Heisann og god morgen. I går måtte jeg gå i tenkeboksen etter jeg postet gårdagens første innlegg her på blogg. Innlegget «3650 DAGER RUSFRI, FEIRES». Jeg følte meg ikke helt til tilpass etter reaksjonene som kom etter nevnte innlegg. Jeg bestemte meg for å ikke engasjere meg i de reaksjoner som kom, og heller lese mitt eget innlegg i dag med et nytt øye på en ny dag. Dette for å se hvor jeg tråkket så inderlig feil at det skulle bli postet et innlegg på blogg om meg at jeg er en hater og en mobber, samtidig som samme vedkommende postet om dette hatet og mobbingen all over sosiale media. Da uten å fortelle hva jeg hadde sagt eller gjort, men kun at jeg var en hater og en mobber.
Min konklusjon er at jeg står ved alt jeg skrev i dette innlegget. Jeg har ikke skrevet noe hatefullt, jeg har aldri hverken ytret eller følt noe hat mot vedkommende, jeg hater ikke henne, hvorfor skulle jeg det?! Tvert i mot så har jeg mange ganger promotert vedkommende og bloggen hennes, ytret aktiv støtte, og gjentatt at jeg mener hun er en viktig stemme for de temaer hun tar opp i sin blogg. Så hvordan det er mobbing, det klarer jeg rett og slett ikke se?!
Ironien er at vedkommende har postet i utallige grupper og i et nylig blogginnlegg om å ha live-sendinger om mobbing. Nå har ikke jeg sett live-sendingen, men hvis den sendingen er bestående av at enhver som ved et tilfelle eller to ganger har ytret bekymring for hvordan vedkommende fremstår med sine stadig høylytte ytringer om rus og narkotika, om barnevern og fosterbarn bak click-bait overskrifter, da mener jeg det er ødeleggende i kampen mot det som faktisk er mobbing.
«Mobbing defineres som negativ eller ondsinnet atferd, som gjentas og foregår over tid, i en relasjon som er preget av ubalanse i styrkeforholdet mellom partene – det vil si at den som blir utsatt for plagingen har vanskelig for å forsvare seg».
La meg fortelle en historie fra mitt tidligere liv. Dette skjedde på skolen jeg gikk. Det hadde ringt inn til time og de fleste var kommet inn i klasserommet, der var uro, bare få av elevene hadde satt seg på sin plass.
En av guttene i klasserommet var en som daglig måtte tåle å bli latterliggjort og kalt navn fordi han var liten og spinkel, gikk på kraftige medisiner for å forhindre kramper og anfall fordi han var født med en alvorlig sykdom. Han ble alltid sist valgt når det skulle velges lag i gym, han ble sjelden og aldri invitert med på klassefester og denslags. Ute i skolegården og ellers i skolen ble det latet som om han var usynlig, elever passerte han ikke, men gikk rett på han og dyttet der hvor de vanligvis passerer. Han var ustanselig utsatt for en hverdag så belastende at jeg kjenner det i hjertet mitt nå flere tiår etter. Dette foregikk i flere år, og ble aldri grundig tatt tak i på noe tidspunkt før skolen sluttet og vår tid der var over.
Denne aktuelle dagen, i dette klasserommet ble jeg vitne til at den største gutten i rommet bare plutselig slo denne minste utsatte gutten, uten grunn, uten forvarsel. Gutten var blitt en «punchingbag» for alle andres uoppdragenhet og dårlige adferd. Det smalt i hele klasserommet da dette skjedde. Dette slaget gjorde vondt, jeg kjente det nesten selv. Men den fysiske smerten den utsatte gutten følte tror jeg egentlig var helt ubetydelig der og da. Jeg så noe skjedde i ansiktet hans, i øynene hans. Jeg så noe som skremte meg og gjorde meg både urolig og bekymret. Etter å ha blitt slått løp gutten ut og forsvant. Tankene mine, instinktet mitt fortalte meg noe, at jeg måtte reagere. Så jeg gikk etter. Jeg tok runden i bygget for å finne gutten.
