Den 13. oktober 1977 ble en Boeing 737-23-230C fra Lufthansa kapret på vei til Mallorca av palestinske terrorister. Via diverse mellomlandinger havnet den til slutt i Mogadishu i Somalia. Gjerningsmennene krevde frigivelse av fengslede medlemmer av terrorgruppen Rote Armé Fraktion (blodrød venstreekstremistisk terrororganisasjon), samt palestinere i tyrkiske fengsler, og dessuten 15 millioner amerikanske dollar. Før utløpet av tidsfristen ble flyet stormet av den tyske antiterror-avdelingen GSG-9, på oppdrag fra den tyske regjeringen. Ingen passasjerer eller besetningsmedlemmer døde. Daværende forbundskansler Helmut Schmidt fortalte senere at han hadde forberedt sin avskjed i tilfelle det skulle vise seg at for mange uskyldige hadde blitt drept i aksjonen.
Det som skjedde her var at en viktig mann var på vei til å ta sin hatt og gå, om han hadde mislyktes i et oppdrag i å bekjempe islamistisk terror. Det er trist å tenke på. Han var på vippen til å forhandle med terroristene, men hodet var på rett plass, så han gjorde ikke det. Dette var i 1977, 45 år siden, hvem i dag begjemper islamistisk terror og Jihad uten forhandlinger?
Les om Helmut Schmidt HER (Wikipedia).
Link: 84 historier krim fra virkeligheten.
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#islam #jihad #terror #rotearmefraktion #helmutschmidt #historie #krim #bunny #bunnytrash
Denne saken husker jeg at jeg satt sammen med foreldrene mine å så på Svart/hvitt tv’n. Skjønte ikke så mye av det politiske den gangen, men husker at jeg syntes det var veldig skummelt og skremmende.
Glad for at jeg ikke «fanget opp» slike ting før i voksen alder.
Flyvertinne Anna-Maria Staringer, f Fosse, var frå Stavanger. Datter av “Fossen”, innehaver av datidas største platebutikk i Stavanger.
Kjerringa jobba i fleire år saman med søstera.
Ei av kaprerane bodde monge år i Noreg, men vart til slutt utlevert til Tyskland for soning for brotsverket.
Hugser ikkje kva hu heitte, men det var mykje protestar frå valdsvenstre mot utleveringa, då hu var invalid etter skadene hu fekk i frigjeringsaksjonen. Og så hadde hu ei lita datter, som me måtte tenkja på.
Vel, det burde hu ha tenkt på før, sjølv.