvik må det jo være fra år til år. Det er mine Ynder jeg klør meg i hodet over. Den vanlige rosa varianten blomstrer, men de grønne bladene uteblir. Veldig merkelig, for den helt lyse rosa, nesten hvite, den får masse grønne blader og den slynger seg avgårde, men der dør selve blomstene med en gang, de bare henger der, så faller de av.
Den røde ynden derimot har masse grønne blader og den blomstrer masse flotte røde blomster, men den slynger seg ikke. Hvordan tre utgaver av samme plante utvikler seg så forskjellig er for meg en gåte. Samme planter, samme balkong, samme behandling. Har hatt disse noen år og aldri sett makan.
Trenger meg en tur på Plantasjen, Hageland eller noe sånt, må oppgradere litt her slik at det blir litt frodigere på høsten når den kommer. Noen som har lyst å plukke meg opp å dra en tur på plantehandel? Hehe..
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