Jeg fant han. Jeg fant han inne på et toalett i dét han hadde ordnet seg for å ta sitt eget liv. Da jeg kom inn var akkurat i tide til å stoppe han fra å kutte blodårene, kutte seg oppover armene, stoppe han fra selvmord. Alt rasjonelt var forsvunnet fra hans kropp og sjel, jeg måtte snakke han ned, hjelpe han inn for landing. Jeg fikk roet han, jeg fikk han ned igjen, og jeg fikk han overtalt til å gå til rådgiver å snakke ut om dette, så gikk jeg tilbake til klasserommet, jeg truet vedkommende som hadde slått. Han satte seg på sin plass og holdt kjeft.
Som skrevet i gårdagens innlegg så tilhørte jeg et hardt miljø, han jeg truet visste at en trussel fra meg ikke var tom. Allerede før den gang hadde jeg mobbing, overgrep og livets elendigheter opp i halsen, og akkurat dét er en del av årsaken til at man begynte eksperimentere med narkotika og rus.
Så at noen som påstår å ha levd et liv på samme måte som jeg har, med mange års erfaring av både mobbing, mishandling, vold, overgrep, rus og U name it, at vedkommende kan påstå at jeg er en mobber og en hater for innlegget mitt som jeg postet i går, det er for meg surrealistisk. At noen kan reagere på den måten av en objektiv tilbakemelding av observasjoner jeg har gjort, og sette mitt navn i et innlegg og poste det overalt på sosiale media, da tenker jeg at vedkommende ikke har peiling, og at noe er fundamentalt galt. Attpåtil skriver hun at hun besvarer mitt utspill med kjærlighet.
Hvordan i all verden kan noen kalle seg en forkjemper mot mobbing når man går ut med i alle mediekanaler og kaller en gjenkjennelig person for mobber og hater? For meg ser det ut som et forsøk på å legge opp til mobbing og hat. Attpåtil skriver hun at hun besvarer mitt utspill med kjærlighet. Da trenger hun hjelp, for det der er ikke kjærlighet. Jeg tenker her er tre begrep hun virkelige ikke forstår: hat, mobbing og kjærlighet!
Etter å ha vært i tenkeboksen så har jeg funnet med meg selv å ikke finne hva som var så inderlig feil med mitt innlegg i går at det skulle eskalere så til de grader ut av proporsjoner og drive vedkommende til slik uthenging. Intensjonen min var velment og god. Min samvittighet er ren, ihvertfall etter vedkommendes utspill. Så jeg avslutter med å si at jeg står ved hvert et ord jeg skrev. No hate!!
Takk for at du leste!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#mobbing #hat #kjærlighet #bunny #bunnytrash
Hei igjen og fortsatt god påske 🐣
Det innlegget ditt i går ( og dette i dag ) er ikke mobbing og hatytringer,som eg skreiv til vedkommende blogger i går så uttaler du deg svært objektivt og ryddig om en observasjon du har gjort 👍 Eg har gjort meg de samme observasjoner som deg,men det er lenge siden eg leste noe i den bloggen,eg,som deg, gadd ikke lenger å følge med på repitasjonene og uthenging av fjern og nær slekt,det blei for flaut,man føler seg som en «kikker» som blir innblandet i ting man strengt tatt ikke burde innblandes i.
Det viser seg også at vedkommende blogger innehar endel andre,lite sympatiske trekk,kan nevne : svært hårsår,krenkeoffer,lite eller ingen innsikt i problematikken som blir belyst osv,i tillegg så konfliktsky at vedkommende blogger velger å ta hele internett og andre kanaler i bruk istedenfor å ta «oppgjøret» med den som ytret seg.I mine øyne er bloggerens reaksjon og adferd den perfekte oppskrift på å hindre enhver form for positiv utvikling – og når det er sagt,så skjønner man jo også hvorfor alt blir gjentatt og gjentatt i den bloggen og man får inntrykk av at vedkommende blogger konstant lever i et ekkokammer uten de nødvendige innsikter til å komme seg ut av det.
(Håper denne kommer gjennom «bad request»plakaten som til stadighet dukker opp 👍)
Hilsen synskepeggy.
Takk for dette Synskepeggy. Jeg ble faktisk nesten helt målløs over de reaksjoner og etterspill som kom på etter min ytring i går, og jeg er mildt sagt rystet over den misoppfattelse vedkommende har om hva som er hat og mobbing, og ikke minst kjærlighet. Det er jo helt forskrudd slik jeg ser det, og jeg skjønner jo at der er mer galt enn jeg først hadde inntrykk av. Igjen i dag er det postet at det jeg skriver er hat mot henne, hat faktisk, og igjen påstår hun at hun besvarer med kjærlighet. Altså.. hjelp!!
