På søndager har jeg quiz her på bloggen, og forrige søndag handlet det om Advent, ikke så mange som deltok, men det positive er jo at det faktisk øker sjansene for de som deltar, til å vinne premien. Forrige uke ble det nok en vinner, og den premien er enda ikke sendt, men i morgen skal jeg på posten..
Så til dagens quiz, og denne gang skal vi reise Norge rundt, så heng med.. som nevnt, dette er søndagsquiz med premie. Jeg poster 10 spørsmål, med tre svaralternativer, dere skal da oppklare hvilket svaralternativ som er det riktige. Dere kan ikke være anonyme, dere kan kun svare én gang, så tenk dere om, og det er kun svarene som kommer her i bloggen som blir godkjent. Dere må svare innen i morgen kveld, mandag 09/12, klokken 19:30. Da starter vi:
01). Norges nordligste by heter?
a). Honningsvåg
b). Hammerfest
c). Vardø
02). I 1998 meldte daværende statsminister Kjell Magne Bondevik seg sykmeldt på grunn av en depressiv reaksjon. Hvem overtok som fungerende statsminister inntil han var tilbake igjen?
a). Valgerd Svarstad Haugland
b). Anne Enger Lahnstein
c). Hilde Frafjord Johnson
03). Denne uken har jeg besøkt flere byer og tettsteder for å finne julestemning. Hvor kom jeg fram til et julemarked?
04). Et nytt sykehus skal stå ferdig høsten 2025 og skal erstatte Drammen sykehus og Blakstad sykehus. Det nye sykehuset skal være i Drammen, men hva heter strøket/bydelen der det skal stå?
10). I Snorres kongesagaer står det at Olav den hellige gjemte seg for Knut den mektige i hvilken by?
a) Trondheim
b). Sandefjord
c). Drammen
Den av deltakerne som får flest rette er vinneren, blir det flere med samme antall rette, så vil vinneren bli trukket. Hvem vinneren blir får dere svar på i morgen kveld.
Lykke til!!!🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Helhetlig sett så var 2023 et fantastisk år for snuppen min og meg. Masse flotte opplevelser toppet med Drømmeuken i København og de magiske dagene i Amsterdam mot slutten av året, i desember.
Vi kom hjem fra Amsterdam og dro til tante Tulla for å hente jentene. Det var da det ble oppdaget, denne enorme kulen som hadde vokst frem på eldstejenta vår, Ella sitt kinn. Med alle folder og ekstra pels en mops har, så er det vanskelig å se om slike kuler vokser fram, men denne var svær, unngåelig å ikke se. Denne kulen vokste fram med springfart!
Ikke vanskelig å skjønne så var vi snar med å kontakte veterinær. Først mente de at denne «hevelsen» som det ble omtalt som i epikrisen var blitt til fordi hun hadde fått hull i baktann, og en påbegynnende betennelse. Jeg fikk ikke det helt til å stemme, fordi jeg har jentene ofte til kontroller, og samtidig var hevelsen utenpå og når jeg klemte på den så brydde ikke Ella seg. Hvis dette var en betennelse, så ville det vært smertefullt når jeg klemte på den. Men vi fulgte instrukser fra veterinær. Dagene gikk, og det ble vel et par uker, uten at hevelsen gikk ned. Kontaktet veterinær som sa det kunne ta tid. Min tålmodighet tok slutt, jeg tok Ella med til en annen veterinær.
Da var det altså slik som jeg fryktet mest i utgangspunktet. Veterinæren opererte Ella i januar i år, fjernet hele «hevelsen», som ikke var en hevelse, men en stor kul, en svulst. Det var kreft, ondartet forbannet aggressiv kreft.
Beskjeden var at kreftcellene var så langt inne, ved hovedarterie og denslags, at det var ikke håp for å få fjernet alt ved operasjon. Avgjørelsen ble slik at vi valgte at vi skulle ta én dag av gangen. Vi ble informert om klinikk i Oslo for cellegiftbehandling. Men med Ella sin alder, det å gi cellegift og gjøre henne syk i et år, dra til og fra Oslo, etterlate henne. Det ville ikke være verdt det, å la henne gjennomgå alt dette, ødelegge hennes siste tid på planeten med elendighet, og om hun så ble frisk, så ville hun likevel mest sannsynlig bli så sliten at hun ville forlate tidligere enn hun muligens ville gjort. Hadde hun vært, bare for å slenge ut et tall i luften, hadde Ella vært 7 år, så hadde vi gått for cellegift-behandling. Men Ella er altså nå på sitt 13 år. Fyller snart 13 og starter på sitt 14. år.
