Svartfotkatt (Felis nigripes) er den katten som heter seg å være den fysisk minste kattearten vi har. Jeg kom over en video av den, og ikke er den bare liten og søt, men listig og skummel også. Katter kan være «lumske» vet vi alle, men denne er helt rå. Fantastisk kattedyr som er stedegen for det sørlige Afrika.

Svartfotkatt er Afrikas minste nålevende kattedyr. Mons har en kroppslengde på 37–52 cm, mens pus måler 35–41 cm. I tillegg kommer halen med cirka 12–20 cm. Mons veier typisk 1,5–2,5 kg, utregnet gjennomsnitt blir da 1,93 kg, mens pus er noe mindre og veier typisk 1–1,6 kg med da et utregnet gjennomsnitt på 1,3 kg. Skulderhøyden ligger på cirka 25 cm. Så disse er absolutt små katter!

Pelsen har lys kanelbrun til blekbrun grunnfarge og er dekket av tilnærmet sorte runde eller avlange flekker og lysere bukside. Den er myk og tett, lenger i vinterhalvåret enn sommerhalvåret. Hodet er bredt og har to svarte kinnstreker på hver side og nesten hvitt kjeveparti. Nesen er liten og har rødlig brusk. Ørene er normalt til bredt ansatt og avrundet i spissene. Lemmene er korte og potene sorte, derav navnet Svartfotkatt.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Svartfotkatten er utbredt i det sørlige Afrika, primært i Sør-Afrika og Namibia. Utbredelsen i Zimbabwe og det sørligste Angola er marginal. Den er også observert i Botswana, men er ikke blitt sett der de siste årene. Denna katten holder til og trives best på på tørre åpne savanner og gressletter, men beveger seg opp i høyder opp mot 2000 meter over havet.

Som katter flest er denne skumrings- og nattaktiv. Ikke bare fordi den ser bedre når det ikke er veldig lyst, og det er best å jakte om natten, men den er også ekstremt sky. Om dagen skjuler svartfotkatten seg i huler og hviler, eventuelt i ganger etter springharer eller muldvarper, eller i uthulte termittuer og denslags.

Svartfotkatt regjerer gjerne i sitt eget lille område med et territorie henholdsvis cirka 25 og 10 km² for henholdsvis hanner og hunner. På kattevis duftmarkerer de territoriene ved hjelp av urin, og ved å klore opp eller gni seg inntil passende gjenstander.

Svartfotkatten er i motsetning til mange andre katter en dårlig klatrer. Derimot er den glad i å gå. Den er oppgitt å tilbakelegge gjennomsnittlig 5 km pr. natt på jakt etter bytte.

Denne kattens skrik er uvanlig kraftig for en så liten katt, og artsfrender kan høre skriket på lang avstand. Som andre kattedyr har den også en rekke andre lydytringer som fanges lett opp av deres like. Naturlige fiender er større rovpattedyr, altså større kattedyr, villhunder, store rovfugler og slanger.

Svartfotkattens spisemønster og jaktteknikk er typisk for små kattedyr. Den pleier å smyge seg innpå byttet, men kan også ligge og lure utenfor en gnagergang. Av fugler er bakkerugende arter mest utsatt, men svartfotkatten kan også ta fugler i flukt.
Den beskjedne størrelsen gjør at svartfotkatten hovedsakelig tar små dyr. Menyen varierer likevel mye, avhengig av hva som finnes på stedet, trolig også av individuelle vaner og ferdigheter. Men den foretrekker først og fremst små pattedyr, dernest småfugl. En undersøkelse viste at gnagere og spissmus utgjør 55 % av dietten, og småfugl 20 %. Derette reptiler og virvelløse dyr. Den kan også ta betydelig større byttedyr, som som kappharer.

Artig, eller litt spennende, var det å lese at en legende forteller at Svartfotkatten kan drepe sjiraffer ved å kutte halspulsåren på dem. Dette er noe eksperter mener bare er en myte, men at det heller sier noe om svartfotkattens rykte for sitt mot og villskap. At denne katten er tøffere enn de fleste, for det som er helt sikkert er at den forsvarer seg kraftig hvis det trengs. Fysiske lover gjør dessuten at en liten katt under ellers like forhold er kjappere enn en stor, og at den derfor kan virke hissigere, og at den trenger relativt mer mat.

Svartfotkatten er da kjent som en storspiser. En mons, altså en hannsvartfot kan spise opptil 450 g på ett døgn. Den store matlysten kan delvis ha sammenheng med at den er en katteart som klarer seg uten vann over tid, ved å utnytte vanninnholdet i maten bedre enn de fleste andre kattedyr.

Hunnen går drektig i cirka 63–68 dager. Hun yngler om sommeren (oktober–mars) og får 1–4 unger, som oftest to. Ungene har en fødselsvekt på 60–90 gram og avvennes normalt etter cirka to måneder. Hunner er paringsdyktige etter cirka 12 måneder, mens hanner gjerne må bli 24 måneder først. Hunnen får av og til to kull i løpet av sommeren.

Som andre kattunger blir ungene født blinde og hjelpeløse. De kan gå innen to uker, begynner å spise fast føde etter en måneds tid og er avvent etter cirka to måneder. Etter fem måneder kan de klare seg selv, men kan følge moren litt til. Kjønnsmodne blir de først etter cirka 20 måneder.

Svartfotkatten kan bli minst sju år, og opptil 16 år i fangenskap. Ville du hatt en slik liten, søt, listig og tøff Svartfotkatt? Knalltøff synes jeg!! 🐰

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#christopher #ciccone #madonna #bunnytrash #bunny