Jeg ble litt satt ut i går kveld da jeg leste innlegget til en medblogger at Dixie Rose er gått bort. Jeg skvatt ærlig talt litt, rett og slett fordi det var ikke akkurat hva jeg forventet å lese i akkurat den bloggen. Samtidig reagerte jeg på at jeg ikke hadde hørt om Dixies bortgang tidligere.
Dixie Rose var på sett og vis veteran i bloggernes verden, hun hadde egen blogg på mange plattformer, YouTube-kanal, var aktivt omtalt på Kvinneguiden og andre nettsider hvor diskusjonstråder finnes. Dixie skrev ofte om sine gode bloggervenner, og alle sine bloggvenner fra bloggtreffet i Trondheim i fjor. Så, for meg var det litt rart at det ikke var kommet noe minneinnlegg på blogg i Dixie Roses ære. Hun døde 11. august.
Begravelsen var 23. august i Tiller kirke, i bydelen Heimdal i Trondheim. Hun ble begravd på sin fødselsdag, den dagen hun skulle bli 58 år. Hvilket er ingen alder. Hun gikk bort alt for tidlig. Etterlot seg mann, søster, svigerbror, nieser, nevø og sin lille familie av katter. Dixie Rose var veldig glad i katter, drev abyssiner-oppdrett og faktisk er hennes mest kjente blogg oppkalt etter nettopp Dixie Rose, som på mange måter var hennes øyesten, en katt hun hadde i 11 år. Hun var også musiker, spilte tverrfløyte og elsket musikk generelt.
Toril og kattene, kjenner noen henne som, og hun og jeg visste godt om hverandre, og hadde våre diskusjoner og disputter. Jeg skal ikke fremlegge at vi hadde et pågående vennskap, for slik var det ikke, vi var oftere uenige med hverandre enn noe annet, og jeg syntes det var rotete å følge henne på hennes meninger og ytringer da hun hadde så mange profiler og navn. Men Toril var så absolutt en sterk personlighet på blogg, særlig på blogg.no. Jeg har stor respekt for hennes hengivenhet for sin mann og den kjærligheten hun hadde for dyr. Vi hadde også musikk til felles.
Torils siste ønske var at under hennes minneseremoni skulle de ankomne være kledd i fargerike klær. Noe som sier meg at hun ville ikke at noen skulle være triste. Det synes jeg var en fin ting. Jeg hadde vært med å spleise på en krans til Toril, evt fra oss bloggere, og hennes lesere, om det hadde blitt slik innsamling. Men det «toget» har nå gått, det har vært minneseremoni. Til sist i Torils nekrolog står der at istedet for blomster foretrekkes gaver til Kreftforeningen, og gaver kan gis via Torils minneside.
Hvil i fred Toril, du var en sterk personlighet iblant oss bloggere. Mine kondolanser til din familie. I dag kler jeg meg fargerikt for deg, og ønsker fred over ditt minne. Purr purr!! 🐰
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#dixierose #torilogkattene #toril #kremmervik #minne #torilkremmervik #bunnytrash #bunny
Hvil i fred Toril ♥️
Fred over hennes minne 🐰
Dette var trist å høre. Har registrert at hun har vært mindre aktiv, men ikke tenkt så mye over det. Tida går så fort at det som jeg trodde skjedde i går skjedde for en måned siden… Takk for at du la ut om at Torill er borte, Bunny <3
Helt klart trist. Tiden går bare fortere og fortere, man får nesten ikke med seg nået. Følte det var riktig at noen postet noen ord om Toril på blogg, om hvem hun var. Hun var jo her lengre enn de fleste, så mange av oss kjente henne jo på en måte 🐰
Så trist å lese og veldig fint at du skriver om henne. Det slår meg hvor mange det er, og også altfor mange unge , -som hun jo var, som dør av kreft. Hun var jo i en prosess med å rehabilitere seg igjen og så er det plutselig bare over… kreftsykdom er fremdeles så uforutsigbart…
Jeg hater kreft, sykdom jeg ikke unner noen 🐰
ja nå skvatt jeg også ,dette var utrolig trist å lese ,jeg har fulgt henne litt sporadisk både på blogg og instagram ,men har ikke fått med meg att hun har vært syk ,fred over hennes minne
Jeg fikk med meg hun var syk, men forstod det slik at der var bedring.. så dette.. ja fred 🐰