Vi tok Ella med oss hjem etter operasjonen. Hun hadde «lampeskjerm» på seg for at hun ikke skulle klø på stingene og ødelegge operasjonssåret. Den måtte hun ha på hele tiden, og det var ikke gøy når hun skulle spise maten sin. En leser av bloggen skrev i kommentarfeltet at hun trengte ikke ha skjerm på seg når hun spiste. Og det sier jeg dere der ute, ikke kom med bedrevitende råd og tips til andre om ens hunder som dere ikke kjenner i det hele tatt!! Ikke påstå at dere vet bedre om andres hunder, enn eierne selv gjør. Dét blir for dumt, og det gagner ingen!!
Skjermen ble fjernet etter anbefaling fra veterinær, jeg mente det var for tidlig. Vi snakker om et operasjonssår på et sted der hunder klør mest uten operasjonssår. Når det nå var sår der ville det klø ekstra mye. Men veterinær insisterte, og snuppen min sa seg enig. Blir forbannet når jeg tenker på det. Ella klødde seg og reiv opp stingene. Derav måtte hun gå med skjerm i mange uker.
Det var en forferdelig periode. Jeg hadde så vondt av godjenta mi. Ella er noe av det, eller hun er den beste avgjørelsen jeg har gjort i mitt liv. Å bringe henne inn i familien har betydd alt. Mest fantastiske levende skapning jeg har opplevd noensinne. Verdens snilleste og mest tålmodige. All kjærlighet hun har bragt, gleden. Uten henne hadde livet vært helt annerledes. Og uten Ella hadde det ikke vært noen Ariel heller. Ord kan ikke klargjøre.. eller jeg klarer ikke formidle i ord hvor sterkt dette er. Hvor høy grad av betydning jentene våre har.
Så jeg ble helt knust. 2024 startet ikke bra. Ella hadde ondartet kreft, og vi kunne, og ville mest sannsynlig miste henne i løpet av få måneder. Vi skulle ta én dag av gangen, kose masse med henne og gi henne de beste hverdager fram til slutten. Så måtte hun gå med denne skjermen over lang tid. Grusomt var det. Da vi endelig kunne ta vekk skjermen så hadde hun fått et stygt gnagsår som måtte behandles.
Jeg skrev aldri noe om dette i bloggen. At Ella hadde fått kreft. Det er noe med internett og det å offentliggjøre ting. Velmente idiotiske råd og tips fra fremmede, folk som skal trolle fordi de ser rasen mops og vet bedre enn meg om mine jenters helse. Insekter på blogg.no som fryder seg over andres elendighet. Dette er første gangen jeg skriver om dette i bloggen.
Konseptet mitt denne måneden og frem mot jul, er å skrive om, og påvirke til julestemning. Hver dag nå har jeg reist rundt mellom byer og tettsteder for å skape julestemning med glad julepynt, glitter og lys. Ikke bare for meg, men for dere som klikker inn her og leser. Og jeg håper virkelig dere finner glede og julestemning i innleggene mine. Men julestemning er andre ting også..
Medmenneskelighet og omtanke for hverandre er også jul og julestemning. Det å bruke julen til å reflektere litt, sende julekort til noen man ikke har sett, eller snakket med på lenge. Julen handler om å huske på hverandre, ikke la noen sitte igjen glemt. Vi har råd til en ekstra tallerken ved middagsbordet. Husk på din neste, vern om de du elsker, ta vare på de rundt deg. Vi trenger ikke la noen sitte alene, julens magi gjør mange av oss ekstra oppmerksomme. Og nettopp det er også en del av julen, den beste delen med julen.. magien.