Den bloggeren er jo «smart nok» til å skjønne at dette må melkes til siste dråpe for høyest mulig plassering på topplista,dama er jo ikke helt dum heller 🤦🏼
For å si det som det er,så ga du den bloggeren en gave som,etter reaksjonen å dømme (som i mine øyne er helt på tryne) den bloggeren absolutt ikke har fortjent engang.
Hilsen synskepeggy.
Ja, men da ble det litt variasjon i den bloggen et par dager da. Så noe positivt fikk jeg jo bidratt med, en annen ting, en trenger ikke intelligens for å klatre på blogglisten.
Bloggeren skriver at hun møter hat med kjærlighet. Hvilket hat, og hva er den kjærligheten hun selv mener at hun gir?
Det er som «a kiss and a slap at the same time». Bare det at hun bommer så helt utrolig. Hva og hvor er ditt angivelige hat? Det sier hun ingenting om. Du har dine fryktelige erfaringer med deg i livet, og du har en kvalifisert stemme til å mene om og omkring dette. Hun eier ikke engang respekt for deg om det, og det er faktisk oppsiktsvekkende. Du opplever de stadige repetisjonene som negative, og til og med som en fare for å trigge, som du sier litt om hvordan og hvorfor du reagerer. Det du skriver er ikke hat eller mobbing. Det er dine følelser og dine erfaringer som snakker. Det er verken hat eller mobbing.
Hun skriver at hun selv gir kjærlighet! Hun møter hat med kjærlighet! Hvor er den kjærligheten? Er det å kalle en annen person for hater og mobber!? Å koble 22 juli ord og retorikk på en så elendig måte er en skam.
Syk person med demens skal beskyttes. Han vet muligens ikke rekkevidden av et ja. Da er det andre sitt ansvar å beskytte.
Skulle tro at ro rundt en sårbar person skulle være det beste familie kan gi, normaltvis.
Jeg ser ikke noe kjærlighet som kommer fra vederhus i innlegget hennes. Jeg ser en sint og fornærmet person som ikke ser ut til å klare å ta tilbakemeldinger. Noen av oss har sett hvordan personer i hennes kommentarfelt har ment godt for så å bli hengt ut i nye innlegg som mobber fordi hun tydeligvis ikke likte erfaringer som ble gitt i god mening. Det blir som om hun ser fanden på flat mark, uansett. Folk slutter å kommentere der, det får vi med oss. Tar hun ikke det som et lite signal heller?
Bunnyen, du er god i sjela di, og du mener godt. Det er tydelig å lese. Å kalle en spade for hva det er er helt greit og riktig.
Tusen takk for ditt innlegg her, for det er oppsiktsvekkende hvor godt du har skjønt bakgrunnen for hvorfor jeg faktisk valgte å dele det innlegget i går. Reaksjonen jeg fikk på at jeg da var en hatefull mobber gikk først litt innpå meg, for jeg mente ikke såre henne så til de grader. Det var et stikk, en observasjon, en tilbakemelding utfra hvem jeg er og hva jeg har opplevd. Intet ondt var ment, og dette hatet hun snakker om finner jeg ikke. Altså, jeg er menneske, hatfølelsen kjenner jeg til, men ordet synes jeg er så sterkt at jeg ville aldri brukt det på sådan måte som Vederhus gjør. Men then again, jeg ville ikke brukt ordene ‘mobbing’ og ‘kjærlighet’ på samme måte som hun heller. Jeg er rystet, jeg må innrømme det.
Jeg har lest begge innleggene dine og må si jeg er mektig imponert over at det er mulig å kjempe seg ut av en slik tilværelse som du har hatt. Det krever en sterk rygg og mange runder som det er tøft å stå i. Det er ikke lett. Jeg har sett på nært hold både de som har klart det og de som ikke har klart det. Du har all grunn til å feire.🌹
Hehe.. takk for det, jeg feirer livet hele tiden. Eneste under lockdown det ble lagt en liten demper på det, for veldig mye fant jeg bare tullete og ødeleggende på menneskeliv og brudd på menneskerettigheter, det kommer til å bli langvarige konsekvenser, særlig iht psykisk helse. Men inntil neste runde, så blir det mange feiringer, til helga skal vi feire i Moss, det blir spennende 😜👍🏾🥰
En veldig vond historie du forteller her, og samtidig så fin med at han ikke fikk gjort det han så som eneste utvei.
