I dag er det tid for ny blomst her på bloggen da det i går heller var ‘planterelatert’ med et innlegg om Epsomsalt. I dag skal det handle om vårtegn, og fette blir derfor et innlegg bare for klosterklokkene.
Klosterklokkens botaniske navn er Leucojum vernum, og på norsk blir de ofte kalt marsklosterklokke, kanskje for å skille dem fra senere blomstrende sorter. Det finnes flere varianter av denne arten, det store skillet går mellom om det er en grønn prikk eller gul prikk på kronbladene, samt en viss variasjon i størrelse. Mange forveksler Klosterklokker og Snøklokker. Men har du litt interesse for løkblomster vet du at det ikke er vanskelig å se forskjell.
Som nevnt er det flere varianter, én variant kan også ha flere klokker på hver stilk. I det store og hele er dette en strålende vårblomst, som like trofast hvert år i mars dukker opp med sitt vakre og grønne bladverk, og sine store hvite klokker. Noen vil vel kalle den en stor snøklokke, men den er nokså ulik, og mye større.
Når man har truffet sin første klosterklokke, ønsker man å ha den i sin hage. Det er den vanligste reaksjonen til en nybakt hageeier. Og så går man i et hagesenter og der finner man stort sett aldri denne løkveksten. Den formerer seg sannsynligvis for sent til at løkbransjen i Nederland liker å selge den, og skal man få tak i den, må man følge nøye med i de ulike nettbutikkene. Ofte selges arten Jonsok-klosterklokke i stedet, da merket som klosterklokke. Både misvisende, frustrerende og feil.
Men selvfølgelig, man kan jo prøve å tigge seg til en løk hos en plantesamler, men dette er en eksklusiv art som ikke formerer seg så fort i en hage heller. Man vil sikkert få et litt unnvikende svar. Men dersom man følger nøye med sine klosterklokker, og det må man jo, så kan man jo samle inn frø, og så dem på et egnet sted hvor de kan stå og spire og vokse i 4 – 5 år. Tilslutt blomstrer de, men da skjønner man også hvorfor disse løkene ikke er så billige som man skulle tro.
Det kan forøvrig være en god idé å spørre etter klosterklokke i spesialiserte staudegartnerier beregnet på samlere, for der vet man jo veldig godt at folk vil ha klosterklokke og at det kan være vanskelig å kjøpe dem som tørre løker. Derfor kan man få kjøpt klosterklokker på slike sted i potte, gjerne som blomstrende om våren. I motsetning til vanlige hagesentere hvor de ansatte knapt vet opp eller ned på en plante, og hvor vareutvalget er standardsatt, då vil et spesialisert staudegartneri som oftest være drevet av en entusiast og fagmann, som selvsagt lever og ånder for sine stauder. Har man mulighet for å handle i en slik faghandel, bør man gjøre dette.
Prisene er som regel de samme som i en stor kjede, og utvalget og kvaliteten er stort sett mye bedre. Det er en uting at mange av staudene i et vanlig hagesenter er oppformert i for eksempel Tyskland eller Nederland fordi plantene da ikke er oppformert i et norsk klima. Derfro vil kvaliteten ofte være dårligere enn norskproduserte stauder.
I sitt opprinnelige voksested, i løvskoger i Sør-Europa, og Lille-Asia, vokser klosterklokke under relativt fuktige forhold i humusrik jord i god hevd. Det betyr at man må gi klosterklokken god jord, humusrik jord, og man må tilføre kompostert kugjødselkompost tidlig om våren. Så skal de få lov til å stå i fred, og de må gjerne skjules av sommerblomstrende stauder etterhvert. Det er selvsagt et viktig poeng at de grønne bladene må få lov til å visne ned i fred og ro.
Klosterklokke kommer bittelitt senere opp enn Snøklokkr, og er litt større, og har en annen form på blomsten. De blir 20 cm høye, og har samme herdighet og forkjærlighet for fuktig jord som snøklokkene.