Ella er fremdeles her sammen med oss. Det har aldri kommet noen hevelse igjen. Hun har ikke vært syk en eneste dag etter alt. Hun løper opp og ned trappene her morgen, ettermiddag og kveld. Får hun teften av en mulighet til godbit så er hun helt med, lager pene øyne, skakker på hodet og er helt uimotståelig. Appetitten er helt på topp, ikke hoppet over et måltid. Hun liker å ligge i sofaen, hun purker og drar seg mer enn før, men hun er på sitt trettende år. Hun vil bare kose, og vi koser masse. Hun boller seg inntil kroppen min her nå, og jeg må kose magen hennes med venstre hånd, mens jeg taster med høyre hånd. Hun er helt fantastisk, mirakuløs. Jentene mine er jeg så takknemlig for at det er ikke ord. I år får jeg enda en jul med hele min lille familie, det hadde jeg ikke trodd i starten av året. De er mine julemirakler, det er hva dem er, mine elskeligste julemirakler.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I dag er det femte søndag med «Velg din blomst» hvilket er et konsept som handler om at du som leser kan velge den blomsten som appellerer mest til deg/dere. Jeg poster i innlegget her 10 helt tilfeldige blomster, så velger du den av de 10 du liker best, den som tiltaler deg mest uansett årsak. Det kan være av egenskaper eller utseende, nostalgi eller whatever. Håper du vil være med på moroa!!
Forrige uke var deet «Blåkorg» som ble den mest populære, med «Svart lilje» og «Trillingblomst» hakk i hæl. Hvilken blir det denne gang? Jeg legger ved bilde av 10 alternativ, og ved å klikke på navnet til hver blomst så kan dere lese om hver enkelt av dem. Her har dere alternativene:
Tusen takk til alle dere som svarer og forteller hvilken plante dere liker best, den planten av disse 10 som da blir din dagens blomst 🐰
Husk forresten Quiz her på bloggen i kveld (hver søndag)!
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter: Bunnys Blomster!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Vestfossen er et tettsted i Øvre Eiker kommune i Buskerud fylke. Her bor det litt i underkant av 3500 mennesker, og dere lurer sikkert på hvorfor jeg har valgt å dra hit etter å ha besøkt byer som Kongsberg og Holmestrand, og større tettsteder som Asker med sine nylig passerte 100 000 innbyggere.
Vestfossen er et tidligere industristed med tradisjoner som strekker seg tilbake til 1500-tallet. Rundt 1970 ble Vestfossen rammet av en industrikrise som førte til nedleggelse av fabrikkene. Store deler av den industrielle infrastrukturen på stedet ble siden stående ubrukt i lang tid. Etter år 2000 har en satsing på kultur ført til at flere kulturinstitusjoner har etablert seg her nå. Vestfossen omdøpte seg til «Kulturhovedstaden». Så derfor er jeg her nå, jeg må jo sjekke ut om det er julestemning i kulturhovedstaden vår.
En liten halvtime med tog fra Drammen så er man i Vestfossen. Jeg kom rett inn i et julemarked, haha.. så fantastisk moro. Der var det kaffe, te, gløgg, eplemost og noe varmt og bite i også. Og en hel del hjemmelagde ting som folk ville selge. Koselig.
Nei, jeg visste ikke om julemarkedet før jeg dro til Vestfossen, så dette var jo en liten bonus. Etter å ha kikka litt på markedet ruslet jeg rundt i «sentrum». Koselige gater, og da jeg gikk i hovedgata ble jeg veldig begeistret.
Rødlysende hjerter i alle lyslenkene hele veien over hovedgata. Det var så flott. Hadde det vært minusgrader så hadde det fryst til på bakken og jeg hadde ikke fått det stygge gjenskinnet fra vannet på asfalten. Jeg har forsøkt å «matte» bildene litt. Været har ikke vært med meg i dag. Det regnet og slapset i Vestfossen, helt til jeg dro derfra.
Jeg bare knipset i vei og håpet at det ville bli noen bra bilder. Var innmari vanskelig, men jeg er fornøyd, for det vises ikke at det regner? Samtidig var brillene mine våte og doggete, så jeg var jo halvblind. Blinde fotografer tar vel som oftest ikke bra bilder eller?
