Det er sikkert mange som husker Geir Børresen og Smurfene. Mitt første minne med Smurfene, vil jeg tro var høsten 1983, da jeg kom i bursdagsselskapet til min to år eldre kusine. Det ble kake, pølser, is og film. Filmen var ‘Smurfene og den magiske fløyten’. Jeg elsket den, og siden har Smurfene vært en slags positiv greie i livet.
Jeg har et par gamle LP’er med Geir Børresen og Smurfene fra slutten av 70-tallet. Og nå også denne singelen med ‘Smurfesangen’ og ‘Skal vi smurfe gåter?’ fra 1978.
Moro!
Den andre singelen er ‘Do the Bartman’ som var første singelen som ble gitt ut i forbindelse med tegneserien ‘The Simpsons’ og albumet ‘The Simpsons sing the blues’. Serien begynte helt i slutten av 1989 her i Norge. Jeg elsket ‘Simpsons’ den gang. Jeg gikk i 6. og 7. klasse, digget Bart Simpson for hans rampete påfunn i serien, og kunne låta hans ‘Do the Bartman’ utenat.
Hehe..
Den tredje singelen er Nina Hagen med ‘My Way’ som hun ga ut i 1980. På denne har selskapet trykket feil. På singelen står det at ‘My Way’ er fra LP’en ‘UnbeHagen’ i 1980. Men den ble ikke med noen av hennes album før i 1985 på LP’en ‘Nina Hagen in Ekstasy’.
Som barn hadde jeg hørt om Nina Hagen, og sett bilder av henne. Jeg syntes hun så tøff, kul og gal ut. Men det var ikke før jeg møtte min eksmann i 1997 at jeg ble presentert for musikken hennes. Da tok det helt av, og jeg har vel alle hennes album nå.
#themotherofpunk
Noen av dere som leser som har hatt noen nostalgiske funn eller opplevelser nylig?
I morgen blir en spennende dag. Jeg skal opp tidlig og reise innover til Oslo for å være med på et prosjekt som er annerledes enn alt jeg har vært med på før. Jeg synes det er greit å få være med på nye ting når formen er tilstede og jeg kan.
Altså, jeg skal være med på en ‘OneTake’. Så derfor skal jeg tilbringe dagen i Oslo i et lokale der jeg kan bruke tid på å øve meg på de oppgavene og instruksene jeg får fra leder.
Det hele rundes av på kvelden med å gjøre selve ‘One-Take’n. Så jeg er usikker på om det blir noe blogging i morgen på dagen, eller hvem vet.. kanskje jeg ramler over noe morsomt eller spennende underveis. Men dette prosjektet er spennende nok for min del.
Det blir servert middag to ganger i løpet av dagen. I tillegg vil det være et bord med brødmat, snacks, kaffe og te gjennom hele dagen, som man kan forsyne seg av når man vil. Så jeg tenker jeg skal kose meg underveis med dette.
Nå kan jeg egentlig ikke si så mye mer, er vel heller ikke så mye mer jeg vet. Men jeg gleder meg. Synes det er spennende.
I mitt forrige innlegg, i går, skrev jeg om drosjer, drosjesjåfører og drosjeselskap her i Drammen. Hvor dårlig service en får og hvor lite hyggelig disse turene kan bli.
Det er veldig tydelig at dette er et problem. Innlegget mitt har blitt delt på Facebook, og folk kommenterer med å fortelle veldig hårreisende historier der foreldre har blitt skjelt ut fremfor barna sine, sjåfører som prøver lure sine passasjerer, hundeeiere som er blitt spyttet etter, og eldre pensjonister som er blitt satt av i veikanten.
Dette er ikke bare i Drammen. Jeg har nå lest historier fra Stavanger og Oslo. Og jeg har fått informasjon om at det har vært ille mange steder. Men mye tyder på at Drammen og Oslo er verst.
I Harstad, hvor jeg kommer fra, har jeg aldri opplevd noe som dette. Jeg husker drosjesjåfører som hyggelige og service-minded. Eneste jeg har hatt å utsette på taxi i Harstad er at jeg synes det går veldig tregt i drosjekøen på natta etter en lørdagskveld ute. Men det bruker de til gjengjeld å beklage, så.. 🙂
Det var i forbindelse med Oslo PRIDE i sommer at ei venninne, snuppen min og jeg dro til Oslo. Vi tok inn på et hotell ved Karl Johan, og på kvelden var vi på fest på et hotell like ved Youngstorget. Det var god stemning og vi hadde det virkelig moro der vi var. Så hendte det at vår venninne ble tilsølt, og hadde det ikke så komfortabelt..