Det verste er at det er så mange som opplever dette, og mobbing av alle slag er bare ille. ❤️
Den hendelsen påvirket meg kraftig, det var sterkt, jeg forstår hvorfor enkelte velger å ta sitt eget liv. En kan ikke leve slik, og når en ikke ser noe lys i den berømte tunnelen..
Forstår godt at den påvirket deg kraftig! Dessverre er det mange som ikke ser annen utvei, og det er så tungt hver gang jeg ser at noen gjør det. Godt det er noen som ser, og gjør noe for å hindre det <3
Klem til deg 🥰
Skal vi se; Nå beklages det fra vederhus, men det ser ikke helt ut som om der er styr på hva som er hva, og hvor ting hører hjemme. Hun mente ikke å kalle deg for mobber, står det. HUN orker ikke mer drama, så da beklages det. ?
Folk skal visstnok ha reagert på hennes opptreden i forhold til deg, så nå kaller hun tilbakemeldinger til hennes innboks for mobbing og hets. !! ?? Jeg tenker; Hva pokker er dette for noe? Er der også din skyld!
Det ser ikke ut som om vederhus forstår hva hun selv skriver i enkelte overskrifter og innlegg? Det går bare ikke an å legge skyld på deg for at innboksen hennes angivelig flyter over av negative reaksjoner. For å få ro og fred selv så beklager hun, og legger vekt på at innlegget ditt om hvor hardt det gikk inn på deg å bli kalt hater og mobber er årsaken til at folk gir henne reaksjoner som åpenbart korrigerer hennes opptreden i forhold til deg. Hun tenker altså stort sett på seg selv. Du er ikke tatt med, rent menneskelig i denne settingen. Sånn leser jeg ordene hennes.
En dame i tredveårene bør, og skal, tenke seg godt om før hun poster innlegg med grov overskrift og sårende innhold. Jeg forstår smerten din. Det er vondt å få servert et karakterdrap sånn hun gjorde. Man poster ikke sånt. Er vederhus sint, så får hun kjøle seg ned før det klikkes publiser.
Men, igjen; HUN orket ikke mer drama. Dessuten er sånt langt fra bagateller, det er faktisk ramme alvor å bli kalt det du gjorde. Så; Jeg synes denne beklagelsen kommer ut halvhjertet. Vederhus har virkelig mye å lære i samhandling med andre.
Hun skriver om kommentarer og hets fra andre? Hvor er de kommentarene? På innboks på messenger eller sms? Rart det der, troll bruker ønske være anonyme, da ville de vel heller kommentert i bloggen. Hvorfor skulle liksom noen hetse henne for hva jeg har skrevet? Rart at ingen sier noe til meg da? Ingen har sendt henne noe hets, dette er en del oppmerksomhetsavhengigheten, hun blir frustrert fordi hun får ikke oppmerksomheten. Sann mine ord, slik hun har holdt på nå etter jeg skrev det sabla innlegget så har jeg virkelig skjønt hva greia er. Hun får kose seg i bygda der, ingen vet hvor Bunny hopper.
Du får sympati og empati fra leserene, ikke henne. Jeg aner ikke hvortil eller hvorfra hun får sitt. Det er dessuten litt drøyt av vederhus å skrive at hun får angivelig hets når dette ikke kan leses noen steder som vår referanse. Det blir hennes påstand alene.
Jeg tror også at hun får et slags kick av klikk, og jo mer, oftere og større, jo mer slår kicket inn. Bloggens alvorlige tematikk innbyr slettes ikke til klikkbaits stil sånn hun ofte gjør. Til det er rus og denslags for alvorlig til å kjøre fete overskrifter som skal pirre kikkermentalitet. Det blir bare kynisk og kalkulerende, og slår bena under det som skal være virkelig seriøst innhold. Det er å krasje egen troverdighet, i praksis. Så det du sier om oppmerksomhetsavhengig gir mening for meg også. Bare det at den oppmerksomheten kun må være å stryke medhårs selv når tekst og innhold er på ville veier.
Kos deg i byen, sosial og velkommuniserende som du er.
Alle liker litt oppmerksomhet innimellom, men hvis det er denne type oppmerksomhet hun ønsker så føler jeg for henne.
Sterk historie du forteller her ♥️.