På tross av nedbør og slapseføre så ble dette en kjempefin tur. Jeg fikk så god stemning inni meg at jeg fantaserte rett og slett om å flytte til Vestfossen. Det føltes så trygt der, ingen gjenger, alle jeg møtte hilste og ønsket meg en fin dag. Helt fremmede mennesker. Jeg har alltid sagt at om jeg hadde hatt barn, så hadde vi ikke bodd i Drammen. Ikke tale om. I Vestfossen kunne vi bodd. Altså jeg mener, snuppen min blir jo å jobbe på det nye sykehuset. Det tar en halvtime fra Vestfossen til Brakerøya der toget stopper rett utenfor sykehuset. Null problem!
I hovedgata fant jeg et utested/pub som heter «Onkel Tor», hvor ironisk er ikke det? Min favorittonkel het Tor, hvil i fred ❤️ Rett over gata ligger «Union Pizza», utrolig nostalgisk. Da snuppen min og jeg flyttet til Drammen levde vi på Union Pizza i to måneder, dét er en historie for seg selv. Der lå også en asiatisk restaurant. Jeg følte meg hjemme. Bare et par minutter opp i gata fant jeg et lite hus til salgs. Enetasjes, med utsikt rett over elva. Nakkehårene reiste seg.
Så var det dette med å finne julestemning i Vestfossen. Den kom umiddelbart. Tross regnvær og i det hele tatt så følte jeg stor glede de timene i Vestfossen. Det var magisk. En kunne ikke unngå å legge merke til det store lysende hjertet oppe i åsen. Jeg så det med én gang jeg gikk av toget. Et stort hjerte, et svært juletre, og mer til. Jeg MÅTTE opp dit, og labbet avgårde i regnet.
Inne på plassen der undret jeg meg over «hva er dette for et sted?». Det stod Villa Skaar med store bokstaver over inngangspartiet. «Er dette en restaurant, et turiststed a la Spiraltoppen i Drammen, et museum, hva?» Et par damer kom ut mens jeg utforsket området og knipset bilder i regnet. De syntes helt klart jeg var en raring som surret rundt der i regnet? De var superhyggelige å prate med, og Villa Skaar er et sykehjem. Mest fantastiske sykehjem jeg har sett. Om jeg en gang må bo på sykehjem, så skal jeg bo der, haha..
Jeg kom hjem i kveld, så våt som jeg ikke har vært på lenge utendørs. Sko og sokker laget lyd på hjemveien. Skvulp, skvulp. Jeg kunne vri underbuksen min på badet her. Mens jeg var i Vestfossen plaget det meg ikke et sekund. Det var som om jeg var i mummidalen, nissedalen eller noe sånt. Et magisk sted. Ikke noen overdådigheter (som jeg egentlig elsker iht julelys og sådan), med rødlysende hjerter over hovedgata, og den lille landsbylignende bebyggelsen oppi åsen med juletre og hjerte, som viste seg være et sykehjem, så gjorde det ingenting at juletreet på torget var så enkelt som det var (det var litt sjarmerende likevel).
Jeg har bestemt meg at om det blir klart vær i romjulen (oppholdsvær) så skal jeg tilbake til Vestfossen, ta med meg snuppen min, så tusler vi tur der og føler på magien, spiser et godt måltid på et av stedene. Vi er heldige, priviligerte som bor her hvor vi bor, med korte avstander til så mange flotte byer, bygder, tettsteder og så videre. Vi er liksom midt i alt. Kanskje drar vi til Vestfossen når påsken kommer? Det må være glimrende. Nå har jeg julestemning altså, Vestfossen var for meg magisk, og det er jo også hva julen handler om, magi!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Orkideprimula (Primula vialii) har sin opprinnelse i de nordvestre deler av Kina og er en bladfellende staude med rosettstilte, lansettformete blad og rosa og røde blomster i en slank, akslignende blomsterstand.
Den er 30-50 cm høy med brede, hårete blader, har nedbrettet kant og en lysere underside. Blomstene er gjerne rosafiolette og sitter i en slank, akslignende blomsterstand. Begeret rundt knoppene har dn utstrålende rødfarge. De nederste blomstene i «akset» åpner seg først og blomstringen skjer i juni-august. Den regnes som kortlivet, men noen greier å holde liv i den i flere år, og det var fordi en leser nevnte denne i går, at jeg skriver om den i dag. Hun skrev at hun håper den kommer opp igjen til neste år. Det er cirka 50 prosent sjanse for det.