Som jeg fortalte i forrige innlegg så bruker jeg tt-kort og betaler da en fast egenandel PR tur med taxi. Så fordi jeg ikke kan nummeret til taxi fikk jeg resepsjonisten der vi var på fest til å bestille taxi, og jeg opplyste at den var til to, og at jeg bruker tt-kort.
Det gikk en stund, og taxi kom. Venninna mi og jeg hoppet inn i taxien og dro til hotellet vårt slik at hun skulle få kledd seg om. Da vi kom frem ble sjåføren rasende når jeg tok fram tt-kortet. Han insisterte på at Oslo Taxi ikke aksepterer tt-kort. Han trykket på taxtameteret og kjeftet for seg selv, virkelig demonstrerte, mens jeg prøvde å forklare at jeg har brukt kortet før og at jeg ikke hadde mer penger enn til egenandelen på meg.
Summen doblet seg, og han ville ha penger hos meg. Han kjeftet og var så ufyselig at jeg så ikke annen råd enn å be min venninne gå ut av bilen. Hun gjorde som jeg sa, og så gjorde jeg det samme og lukket døren etter meg. Sjåføren holdt på å eksplodere, og brølte etter meg på sitt språk.
Så jeg gikk fra regningen uten å betale.
Venninnen min fikk tatt seg en kjapp dusj og skiftet. Så var vi klare til å dra tilbake til festen. Også denne gang ba jeg resepsjonisten bestille bil til to som betales med tt-kort og egenandel. Vi ble hentet og sa hvor vi skulle.
Både venninna mi og jeg reagerte på kjøreruten hans, og skjønte at her er en som skal lure til seg litt ekstra med å kjøre omvei. Venninna mi sa fra til han og fikk da beskjed om å holde kjeft fordi hun var kvinne. Hver gang hun åpnet munnen ble han ufin og respektløs mot henne. Han ville bare høre på meg, for jeg var "sjef", hun var kvinne.
Hadde turen vært litt lengre hadde jeg bedt han stoppe og satt oss av for at han var så motbydelig kvalm. Men jeg var bestemt på å være i godt humør, så jeg blåste det bort.
Vi kom fram til hotellet, jeg dro fram tt-kortet og skulle betale. Da sa han at han ikke godtok tt-kort. Jeg svarte at da har vi et problem for jeg har bare det kortet og penger til egenandelen. Da ombestemte han seg, dro tt-kortet mitt gjennom, det ble trukket, og så betalte jeg egenandelen. Null problem!!
Jeg har fått TT-kort og bruker å ta drosje når jeg har ærender som er et stykke unna, og jeg er alene.
Tenkte derfor å fortelle litt om hvordan det fungerer her i Drammen med tanke på drosjer eller taxier. Her er veldig mange uhøflige og frekke sjåfører, og ikke bare det, de lyver og stjeler også.
Jeg kan nevne et tilfelle der det ble det tatt bil fra Drammen sykehus hvor man ble nærmest skjelt ut av sjåføren fordi turen var så kort at han følte at han ikke tjente nok penger. Jeg har opplevd flere tilfeller der sjåføren later som de “ikke vet” hvor adressen man skal til er, og kjører motsatt retning, og omvei, og det ender med at en må betale bortimot det dobbelte av hva det egentlig kostet. Hvis en ikke sier fra og er villig til å begi seg ut i en “diskusjon”.
Det er ironisk å ta Drammen Taxi fra togstasjonen som nordlending og si at du skal til Aabysgate og de kjører feil vei eller omvei. Drammen Taxi holder faktisk til i Aabysgate 4. Så de vet ikke hvor de selv holder til??!
Jeg ble kalt rasist en gang (Norgestaxi) for å ha spurt sjåføren hvor han kom fra, det i forsøk på å være hyggelig og inkluderende. Det er altså ikke grenser for ubehageligheter med disse menneskene som får betalt for å være hyggelige, yte service og kjøre kunder fra A til B.
Både venner av meg og jeg har gått ut av en taxi og innsett at vi har glemt gjenstander i bilen, vi har tatt kontakt, men ting, drikke og penger har liksom bare forsvunnet i luften.