Løkene liker ikke å tørke ut!!! Den vanlige måten å selge snøklokker og klosterklokker er å selge dem sammen med andre løker på høsten, i løkpakker. Det vil si at du gjør det mot løken den hater mest av alt, du tørker den ut. Dersom du skal lykkes med klosterklokker kjøpt i slike løkpakker så må du handle de med en gang de kommer i butikken, og plante rett ut i hagen med en gang.
Klosterklokker liker at jorden er lett fuktig, og dette er hovedgrunnen til at de stortrives på vestlandet. Skal du få til det samme på Østlandet og andre steder med mindre konstant regnvær så må du sørge for å velge en ikke-tørr plass i hagen, og gjerne vanne litt. De kan gjerne stå i staudebedet. De trives i vanlig god hagejord, gjerne med mye kompost som holder på fuktigheten og litt vanning i tørre perioder bør kunne gi et vakkert teppe.
Utover å få jorda rett så vil de gjerne ha litt sol, men på våren er det jo sol stort sett over alt, så det ordner seg selv. La plantene få visne ned før du fjerner bladverket, som for all løk du vil skal komme igjen.
Har du sett noen klosterklokker hittil i år?
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter: Bunnys Blomster!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
da vi overtok denne gården var der noen klosterklokker,nå er det en igjen men den har ikke vist seg under all snøen hi hi ,men vi har mengder av snøklokker og dei hadde akkurat komt i blomst da snøen kom ,så det blir spennende å se om dei overlever denne snødybden eller om dei fikk en særdeles kort blomstring i år
Begge deler er veldig flotte, men jeg synes klosterklokkene er hakket over. Håper den hos deg blomster, og at snøklokkene også kommer frem igjen, de hører liksom med en fin vår.
Liker snøklokker best jeg – fordi den er den aller første som kommer opp i hagen – ingen over og ingen under (joda, det ligger masse vekst under 😃), men ingen er så unik som snøklokken som ofte bryter gjennom snø 😊
Nei, klostrerklokkene hadde ikkje vist seg. Det var såvidt snøklokkene hadde byrgja bløma, men så kom snøen, og dekka til det heile. Til veka har dei meldt ned mot – 10°C, så den forsvinn vel ikkje heller med det fyrste. Og til helga igjen har dei meldt meir snø ❄.
Men men, det er betre enn det kjem i mai, midt i fruktbløminga, for då verte der ikkje mykje avling.
da vi overtok denne gården var der noen klosterklokker,nå er det en igjen men den har ikke vist seg under all snøen hi hi ,men vi har mengder av snøklokker og dei hadde akkurat komt i blomst da snøen kom ,så det blir spennende å se om dei overlever denne snødybden eller om dei fikk en særdeles kort blomstring i år
Begge deler er veldig flotte, men jeg synes klosterklokkene er hakket over. Håper den hos deg blomster, og at snøklokkene også kommer frem igjen, de hører liksom med en fin vår.
Liker snøklokker best jeg – fordi den er den aller første som kommer opp i hagen – ingen over og ingen under (joda, det ligger masse vekst under 😃), men ingen er så unik som snøklokken som ofte bryter gjennom snø 😊
Snøklokker er søte 🥰
Ja 😊 Og legenden om snøklokken er jo søt da, uavhehig av man tror, eller ikke tror på 😃
Oi.. må google..
Nei, klostrerklokkene hadde ikkje vist seg. Det var såvidt snøklokkene hadde byrgja bløma, men så kom snøen, og dekka til det heile. Til veka har dei meldt ned mot – 10°C, så den forsvinn vel ikkje heller med det fyrste. Og til helga igjen har dei meldt meir snø ❄.
Men men, det er betre enn det kjem i mai, midt i fruktbløminga, for då verte der ikkje mykje avling.
Jeg tror vi får litt snø på fredag, og så melder våren seg for fullt, basta!! 😂