Orkideprimula trives best i en næringsrik, moldrik, jevnt fuktig, nøytral til sur jord, pH 5,5-7, i sol og halvskygge. Det er særlig viktig med fuktighet i jorda like etter blomstring. Å nevne klimasone er alltid veiledende, og i dette tilfellet sone 4 eller 5, men som alltid, ønsker du deg denne planten, gjør et forsøk, gevinsten er større enn tapet. Dette er en flott rabattplante. Når dn planter disse bør avstanden mellom være cirka 20 cm.
Orkideprimula formeres mest med frø. Dersom frøet høstsås, sparer en seg for å stratifisere (forbehandle) frøet før såing. Basisstiklinger kan også benyttes.
Et synonymt navn er orkidenøkleblom. Dette er på ingen måte en orkidé, men de små vakre blomstene minner om orkidéer, derav navnet. Slektsnavnet er Primula, men tidligere ble slekten kalt nøkleblom. Det norske navnet nøkleblom kommer av at blomsten ligner på en gammeldags nøkkel, og at blomsterstanden minner om et nøkleknippe. Artsnavnet vialii er til ære for Paul Vial som fant planten i Kina. I England sier de ‘orchid primrose’, og der er den også populær som snittblomst.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Brakerøya er et «strøk» i Drammen og utgjør den sørøstlige delen av bydelen Bragernes. Her ligger Brakerøya togsstasjon som ble åpnet i 1873, og er det siste stoppet før Drammen Togstasjon når man kommer fra retning Oslo.
I 2018 ble det besluttet at Drammens nye sykehus skulle bygges på Brakerøya. Dette skal stå ferdig høsten 2025. Sykehuset vil erstatte dagens Drammen sykehus og Blakstad sykehus. Det er også store planer for området rundt sykehuset. Dette prosjektet har navnet Drammen Helsepark på papiret og helseparken vil inneholde hotell, opplevelser og spisesteder. Fra før ligger blant annet et av landets første kjøpesenter på Brakerøya, CC-Drammen (Cash & Carry), som åpnet i 1968. Sentret inneholder 36 forskjellige butikker, inkludert Vinmonopolet.
Fjordparken er området på Brakerøya som er nedenfor dette kjøpesenteret, rundt det nye sykehuset og langs Drammensfjorden over i Lier kommune. Dette området vil ikke bare bli en egen bydel, planene for området er så store og omfattende at det vil etterhvert bli en egen liten by, som allerede omtales som «Fjordbyen»
Nå er jeg her altså, bare en kort tur hjemmefra i dag, for å sjekke julestemningen her. Noen lengre tur hadde jeg ikke tid til i dag, da turnusen til snuppen min er slik at vi har lørdag i dag, skal kose oss med drinker og mer til på balkongen i kveld, etterfulgt av en tur på byen i Drammen.
Som skrevet så skal sykehuset være ferdig høsten 2025, så inntil videre ser det meste ut som bare store stygge byggefelt. Men dette gamle senteret var ganske forfallent for få år siden. Nå er det restaurert alle veier, kommet masse nye butikker, Drammens første Burger King osv. Her er kafeer, blomsterbutikker, dyrebutikker og mye annet. Skal ikke ramse opp alt, men butikkjeden Rusta er her, og får man ikke julestemning i gatene, så får man det ihvertfall inne på senteret og spesielt på Rusta hvor flere av disse bildene er knipset.
Ellers inne på senteret så er det julestjerner overalt i takene, og det er mange mange titalls pyntede juletrær, utenfor hver butikk, kafe og forretning og noen stykker til. Dette er utrolig bra, så når sykehuset er ferdig og området utvikles, så kommer dette til å bli sånn in trend-sted, bydel eller fjordby.
Disse to trærne over, hehe.. det øverste er fra en av de mange mange små parkene som kommer rundt sykehuset, det andre står på «torget» på Brakerøya, en liten park som ingen bruker i dag, men hvor det vil bli yrende folkeliv med årene. Veldig gøy at de hadde satt opp et juletre der nå, selv om det var meeeeeget stusselig. Jeg lo godt!