Alt dette har jeg bare latt fare. Valgt å ikke bry meg fordi jeg har viktigere ting å tenke på. Og kollektivtrafikken rommer mange, og mesteparten av tiden så går det mange busser forbi hjemmet vårt, så det er ikke noe problem. Men som sagt, noen ganger er jeg avhengig av drosje.
Noen ganger tar jeg drosje når jeg er alene fordi jeg er syk og blir dårlig på buss når det er lengre turer. Skal jeg reise kollektivt er jeg avhengig av å ha noen med meg. Så finnes det jo også andre situasjoner der man må ha bil. Når en har så mye bagasje at en ikke har mulighet til å få med seg, eller en må reise på en tid av døgnet der det er redusert kollektivtrafikk. Så da ringer man, og betaler litt ekstra for service og for å komme seg fra A til B der og da når en trenger det.
Ved et tilfelle skulle snuppen min og jeg til Spania, vi hadde to svære fulle kofferter, handbagasje og en liten hund (Ella). Det var tidlig på morgenen, det øsregnet og det var masse vind. Vi bestilte taxi som kom etter et kvarter. Da sjåføren oppfattet at vi skulle ha en liten hund med, av rasen mops, som sitter på fanget, da ble han irritert og nektet kjøre oss. Så forsvant han og vi måtte bestille ny bil.
Etter mye om og men fikk vi en drosje som kjørte oss motvillig til togstasjonen. Tydelig sur nektet han å hjelpe oss med bagasje eller noe som helst.
Og så var det lille julaften en gang, tidlig på morgenen sto vi klar her hjemme hos oss i god tid. Vi ringte etter taxi og fortalte at vi hadde to store kofferter og to små hunder av typen mops som kan sitte på fanget, pluss to små bager. Etter nesten en halvtimes venting innså vi at vi måtte ta buss, ikke kom taxi, og ikke kontaktet dem (Drammen Taxi) oss. Og med det slitet som ble, rakk vi egentlig ikke toget, men vi rakk det likevel fordi den flotte kvinnelige ansatte som jobbet for flytoget den morgenen hadde sett oss og holdt toget tilbake til vi hadde fått all bagasje, hunder og oss selv om bord. Vi var tydelig stresset, frustrerte og svette, og den samme damen fant fram kaldt vann til oss og ønsket oss god jul.
Vi var borte en uke, og ingen steder hadde vi problemer med å ha med oss hunder. Alle sjåførene vi møtte på var norske og mer enn hyggelige faktisk. Etter en uke et helt annet sted i Norge landet flyet vårt på Gardermoen, og vi tok flytoget tilbake til Drammen. Det var enda tidligere på morgenen enn da vi dro fra Drammen, vi var slitne og trøtte og den ene kofferten hadde mistet alle hjulene sine etter sannsynligvis unødvendig mishandling på flyplassen. Så ved ankomst gikk vi til taxikøen. Snuppen min og jeg, to store kofferter, to små firbeinte som man har på fanget og to små bager.
Jeg er allergisk sa den første drosjesjåføren, jeg er også allergisk sa den andre drosjesjåføren…. alle sjåførene (Drammen Taxi og Norgestaxi) var utenlandske allergiske sjåfører!
Ja, den allergien er visst tydelig smittsom…. den siste bilen i køen, den siste sjåføren, utenlandsk han også, men litt yngre enn de andre lot oss være med.
Han tilhørte den gang Star Taxi (Elvebyen Taxi). Han kjørte oss hjem, og snuppen min ga han de småpengene som var til overs i tips. Det var 20 kroner, og takket for at sjåføren hadde så hyggelig å kjøre oss. Til svar fikk han at vi måtte betale 30 kroner til. For at hundene fikk være med. Hahaha..
Bedre blir ikke situasjonen når man finner ut at alle disse sjåførene kjører mennesker som har dyr med. Men ikke korte distanser. Hvis vi skulle fra Drammen til Oslo i taxi så kjører dem, eller hvis vi tilbyr en del penger utenom takstameter!!
Vanskelige og grådige!!!
Nå må drosjeselskapene, drosjeeiere og eventuelt andre ansvarlige ta tak i dette, det er så ubehagelig å komme i slike situasjoner med mennesker som lager sine egne sykdommer, lover og regler!!