Ang frk/fru Vedrhus. Hadde ikkje hu skrevet det innlegget der hu beskylder deg for hat og mobbing, så hadde ikkje eg visst kven du skreiv om, eingong. Eg trudde det var ein mannleg person du kommenterte, heilt til det lyste eitt varsel på tlf, om at nokon hadde nevnt deg. Då var det altså innlegget hennar som kom opp.
Ja ja, me er alle forskjellige. Eg oppfatta innlegget ditt som sakleg, konstruktiv kritikk, over ein sak som held på å gå galt, ispedd gode råd for å få den på skinner igjen.
Då var vel mine kommentarer både eitt og to hakk verre enn det du skreiv, men eg visste altså ikkje kven eg kommenterte. Eg kommenterte berre på generell basis.
Etter å ha lese det hu skriv, så ser eg jo at eg traff blinken relativt greit. Hu fremstiller jo ikkje seg sjølv som ei av dei skarpaste knivane i skuffa.
Ærleg, konstruktiv kritikk, er ei kjærleikshandling, og det motsatte av hat og mobbing. Dessverre er der ikkje alle som klarer å sjå det.
Med sine skriverier, er eg redd hu har laga ris til eiga ræv.
Jeg innser nå at det ene og alene handler om oppmerksomheten. En ting er hva hun skriver i selve bloggen for oss på plattformen å se, men hun har altså tatt seg fliden til å reposte over hundre ganger nå i mobbegrupper, barnevernsgrupper, hun har tilogmed en egen gruppe, hvor hun skriver hvor fæl jeg er. Der har hun lange saftige ingresser over blogginnleggene. Ja hun er virkelig imot mobbing og hat, og svarer med kjærlighet. Tror hun har byttet litt om på ordenes betydning, men men..
Om hun har repostet i alle type grupper og skriver negativt om deg så blir jo det en slags hat i sin negativitet? Å kalle det hun gir tilbake for kjærlighet er en fornedring av ordets virkelige betydning. Helt utrolig.
Ting henger ganske enkelt ikke på greip.
Jeg sitter her og er mektig imponert over blogginnlegget ditt. Det var en dønn ærlig historie du har skrevet ❤😊
Du er en flott blogger som står for dine egne meninger!
Ønsker deg en kjempefin tirsdag 🙂
Purr, purr fra Toril og kattene
Tusen takk for det Toril. Det var kjempegode ord å få på en dag som ikke er helt bra. Tusen takk igjen, og fin fin dag til deg 🥰
Når det kommer til folk som inkluderer det at en annen har gitt utyrykk for noe en selv ikke er enig i i mobbe-begrepet, så må du nok bare se i hvitøyet at du er en mobber. – Hvilket også gjelder meg, for den saks skyld..
Men jeg ville faktisk ikke klart å bry meg med hvilke merkelapper jeg måtte pådra meg fra den og den etter å ha uttalt meg om det så skulle stå om livet; Rasist, konspirasjonsteoretiker, mobber, idiot, trash.. Be my guest! Jeg vil antagelig ikke legge merke til det engang, kjenner jeg meg selv rett 🤪
Så lenge en vet hvem en er og hva en står for, har disse ordvalgene nada betydning what so ever. Om hun der Monica-dama fant ett eller annet det gikk an å la seg krenke så til de grader over i det innlegget, så er det faktisk hennes problem. For deg, innebærer det ikke annet enn at hennes uttrykte harme gir deg fordelen av å få noen extra klikk *hehe*
(Nå har jeg kanskje ikke vært fullt så snill som en Bunny-leser påstås å være, men det er tross alt meg..- Hva faen hadde de forventet, liksom!?) 🤣😂
Bunny lesere er kjempesnille, og disse rødtoppene kan kalle folk for hva de vil, min oppfatning av mobbing er uansett tilnærmet det som faktisk defineres som mobbing, og da kan ikke mitt ene innlegg som i bunn og grunn handlet om meg, med en avslutning om observasjoner jeg har gjort som forklaring på hvorfor innlegget ble skrevet i første omgang, ment som et hint/råd til vedkommende om å si at fra mitt synspunkt så bør hun «roe ned». Mobbebegrepet derimot synes jeg er mer passende for den andre rødtoppen som benytter enhver anledning til å spytte ut noe om sine faste. Der passer mobbedefinisjonen 100 prosent, og til å være så flink til å søke opp Wikipedia som kilde så burde hun skjønt det til nå.