Disse siste bildene dere ser er av det kommende nye sykehuset, og juletreet utenfor administrasjonen. Det var også veldig gøy å se, at de hadde satt opp juletre med pakker rundt og julelysene blinker i alle glade farger. Kommer ikke særlig godt frem på bildene, men dette treet blir man glad av. Neste år tenker jeg det blir masse glad bling-bling i «Fjordbyen».
I dag fikk jeg kjøpt årets første julegave også, det var kult. Nå er jeg hjemme igjen, vi lager eggerøre med chilli spekepølse ved siden av, chillidipp nystekt hvitløksbrød, samt potetgull og litt sånn. Så blir det musikk og drinker etterhvert. Så takk for titten folkens, kos dere masse og kom gjerne innom igjen i morgen igjen. Hva skjer da, hvor skal jeg se etter julestemning? Tomorrow, tomorrow.. 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Orkidékaktus (Epiphyllum pumilum) er en kaktusart som er hjemmehørende i Mexico (Vera Cruz, Oaxaca, Chiapas) og lavlandet i Guatemala. Den dyrkes ofte her til lands som prydplante for sine vakre, duftende blomster om sommeren.
Jeg ser flere steder at enkelte kaller denne «Nattens Dronning (Queen of the Night)», men det er helt feil, orkidékaktus er slående vakker og majestetisk, men det finnes bare én Nattens dronning, klikk gjerne på link om dere vil lese mer om den. «Nattens Dronning» blomstrer kun den ene natten, mens orkidékaktusen kan blomstre i flere dager og det kommer nye blomster.
Orkidékaktusen er enkel å dyrke og raskt voksende. Trenger en kompost som inneholder mye humus og mye fuktighet om sommeren. Vil ikke tolerere lave vintertemperaturer, rundt 12 °C vil være mer egnet på den tiden av året. Trives best i halvskygge. Blomstrer vanligvis om sommeren eller tidlig på høsten.
Stenglene er oppreiste og samtidig hengende, de kan bli cirka 5 meter lange eller mer når den vokser og «bygger» seg. De blir treaktige ved bunnen, og det blir mange stengler samlet, rikelig forgrenede. Blomstene er et sant mesterverk av naturen og kan bli 10–15 cm lange, de er nattaktive og velduftende. Frukten er eggformet, 2,5 cm tykk, fruktkjøttet er hvitt, har små svarte frø.
Orkidékaktusen har et elegant utseendet og majestetiske blomster med delikate originalt hvite kronblader og gylne hjerter utfolder de seg til lange knopper for å tilby et blendende visuelt skue. Duften fyller luften og heter seg å skape en beroligende og raffinert atmosfære.
Orkidékaktusen heter seg å være lett å dyrke og lett å ta vare på. Den trives i lyse forhold uten direkte soleksponering og krever moderat vanning. Med godt drenert jord trives den lett.
Sjekk gjerne ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Holmestrand «Byen under fjellet» er en kommune og by i Vestfold fylke. Kommunen grenser i øst til Oslofjorden, i nord til Drammen og Øvre Eiker, i nordvest til Kongsberg og i sør til Horten, Tønsberg og Larvik. Holmestrand utgjorde en naturlig havn ved Oslofjorden der nederlenderne hentet tømmer allerede fra rundt 1550. Holmestrand fikk byprivilegier i 1744 og i 1752 og ble dette kjøpstad. I dag regnes Holmestrand som by med sine 26 206 innbyggere.
Har vært her noen ganger da både niese til snuppen min har bodd her, samt ei venninne hadde en enorm villa på toppen her, vi har vært noen ganger på utelivet her om natten når noen har fått en «fiks» idé. Nå er jeg jeg altså her for å finne om det er julestemning her i byen. Under 20 minutter med tog, og deretter to minutter å gå inn til sentrum. Det kan jeg si at disse turene mine til andre byer og steder blir til hvor jeg kan ta toget, hopp på, hopp av, så er man framme liksom. Noen har foreslått Holmsbu og Horten. Da forsvinner mye av tiden for slike dagsturer som dette med å bytte fra tog til buss etc. Men hvis noen melder seg til å kjøre så blir jeg mer enn gjerne med, haha..