Drammen Taxi 05060 er de verste, dårligst service og dyreste priser. Norgestaxi 08000 er nesten like dyr som Drammen Taxi. Elvebyen Taxi 03223 er de raskeste og billigste. I snitt er de hyggeligst også, men taxi i Drammen er ikke noen trivelig opplevelse, noen har glemt å fortelle disse folka at drosjesjåfør er et serviceyrke.
Med FrP i regjering har Arbeidsledigheten gått ned nå niende måned på rad. FrP har gjennomført sine valgløfter som de hadde før de kom i regjering for fire år siden. De har samarbeidet og kjempet frem sine saker. Det skal de fortsette med de neste fire årene hvis de får muligheten.
Eiendomsskatten skal bort. Mer vei bane og kollektivutbygging. Innvandring og integrering – de som får opphold i Norge skal lære Norsk i løpet av fem år, det for at de skal få seg utdannelse og jobb og kunne forsørge seg selv. Man må bli en del av samfunnet og vise interesse for det. Prøver man ikke møte disse kravene vil den økonomiske støtten fra det offentlige falle bort. Hvis Arbeiderpartiet får gjennomslag vil skatten øke med ti tusen kroner per innbygger. Det vil si at en familie med to foreldre og to barn må betale førti tusen ekstra i året i skatt.
Her var det ingen skittkasting, kun konstatering av fakta: Gahr Støre og Arbeiderpariet vet ikke hvem eller om dem vil samarbeide. De ender vel å gripe etter halmstrå hos MDG og Rødt.
Siv understreket at det er ikke nok å ‘like’ og diskutere på Facebook. Man må komme seg til valglokalene å stemme! Hver stemme teller!!
Så stem Fremskrittspartiet, partiet som tør, der andre tier!!
For en liten halvtime siden kom snuppen min over en side på Facebook som både han og jeg meldte oss på øyeblikkelig:
‘Julegaveaksjonen 2017’ står for døren og lørdag 2. desember er den store dagen for deg som har lyst til å gi en julegave til et barn som virkelig trenger det.
For flere tusen Drammensere har det blitt en tradisjon å gi en julegave til barn som har det ekstra vanskelig i førjulstiden, og vi håper så mange som mulig har lyst å bidra i år.
Lørdag 2. desember fra klokken 10:00 står vi klare på Drammens Teater der du leverer gaven under juletreet.
Alt du trenger å gjøre er å klikke deg inn på linken lengre ned i innlegget her, da kommer du til en Facebook-side der du kan melde deg til å være med på aksjonen og gi en gave. Så vil du bli kontaktet når det nærmer seg. Da får du informasjon om hvilket kjønn og hvilken aldersgruppe du kan kjøpe en julegave til. Gaven skal ikke ha en verdi på over 250 kroner, og gaven må være ny.
Dette er organisasjonene som mottar gaver under årets julegaveaksjon:
Barnas Stasjon, Røde Kors, Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon og Rett Fram Opplevelser.
Fant noen spørsmål i en annen blogg og tenkte jeg kunne bruke dem her for å dele ting om meg som kanskje ikke har kommet frem før.
Det dummeste ryktet jeg har hørt om meg selv: Det har vært mange rykter om meg opp gjennom årene. Noen så idiotiske at man blir helt matt og ikke skjønner hvor folk henter det fra. Man kan bli veldig irritert over slikt, for ondsinnede rykter kan være veldig ødeleggende. Jeg hadde ikke bodd så lenge her i Drammen før en som heter Håkon laget et rykte om at jeg hadde et hemmelig forhold til en som heter Christian. Christian var en kompis, og som jeg på den tiden brukte sitte med på stampuben Palmen og drikke øl med. Håkon gikk til og med så langt at han fortalte snuppen min at han hadde sett Christian og meg kline.
Seriøst, har noen EVER sett meg kline med noen i det hele tatt??
Og så var det etter en tur til Tunisia noen som satte ut et rykte om at snuppen min og jeg dro dit for å kjøpe sex. Så nå er det enkelte som tror at når snuppen min og jeg drar til syden på ferie, så er det for å kjøpe sex.
Takk Carmen og Ståle for det ryktet!
