Jeg har bestemt meg for å begynne kopiere overskrifter. Bruke overskrifter som har gjort meg nysgjerrig nok til å klikke inn på det respektive innlegget, eller artikkelen. Overskriften på dette innlegget har jeg ‘stjålet’ fra en blogg som bærer tittelen «Persillebladet». I mitt hode, da jeg så overskriften, så tenkte jeg at innlegget sikkert hadde et alvorlig tema om det å sette grenser, men så handlet det ganske enkelt om lutefisk, haha.. og jeg må takke skribenten for det innlegget. Neste uke starter desember, og jeg har fått lutefisk i hus. Så neste uke blir det deilig lutefisk til middag, med mandelpotet, ertestuing og masse sprøstekt fleskebacon. Vil også takke «Persillebladet» for varm og hyggelig melding på bloggen her i går. Jeg var/er litt nede, som jeg skrev om i går, og da er det veldig hyggelig at noen viser omtanke.
Fra lutefisk til dagens middag. Har vært i sentrum i dag og postet en pakke til ei venninne som glemte veska og røyken sin her i sist helg, og handlet litt. Så etter det møtte jeg snuppen min og vi gikk til McDonalds hvor jeg fikk prøvd den nye burgeren med crisp, chilli og bernaisesaus. Den var god. Hadde selvsagt chilli cheese tops ved siden av.
Som dere skjønner så elsker jeg mat, jeg spiser alt jeg. Elsker å prøve nytt, her i fjor prøvde jeg jeg meg på litt kannibalisme og spiste kanin. Sushi elsker jeg, snegler, oksetestikler, lever.. lungemos er greit, men ikke noe jeg kjøper. Men «Persillebladet» har rett, et sted går grensen. Min grense er blodmat, jeg spiser ikke blodmat av noen type. Ikke spist siden jeg var barn. Traumatiske opplevelser.. selv bruker jeg si at man må prøve igjen som voksen, hvis man ikke likte som barn. Kan jo hende det er fantastisk godt. Men det går bare ikke med blodmat, når jeg kjenner lukten blir jeg fysisk dårlig, blir kvalm, kaster opp og kan ikke nærme meg åstedet på noen dager.
Inviter meg gjerne til middag, men ikke til blodmat, da er vennskapet over. Så med det sagt avslutter jeg her, og for de av dere som tenkte dette skulle handle om noe mer alvorlig enn en blodklubbe, så kan dere lese innlegget som jeg postet tidligere i dag. Jeg synes virkelig at samfunnet, foresatte og foreldre burde passe bedre på barna sine. Klikk her —> «Pass på barna».
Takk for at du leste, ha en fin kveld 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#mat #bunnytrash #bunny
Helt enig, blodmat er kvalmt. Jeg husker da onkel slaktet sau i kjelleren til mormor, og jeg rørte blod, og det ble til blodmat senere! Blir kvalm av tanken.
nei, gi meg heller ball/komle/potetball med salt kjøtt i midten og kålrot ved siden av. Da koser jeg meg, det er godt det.
Nyt lutefisken din, men ikke inviter meg på den middagen!
Håper du snart føler deg bedre, sorg er vondt, men egentlig betyr sorg at du har elsket, så vær glad for de følelsene, samma hvor vondt de gjør..sorg er baksiden av kjærlighet.
Lutefisken min er fantastisk. Tenk deg når en person som er fra nordnorge, utdannet kokk, og sjefskanin, lager dette 😜 haha.. det siste du skrev var veldig bra, takk 🥰🐰
Hyggelig at jeg kan være til inspirasjon 🤣 Fra spøk til alvor; klart man må støtte der man kan ♥️ Håper det går bedre med deg.
Ingen selvfølge, men takk igjen Vibeke 🥰🐰
Jepp, ein stad går grensa, og blodmat er definitivt godt utafor mi grense.
Lutefisk derimot, med poteter, gulerøter, ertepurrè, og masse steikt bacon, det er mat for mons 😊. Då koser eg meg 😊.
Ellers er eg rimeleg altetende, sjølv om eg er kresen på kvar og kven som har laga maten 😜.
Sjølvgjordt er velgjordt brukar eg å seie 🤣.
Yumm.. yumm.. jeg er bare sååååå klar for lutefisk nå 🥰🐰