Holmestrand overrasket meg i dag. Dette var opptur. Denne byen har julestemning så det holder. Jeg liker veldig godt at byene og tettsteder osv tar helt av med julelys og denslags, Holmestrand har ikke tatt helt av, men de har pyntet på en gjennomført måte, det er veldig elegant, intimt og koselig. Hadde det ikke vært snø og grått i luften, så tror jeg at det hadde blitt bedre bilder. Her i denne byen er det lun, elegant og god julestemning
At butikkgaten er trafikkert er et lite minus, men julelysene lå som et teppe over, og der er noen unike butikker også som man ikke ser ellers. Her er små koselige mellomgater, og så er det jo havna da utrolig flott julebelysning og i det hele tatt. I vinduer er det flott pyntet, spisestedene er utrolig innbydende, hadde lyst å gå inn og besøke alle spisestedene jeg så der, og det var en del. Virkelig fine, koselige og innbydende.
Jeg spiste et lite måltid med friterte scampispyd og salat på «Nye China House». Et veldig innbydende sted som hadde røde duker og røde lys på alle bord, med kunstige julestjerner, i vinduene var det blinkende små juletrær og rødlysende hjerter. Veldig koselig. Spydene var knallgode, MYE smak.
Nede i havna la jeg spesielt merke til steder som «Susa’s Kro» og «Havna spiseri» som jeg også merket meg til hadde gunstige priser på julemiddager, førstnevnte sted virket meget populært også. Og «Bella Vista», veldig elegant og flott gjennomført. Fikk lyst å teste alle de nevnte og flere til.
Se denne strategisk flotte belysningen over som de hadde satt opp langs nesten hele havna, flott turområde med julen på plass. Smågatene i mellom fikk meg til å tenke på Skomakergata fra min barndoms julebarne-TV!
Litt farger fant jeg hist og her også, og ikke bare blanke lys. Jeg heier alltid på farger, det gjør atmosfæren enda «varmere».
Nei dette var alt i alt meget stemningsfullt og superkoselig, kosa meg glugg jeg. Ikke bare en fin sommerby, men også en fin juleby. Holmestrand er undervurdert. De kunne gjerne hatt noen rader til med julelys på juletreet sitt, men det skal jeg si dere at dette var et fyldig flott og bredt juletre. Ganske tett ja, og med julestjerne på toppen!
Tusen takk til Holmestrand, vi sees garantert igjen når våren kommer, da skal jeg dra med meg snuppen min, og tusen takk for fin julestemning dere har skapt også, veldig bra!!
Men hva skjer i morgen folkens? Takk for at dere titter innom og følger meg på ferden 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Den fregnede solorkidéen (Thelymitra sargentii) er en orkideart som kun vokser i Vest-Australia. Den har et enkelt tykt, læraktig blad og opptil tjuefem sterkt duftende, sitrongule blomster med brune flekker. Den vokser da i svært tørre områder med sjelden nedbør.
Den fregnede solorkidéen er flerårig urt med et enkelt oppreist, læraktig blad 10-250 mm langt og 10-20 mm bredt. Det vokser stort sett mellom fem og tjuefem, sitrongule blomster med brune flekker på denne. Blomstene er 35-40 mm brede og bæres på en stilk som er fra cirka 30 til 50 cm høy.
Begerbladene og kronbladene er 16-20 mm lange og 7 mm brede. Søylen er gul, 6-8 mm lang og ca 3 mm bred. Loben på toppen av støvbæreren har en oransje tupp. Sidelappene har en tett, gul ende. Blomstring skjer i september og oktober. Blomstene er sterkt duftende, insektpollinert og åpner seg fritt på varme dager.
Den fregnede solorkidéen ble først formelt omtalt i 1930 og den vokser hovedsakelig nær busker og små trær der den drar nytte av avrenning under regn. Den vokser i hovedsak på sandslettene mellom Kalbarri, Kalgoorlie og Hyden, Vest-Australia.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Hokksund ble egentlig skrevet ‘Haugsund’ etter gårdsnavnet Haug og sund,og omtalt som «fergested». Haugsund skapte mange forviklinger med at navnet lignet på Haugesund, spesielt for postvesenet. Det ble derfor i 1920 vedtatt i departementet at stedet skulle skrives Hokksund. 17 300 innbyggere bor i Hokksund eller like rundt. Fra 1. januar 2002 ble Hokksund erklært som by, etter vedtak i kommunestyret. Jeg ler nå litt av dette, hva som er by og ikke by i dette landet gir ikke noen mening for meg. Byer er litt større i mitt hode, litt folk og litt sånn og sånn, men men.. i dag er jeg i lille Hokksund. Det tok altså 16 minutter med toget fra Drammen.
Jeg lurte på dette med å kontakte bloggere når jeg er innom byer og steder gjennom denne måneden. Og derfor kontaktet jeg «Mona Iren» som jeg tenkte bodde her i Hokksund, men hun bor et lite stykke fra, og skulle likevel ha gjester til middag i dag. Jeg kjenner jo ikke så mange bloggere jeg da. Men var veldig koselig å treffe «Aud-Marit» igjen i går, jeg liker henne veldig godt, og vi holder kontakt uansett om jeg har fjernet bloggen fra Topplisten og førsteplassen der. Bunny skal være autentisk, ikke være en del av en barnslig populæritetskonkurranse hvor klikk og plassering går foran kvalitet og respekt for lesere.
Med det sagt, tilbake til jul i Hokksund. Jeg er veldig glad for at jeg ikke skal feire julen min her i denne byen. Her må man både lete etter og jobbe for julestemning føler jeg. Denne byen ser ut til å ta julen fullstendig for gitt. Noen halvdøde lyspærer i noen trær hist og her i hovedgata holder ikke. Lysene kom ikke fram på bildene mine engang, så dårlig var dem. Ikke noe å poste i bloggen her ihvertfall.
For å finne jul og julestemning må man til Eiker Kjøpesenter og Hageland. Hageland er fantastisk når det kommer til jul, men det blir ikke helt det samme, man vil ha jul i gatene og finne den spesielle gode atmosfæren og stemningen. Julelys og noe som sier velkommen på vegne av byen/stedet, ikke på vegne av en butikkjede som det finnes mer enn 100 av bredt utover landet.
Dette kjøpesenteret har også Spekebua, og dét er unikt og finnes ikke andre steder, tror jeg. Jeg har bestilt produkter fra Spekebua i en årrekke, og det er fra dem jeg får spekematen jeg bruker skryte av at vi serverer hjemme på balkongen i helgene. Dette er ikke reklame, jeg ganske enkelt er en stor tilhenger av Spekebua, så det var veldig gøy å besøke denne butikken for første gang.
Rett nedenfor Hokksund kirke, midt mellom kjøpesenteret og sentrum står en krybbe. Maria, Josef og Jesusbarnet. Dét hadde jo også sin sjarm da, det var jo slik julen startet.
I sentrum mellom flere gatekjøkkener, spillebuler og «Thaimassasjer», haha.. fant jeg denne fine lille restauranten som heter «Khalo tapas», der bestilte jeg meg en siderett: Cheesy Bacon fries, altså pommes frites, stekt bacon og cheddarsaus. Servert med Pico de gallo. Det var store pommes frites, sprø utenpå og myk inni. Nydelig godt, perfekt, anbefales. Og stedet hadde en varm og lun atmosfære. Veldig bra!Sånn ellers, ja som sagt, man må liksom lete litt etter julen her, jobbe litt for å finne stemningen, så nei, Hokksund blir nok aldri minneverdig for sin jul,ikke fir min del ihvertfall, det kan jeg stadfeste med en gang. Jeg skulle hatt betalt i gullpenger for å feire julen her. Føler jeg synes litt synd i ‘eikværingene’..
Men ikke alt negativt som dere ser, dette ble jo en koselig tur likevel, med Hageland, Spekebua, en liten julekrybbe og Khalo Tapas. Mens juletreet på torget utenfor rådhuset midt i sentrum, det er både til å le og riste litt på hodet av. Hehehe.. dere snakker.
Nå er jeg straks hjemme igjen. Snuppen min har laget hjemmelaget lasagne og vi skal kose oss. Nå er det å bruke kvelden sammen med min herlige lille familie. Men i morgen er en ny dag, følg gjerne med da og se hvor neste stoppested blir! Om dere har forslag, så er det lov å komme med innspill. Takk for titten folkens 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