Noe jeg synes er skikkelig flaut: Jeg tenkte jeg skulle skrive det første jeg kom på. Men.. jeg kommer ikke på noe. Eller.. Jeg følte det ihvertfall veldig pinlig da søsteren min og hennes daværende kjæreste kom hit til Drammen da jeg bare hadde bodd her et år eller to. Og dem satte seg utenfor stampuben min og spurte alle som kom og gikk etter dop. Nå driter jeg i det, det å blogge har lært meg å være mer åpen og ikke bry meg med slikt som er utenfor min kontroll.
Jeg tenker at å gå i bar overkropp i Norge er noe som ikke faller meg lett. Magen min setter meg litt tilbake. Nå har jeg gått ned 18 kg. Når sommeren er over nå så skal jeg ned enda mer i vekt, og da er det magen som er i fokus.
Ett råd jeg vil gi 15 år gamle meg: ikke la familie og slekt holde deg tilbake. Blod er nødvendigvis ikke tykkere enn vann. Og den beste familien er den du velger selv.
Det beste rådet jeg har fått: Jeg er ikke så god på å følge andres råd. Jeg følger magefølelsen, min egen erfaring og instinkt. Mitt råd til meg selv er å ikke tvile på meg selv. Ellers har mammas råd om penger og økonomi ikke vært så dumt. Jeg er ikke en person som har masse penger, så langt derifra. Men jeg sitter heller ikke med masse gjeld, eller mangel på kredittverdighet. Mulighetene er åpne når jeg finner min ‘lest’.
Jeg føler meg sterkest når: Jeg er fornøyd eller forbannet. Men psyken min er generelt veldig sterk, motgang gjør en sterkere, og motgang har bygd meg!
En sang jeg aldri blir lei av: Det er mange av dem. Jeg elsker musikk. Men nå er det slik at i min minnestund, før jeg begraves eller asken min spres, så skal sangene ‘Ein får elska mens ein kan‘ av Bjørn Eidsvåg, og ‘Live to tell‘ av Madonna spilles.
En film jeg aldri blir lei av: ‘Desperately seeking Susan‘. En kultfilm fra 1985 med Rosanna Arquette, Aidan Quinn og Madonna i hovedrollene. Må sees!! Men det må sies at når noen spør meg om hva som er min yndlingsfilm så er det tittelen ‘Natural Born Killers‘ fra 1994 med Juliette Lewis og Woody Harrelson som kommer opp. Filmen er laget av Olivier Stone (regi) og Quentin Tarantino (manus), og ingen film har gjort større innrykk enn når jeg så akkurat den første gang.
Det beste komplimentet jeg har fått: Hahahaha.. det er faktisk seksuelle komplimenter fra flere sexpartnere jeg har hatt her i livet, og jeg tenker at jeg ikke skal gå mer detaljert eller dypere inn på det i akkurat dette innlegget. Og så har jeg fått komplimenter på min indre styrke fra psykiatere og terapeuter, på hvordan jeg har taklet og håndtert ting jeg har opplevd og vært utsatt for her i livet.
Noen sterke menn som har inspirert meg: Denne var vanskelig. Jeg har vel ikke akkurat hatt noen menn i livet mitt som har hverken inspirert meg eller gitt meg styrke. Jeg må si min farfar, for hans stabilitet, og min onkel, for å aldri ha tråkket på meg, men alltid bare ha vært god. Begge døde for pluss minus 15 år siden. Av kjendiser må jeg svare Johnny Cash og Ozzy Osbourne, som har gjort så mye stort, på tross av hvor tragisk deres liv på mange måter har vært.
Noen sterke kvinner som har inspirert meg: Mamma, for den styrken hun hadde da hun skilte seg fra min far. Terroren hun gikk gjennom før og etter. Og hvordan hun kom ut av det. Nora Norwich, en miljøterapeut som hjalp meg i en veldig vanskelig periode i Harstad da jeg var yngre. Så må jeg nevne terapeuten min i dag, som jeg ikke vil nevne med navn pr i dag. Hun er helt rå!!
Og Madonna, en av verdens smarteste, dyktigste og sterkeste kvinner i historien, som har inspirert meg, gitt meg styrke og fantastiske opplevelser i over 30 år nå. And still going strong!!
Mine beste støttespillere i dag: Snuppen min, terapeuten min, verdens beste Lisa, Tulla mi, Kari-Anne, mamma og Madonna. Og min innerste sirkel av venner – dere vet hvem dere er.
Om jeg tror på kjærlighet: Ja, jeg opplever ekte kjærlighet hver dag ❤
Hva skjer i nærmeste fremtid: Mye trist, mye bra. Har en del ting på gang på godt og vondt. Prøver å leve i nået, og ser veldig frem til besøk av venner i helga. Og å reise på ferie til Alanya med snuppen min i midten av måneden.
Nå har snuppen min og jeg nettopp fått i oss hjemmelaget osteburger. Det var digg etter en tur med Strømsgodset-bussen til og fra Telenor Arena og konsert med Volbeat.
Det var moro å reise med bussen og gjenget som var med. Veldig bra stemning!
Konserten med Volbeat var bra. Eller grei nok. For meg ble det hele veldig monotont. Showet var kjedelig, dem gjør ingenting ut av seg, dem bare spiller sine instrumenter, og vokalisten synger. Takke meg til den eldre garde, som Ozzy Osbourne og Bruce Springsteen. Det hele var veldig enkelt med masse lyskastere, tegninger, noen flammer og smell, og stille bilder i bakgrunnen. Noe filming av bandet og en god del av publikum.
Stage-divingen og damene som viste BH-ene sine, det var bare flaut.
Vokalisten har en kul og bra stemme, men utenom selve hitlåtene (som er VELDIG bra) er det meste ganske jevnt og likt. Høydarene var selvfølgelig ‘Lola Montez’, ‘For Evigt’, ‘Seal The Deal’ og ‘Still Counting’ som de avsluttet med.
Der var et par tøffe effekter her og der, men ble fort glemt da ‘showet’ ble brutt et par ganger. Det hele stoppet opp, og det ble mørkt i nærmere et kvarter. Da gikk vi ut og røyket. Virket litt som om dem ble sure for at publikummet ikke kunne tekstene godt nok. De ville at publikum skulle synge med på en låt som ikke har vært så populær eller kjent her. Da det ikke gikk helt som forventet, gikk de av scenen.
Mye av publikummet var bare der for å feste og rølpe og viste bare sitt egoistiske selv der de råner rundt og var helt ‘wasted’. Hvor er skjenkekontrollen på slike arrangementer?
Det er ikke slik at det blir om å gjøre for meg å dra på Volbeat konsert i framtiden. Men for all del, det har vært en bra kveld og et minne ‘For Evigt’!
Jeg har hele mitt liv ønsket og prøvd å være en fordomsfri person. Jeg vokste opp med en far som er rasist, homofob og.. han hater vel egentlig alle minoriteter. Det har aldri vært noen grunn til hvorfor. Så derfor ønsket jeg å ikke være eller bli som han.
Her i huset er vi nokså fordomsfrie. Min lille familie og jeg gjør så godt vi kan. Vi har alltid prøvd å forstå og vise toleranse selv om vi etterhvert med tiden har fått et stikk i siden når det gjelder muslimer, islamister, arbeiderpartipolitikere- og velgere. Men vi behandler ingen negativt eller dårlig av den grunn. Vi har aldri skjært alle under en kam.
Jeg er tidligere stoffmisbruker, og jeg er homofil. Jeg har tilhørt og tilhører enda minoritetsgrupper på flere måter. Jeg vet hvordan det er å bli satt i bås, utsatt for fordommer og hets. Så min lille familie og jeg ønsker ikke være diskriminerende, og vi er ikke rasister.
Jeg har jobbet i mange år med barn, venner og familie har barn. Snuppen min jobber med å hjelpe mennesker, alle mennesker. Vi beveger oss rundt i samfunnet, vi prøver å vise norsk folkeskikk og gode holdninger.
Men det har tydeligvis ikke vært til noen nytte. Det er nå bekreftet, vi har noen her i huset, i familien, som har begynt å agere og vise tydelig misnøye til muslimer og islamsk adferd.
Vi bor i en del av byen hvor det bor veldig mange innvandrere, og av dem er høy prosent muslimer og islamister. En dame i hijab og kjole passerte huset vårt en dag akkurat når vi kom ut ytterdøren. Hun så oss og begynte rope merkelige ord mot oss, og vesla vår ble så oppspilt at hun løp bort til henne nettopp fordi hun ropte mot oss. Da reagerte hijabdamen med å kaste vannmelonen hun hadde under den ene armen, så hardt at den delte seg i flere biter og sprutet rundt. Hun begynte så å vifte vilt rundt seg med handlenettet og vesken hun hadde i andre handen og over skulderen.
Ved noen anledninger, særlig når vi skal til det lokale postkontoret, så er det flere som ‘hopper’ unna oss, og går i en stor bue forbi oss når vi kommer gående. Enda det er metere med avstand mellom oss fra før. I tillegg ser de stygt på oss og kommer med ord som vi ikke skjønner, men ordlyden merkes negativ. Jeg synes det er merkelig oppførsel, og jeg tenker mitt, men jeg selv er ikke den som lager noen oppsiktsvekkende reaksjon på det. Men det er noen i familien som tydelig har endret kroppsspråk rundt disse menneskene, og det blir mer og oftere. Tidligere valgte jeg å sette på meg skyggelapper, men etter en episode her om dagen ble jeg redd.
Det har mange ganger hendt at vi har fått stygge tilrop og blitt truet av nye landsmenn med islamsk tilknytning. Og jeg er så redd for at den utagerende reaksjonen kan få konsekvens og disse islamistene kan komme til å skade noen av oss.
Det var på en gåtur til byen nettopp, vi gikk på fortauet og folk passerte oss uten at vi ga dem, eller dem oss, noen ekstra oppmerksomhet. Men ved et butikkhjørne sto en mann, og idet vi passerte han begynte han å lage ‘hoosj’, ‘hoosj’-lyder og begynte å vifte med armene mot oss i hoftehøyde.
Ella og Ariel snudde jo selvsagt da på hodene sine, og før jeg fikk reagert hadde Ella hoppet og sto på to bein oppetter mannen. Jeg kjente angsten, dro henne til meg og vi gikk fort videre.
Hva kan jeg gjøre? Ella og Ariel merker den annerledes adferden mot oss. Men de skjønner ikke at disse menneskene vil ha oss vekk. De tror de vil leke, og aner ingen fare. Og vi kan jo ikke låse oss inne. Vi har jo alle behov for å komme oss ut i frisk luft, bevege oss, og ta del i samfunnet vi lever i. Vi må jo faktisk det. Men jeg kan ikke forklare Ella og Ariel hvorfor disse menneskene er som de er mot oss. Jeg kan ikke forklare dem at snuppen min og jeg er homofile, og at disse menneskene som oppfører seg slik mot oss tilber en ideologi som ønsker oss steinet. En ideologi som ser på dem som urene og skitne. En ideologi som ikke unner oss livets rett!
La jentene våre være i fred!
Ja til hundepoliti, integrering og strengere grenser!!
To populære navn i bloggverdenen akkurat nå. Ikke skjønner jeg hvorfor. Hun gjør seg til og ‘later’ som om hun er dum der hun legger ut et blogginnlegg med en sopp. Så spør hun hva slags ‘blomst’ det er. Og på den måten planla hun å trekke til seg ‘dum og deilig’-stempelet som ‘Fitfager’ Lotte gjorde i sin tid. Og det funket!! Og for å virkelig gjøre leserenes inntrykk komplett så offentliggjør hun et blogginnlegg der hun skriver at en mann ville kjøpe et bilde av henne i BH for 1500 kroner. Bare tull det også, som om det er noe problem å få tak i BH-bilder av henne. Hun og ‘vennene’ hennes var da mer avkledd enn påkledd i deres sesong på Paradise Hotel. Men som sagt, det funket, og ‘dum og deilig’ tiltrekker seg pubertetsbarna.
Så var det Rene Kleveland da. Som igjen er så sugen på pr at han bruker overnevnte frk Otervik som sexobjekt i sin blogg, blandet med innlegg om promp og fis. Målgruppen er igjen pubertetsbarna, det er de som er mest aktive på nett og som vanligvis ‘hyler rundt’ på vår alles kjære Sophie Elise sine sider..
Huff, nei jeg synes det var bedre den gang da godeste Rene la ut rompevideoen sin for å tiltrekke seg homofile lesere – eller tittere vil jeg heller si. Men den videoen har jo vært utilgjengelig siden da jeg påpekte stjerten hans og konfronterte han om hensikten med videoen.
Jaja, mye rart kommer man over når man surfer innom blogg.no.
Her er et innlegg som jeg synes er mer aktuelt i disse dager, hva som skjer i samfunnet vårt, og som er mer rettet mot voksne, eller mer tenkende sjeler.
Det er skrevet av Lena Andreassen, og her er link:
