Noen postet på FB bilder av sine vakre Magnolia-busker i helgen. Og så vakre var de at jeg måtte lese litt om denne. Herav en liten oppsummering.
Magnolia er eldgamle arter, minst 95 millioner år gamle, og er i dag kjent for sine nydelig vakre blomster. Et arkaisk trekk hos Magnolia er at blomsten ikke har separate kronblad, og begerblad, den har i stedet noe som har fått navnet tepal.
Det finnes cirka 210 arter av Magnolia. Noen botanikere, blant annet Flora of China, splitter Magnolia i opptil 16 slekter. Det vanligste er likevel å samle alle arter i magnoliafamilien, unntatt de to artene av tulipantrær, i én slekt.
Det naturlige utbredelsen omfatter Amerika fra sørlige Canada til sørøstlige Brasil, og Øst- og Sørøst-Asia fra Himalaya østover til Japan og sørover til Ny-Guinea og New Britain. For at Magnolia skal trives godt bør den stå et sted som er så likt plantens opprinnelige miljø som mulig. Det gjelder å finne riktig plassering og vanne busken regelmessig, spesielt det første året.
I naturen vokser magnolia vilt i åpne luftige skoger, da i regnfulle områder med varme somre. De som har Magnolia råder de som vil plante denne busken til å velge et skjermet sted i hagen som ikke er for tørt eller har for mye sol eller skygge. Stedet skal også være godt drenert.
Magnoliaen foretrekker porøs, moldrik jord med lav pH-verdi. Det rådes til å blande ut den eksisterende jorden med bladkompost og rhododendronjord. Der busken skal plantes bør en grave en cirka 70 cm dyp, lang og bred grop. Tilsett så jordblandingen for å gjøre jorden porøs, så kan en plante magnoliaen. Ikke trykk hardt rundt planten, da den har følsomme røtter. Husk å vanne godt.
Magnolia Grandiflora.
Etter blomstring kan man gi magnoliaen rhododendrongjødsel. Kompostert kugjødsel fungerer også godt som gjødsel. Et godt råd er at en nyplantet magnoliabusk bør vannes gjennom hele sesongen, da den er veldig følsom for tørke. Når vinteren nærmer seg, kan man legge et tykt lag med løv under planten for å beskytte den mot kulde. La gjerne løvet ligge igjen og råtne på stedet, med tiden vil det bli en effektiv næring for magnoliaen.
Magnoliaen skal som hovedregel ikke beskjæres. Hvis en må fjerne en kvist eller to på grunn av plassmangel, kan en klippe ned disse om sensommeren eller tidlig om høsten.
Enkelte magnoliasorter er mer hardføre enn andre, og blomstene varierer også i farge. Det finnes mange sorter å velge mellom, gjør litt research flr du kjøper og planter Magnolia, finn den som passer best for deg og hagen din.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Her er noen bilder fra blomstermarkedet i Amsterdam også. Synes det er så koselig å stikke innom.
Orket ikke å ta bilder av alle løkene og knollene, men du og du så mye der er..
Tulipaner skal det ikke være mangel på..
Kaktus himmel.
Fy faen så digg det er å være her!
Ja til livet!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Engleorkidé (Habenaria Grandifloriformis) er en nydelig fin orkidéart fra åpne gressområder i det sørlige India. Denne ble først første gang omtalt av en Charles McCann og Ethelbert Blatter i 1932, og orkidéen er blitt kjent for sine vakre, hvite tobladede kronblader som med litt fantasi ligner en svevende engel.
Hver plante kan ha en eller flere blomstrende stengler, men vanligvis ikke mer enn fem per plante. Stilkene har en tendens til å ikke være mer enn 12 cm høye og produserer én blomst på toppen av hver stilk. Blomstene dukker opp fra juni til juli ved begynnelsen av monsunene.
Monsuner er årstidsavhengige oppsamlinger av vind og nedbør. Tradisjonelt definert som en sesongmessig reversering av vinden fulgt av tilsvarende endring i nedbøren, men i dag benyttet for å beskrive sesongmessige endring atmosfærisk sirkulasjon og nedbør knyttet til asymmetrisk oppvarming av land og hav.
I vekstsesongen produserer Engleorkidéer vanligvis bare et enkelt, hjerteformet og avrundet blad som ligger flatt på bakken.
Det er sjelden å treffe på noen som faktisk har sett en Engleorkidé. Den er sjelden sjelden i dyrking, men når de er tilgjengelige er det vanligvis som knoller. Plant knollene omtrent 10 cm dype i dype potter som inneholder godt drenert jord. Man kan lage din egen oppskrift ved å lage en blanding av 50 % elvesand, 40 % bladdekke og 10 % vermikulitt. Vann godt og plasser i et temperert, skyggefullt miljø med utmerket ventilasjon.
En må vanne Engelorkidéen regelmessig gjennom hele vekstsesongen, som vil være fra våren og helt til høsten. Når dagtemperaturene begynner å kjøle seg, må en redusere vanningen til bare én gang annenhver uke. I løpet av vinteren må en slutte å vanne helt.
Komposten må holdes på den tørre siden, men ikke så mye at komposten blir uttørket. For å unngå at dette skjer, bør en dyppe komposten med jevne mellomrom, men la den tørke en stund før det vannes igjen. En kan forvente at nye skudd dukker opp på slutten av vinteren, og på dette tidspunktet kan en så begynne å vanne igjen, men bare én gang annenhver uke til våren og deretter en eller to ganger i uken etter behov over sommeren. Engleorkidéen trives i næringsfattig jord, så unngå gjødsling som en ville gitt til epifytiske orkidearter. Påfør heller en mild gjødsel på komposten i løpet av våren, og ikke mer før året etter.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Fy så deilig det er å være her nede igjen. Tiden flyr altfor fort. Vi må bare nyte dagene så godt vi kan. Denne gang bor vi i Almere. Hotellet er rett ved baren til Selim, en kompis av oss fra Tyrkia som flyttet hit for noen år siden.
Og det er flere andre gode venner fra Tyrkia også her nå. I dag har vi vært hele dagen sammen med Roja, en av våre nærmeste venner gjennom en del år. Hun er også fra Tyrkia. Hun ble tvangsgiftet bort som barn og har omsider blitt fri, skilt fra sin tidligere ektemann og nyter friheten her i Nederland noen måneder.
Almere er forresten en av de nyeste byene i Nederland. Det første huset sto først ferdig i 1976, og Almere ble en kommune i 1984. Det er den største kommunen i Flevoland etter innbyggertall og den sjuende største i Nederland.
I oktober 2007 la byrådet i Almere frem planer om å utvide byen til 350 000 innbyggere innen 2030. Alt er så nytt, flott og rent her. En skikkelig perle av en by. Moderne og kult. Utrolig bra shoppingmuligheter, bystrender, masse spisesteder. Blomster og kanaler og i det hele tatt. Veldig nederlandsk, samtidig så innovativt. Jeg er veldig fascinert av byggverkene, men det er jo ikke barebare å ta bilde av dem.
Veldig godt å se Roja igjen, som alltid. Det er jo straks et år siden sist. Det er så godt å se hvordan hun kan slå håret løst her i forhold til i Tyrkia. Hun har blitt såpass kjent her i Almere at hun fungerer delvis også som guide for oss, hehe.. det er faktisk første gang vi er i denne byen, men jeg tenker at vi kommer til å dra innom her hver gang vi er innom Nederland, for denne byen er virkelig kul og fresh.
Nå har vi en liten hvilings på hotellrommet, skifte fra shorts til jeans, og jeg benytter anledningen til å slenge inn noen ord her før vi drar til baren til Selim. Så tar vi resten av kvelden derfra, impulsivt og spontant.
Nå skulle egentlig ikke jeg skrive så mye, men når jeg først slengte inn alle disse bildene, så måtte det jo legges inn noen ord også. Det er innholdsrike dager. Varmt og godt, vi har ikke ligget på stranda og solet oss, men vi har gått tur i området.
Nå ble det mye «tomprat», på tide å komme seg ut av hotellet igjen, se hvem flere vi møter igjen i løpet av kvelden. Takk for at dere tittet innom og riktig god helg!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Siden vi er i Nederland nå så synes jeg det er passende å poste et innlegg om en plantehybrid, Iris × hollandica, vanligvis kjent som «Den nederlandske iris», eller «Hollandiris». Dette er en hybrid iris utviklet fra arter hjemmehørende i Portugal, Spania og Nord-Afrika. Variantene av Iris xiphium fra Spania og Portugal, ble krysset med Iris tingitana (fra Nord-Afrika). Dette ble utført av et nederlandsk pærefirma ‘Van Tubergen’ på 1800-tallet.
Fordi løken kunne tvinges i et drivhus for å blomstre tidlig, var den populær blant blomsterhandlere. Siden 1900-tallet har den blitt krysset med andre arter for å lage forskjellige kultivarer. Etter andre verdenskrig ble lagre av pærer importert til Amerika. De økte deretter fargeområdet, hovedsakelig de gule.
Iris × hollandica har en pære på omtrent 10 centimeter og planten kan nå en høyde på omtrent 60 centimeter. Denne varianten iris har smale lineære grønne blader og har store blå til gule til hvite blomster. De har ingen duft.
Hollandiris har utsøkt formede blomster i en herlig blanding av matchende farger. Passer utmerket i bedet blant stauder, men også i potte. Trives best i sol, med 10-12 cm mellom plantene. Løkene såes cirka 7 cm ned i jorden. De blomstrer hovedsakelig i mai–juni på den nordlige halvkule, og i september–oktober på den sørlige halvkule.
Flotte da! Nederland er blomsterlandet fremfor noe og her jobbes det mye med grønne løsninger for fremtidens byer. Dette er spesielt relevant i Nederland, for her er planteproduksjon er en stor industri som naturligvis må ta sin del av ansvaret for klima og miljø. Nederland ønsker å være påvirkere for å få hage og grøntområder til å bli en del av løsningen, ikke en del av problemet.
Deilig å være her nå 🥰🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg fikk denne kjøleskapsmagneten i en gave for for litt siden. Sophie Elise og jeg er fra samme sted, mine gudforeldre, onkel og tante, er naboer med foreldrene hennes. Jeg var i noen år fra meg i beundring av hva denne jenta, unge damen, fikk til. Alt hun oppnådde. Jeg hadde stor respekt og var stolt av henne. Helt til den dagen hun fløy rundt i Oslo med pels av sølvrev bare få dager etter hun hadde holdt tale som representant for NOAH – for dyrs rettigheter. Det var dråpen etter mange utspill som ikke falt i god jord hos meg. Jeg spurte henne om hun ikke føler selv at å ha en photoshoot i sølvrev er dobbeltmoralsk, da svarte hun «bedre med dobbeltmoral enn ingen moral».
Dobbeltmoral eller ingen moral, jeg personlig ser ikke forskjellen. Så jeg tenker at denne kjøleskapsmagneten kan jeg heller selge til noen som beundrer Sophie Elise og hennes virksomhet. Magneten er unik, i en retro stil, skal se litt gammel ut. Motivet er Sophie Elises ansikt og har en diameter på 3 cm.
Så om noen vil ha denne er det bare å ta kontakt. Den som legger inn høyeste bud får kjøpe den. Startbudet er 20 kr, pluss porto 25 kroner hvis den må sendes. Budrunden varer til midnatt søndag, natt til mandag 15.05.23.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Heisann! Nå skal snuppen min og jeg tilbringe noen dager i Nederland. Og siden jeg allerede har skrevet om Nederlands nasjonalblomst, nemlig Tulipanen, her i Bunnys Blomster, så tenkte jeg at i dag kan jeg heller poste et innlegg om Svibel. For det har seg nemlig slik at helt siden 1600-tallet har Svibel blitt dyrket for kommersielle formål, og en stund konkurrerte den faktisk i popularitet med tulipanen i Nederland.
Svibel (Hyacinthus orientalis) kan en få i mange ulike farger. De vanligste er hvit, blå og rosa. Svibel er veldig lett å ta vare på, men hvordan du steller den avhenger av hvordan du har tenkt å bruke svibelen.
Svibel i potte vil gjerne stå på et lyst sted, men ikke spesielt varmt. Lyst og kjølig fungerer best for planten. De fleste av oss har svibel i potter rundt juletider. Basert på dette er det vanlig blomsterjord som gjelder. Vann alltid rundt – ikke på selve løken. Svibel får næring fra sin løk, ikke fra tilsatt næring som andre potteplanter. Løkens størrelse har derfor noe å si. Jo større løk, desto mer næring lagrer den. Når Svibel har visnet som potteplante er det ingen grunn til å kaste den, løken kan fortsatt brukes til å dyrke nye Svibler.
Når stilken har visnet kan du dra den opp og la bladene være igjen. Nå skal løken få vann og næring frem til frosten slipper taket. I løpet av denne perioden vokser løkene, og etterpå kan du plante dem i blomsterbed på et kjølig og lyst sted i hagen. Du kan også plante ut planten rett ut etter blomstring. Når løken med blader plantes ute vil bladene visne og gi mer næring til løken. Du kan ikke regne med at svibelen vil vokse og blomstre samme vår, men det er store sjanser for at våren deretter vil gi hagen din vakre og velduftende svibler når våren sakte men sikkert kommer tilbake til landet vårt!
Så tilbake til dette med Nederland. Faktum er at Svibel deler egenskaper og voksemåte med en annen populær plante «fra» Nederland – den nevnte tulipanen. Akkurat som tulipanen er svibel en løkplante som gjerne dyrkes i stort omfang i landet. De har samme voksemåte siden de stikker opp av løkene i blomsterbedene om våren, og de blomstrer vakkert. Svibel er med andre ord en plante du vil kunne bruke flere ganger, så ikke kast den etter jul – oppbevar den på et kjølig og mørkt sted, og plant den utendørs etterpå!
Det finnes veldig mange grunner til å la svibel være en vakker vårblomst som gir blomsterbedet et vakkert utseende, samtidig som den sprer sin deilige duft. Selv om denne planten er synonymt med julen og juletider for de fleste, er den veldig anvendelig på flere måter i ulike perioder av året. Det finnes rundt 150 ulike sorter svibel som har ulike egenskaper.
Svibel har fått navnet sitt fra den greske gudeverden. Den vakre ynglingen Hyakintos ble drept av en diskos, og Apollon skapte en blomst av hans blod, på norsk kalt hyasint.
Svibel kan dyrkes både ute i blomsterbed og i potte eller glass innendørs. At svibel er populær rundt juletider er unikt i Norge, siden det normalt anses for å være en vårblomst.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Bare popper innom for å si hei jeg.. ‘Hei folkens!’ Har akkurat vært en runde ute sammen med jentene. Det er 17 grader her akkurat nå, så det har nok vært over 20 tidligere i dag. Ble søkksvett av denne turen jeg, hadde på meg joggedress, og det var vel for mye. Tenker kanskje vi skal reise i shorts, ihvertfall jeg, det er jo et par grader varmere dit vi skal.
Anyways, har ting å gjøre her, så det blir et kort innlegg. Tenkte jeg kunne oppdaterer dere om den kaktusen jeg nevnte jeg hadde kjøpt da jeg var på Hageland for to uker siden. Den kalles for Bunny Ears (Kaninører), så da skjønner dere vel hvorfor jeg måtte ha den. Litt morsomt er det jo også at den faktisk har tre ører. Det som er spennende nå er jo disse tustene som er kommet på toppen. Det ser ut som den skal blomstre. Det hadde jo vært rasende festlig, for jeg er ikke noen kaktusperson egentlig. Hvis dere klikker på linken over så ser dere hvordan blomster den får.
Vel vel, nå skal jeg vaske gulv. Jeg liker at her er ryddig og rent mens vi er bortreist. Det er så deilig å komme tilbake til et hjem hvor alt er i orden. Tudeluuu folkens, og takk for titten 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
For en tid tilbake siden var jeg i dialog med en leser son fortalte om et program han hadde sett på National Geografic for noen få år tilbake siden. Dette var om drager, hvor det i dette programmet framkom at det var funnet levninger etter en antageligvis en mammadrage og et barn. Dette var muligens i Karpatia i Romania, kan ikke si det sikkert da det, som nevnt, er noen år siden programmet ble sendt.
Sauebønder hadde snakket om disse øglene/dragene i «all tid», da de var plaget med plutselige forsvinninger og tap av dyrene sine. Så en dag ble det slik at der kom noen vitenskapsfolk som skulle finne ut om dragene eksisterte, eller om de hadde eksistert, om der var noen spor eller beviser i det hele tatt.
I en hule der levningene etter de to dragene ble funnet, hhv mor og barn, ble også levningene av noen mennesker som tidligere bare hadde blitt borte i jakten på dragene også funnet. Det ble konstantert at området hvor levningene ble funnet var massevis av stein utsatt for svært sterk varme.
Etter nærmere undersøkelser fant man ut at dragene brukte metangassen fra tarmene til å sprute flammer. Det ble også fortalt i programmet hvordan de mente dragene fikk tent denne gassen. Det spesielle her er at disse dragene ble funnet brent ihjel.
I slutten av programmet ble det forklart at levningene av dei to dragene ble overlatt til et laboratorium i USA. Da min leser og jeg snakket om dette begynte vi begge å gjøre søk på nettet med disse opplysningene vi har, men ingen av oss kan finne noe. Jeg har brukt flere søkemotorer, men likevel finner jeg null, niks og nada. Det er besynderlig, for jeg tviler ikke et sekund på hva denne leseren fortalte meg, og at dette faktisk var et program om på National Geografic..
Noen vil sikkert le av meg nå, av det faktum at jeg ikke avviser at drager har eksistert.. jeg minner om at folk tror på brennende snakkende busker, jomfrufødsler, menn som går på vann, islamske profeter som prater med steiner og engler, noen tror tilogmed på Erna Solberg og Jonas Gahr-Støre.
Men la oss holde oss til fakta, og fakta er at mennesker har trodd på dragers eksistens i «all tid», i tusenvis av år, og da snakker vi mennesker på hele kloden. Faktisk er drager er det eneste «fabeldyret» mennesker over hele verden har trodd på.
Ingen vet faktisk hvorfor mennesker begynte å tro at det fantes drager. Men en grunn er det, de oppstod vel ikke fra intet vel?
Det er stor forskjell på hvordan mennesker trodde dragene så ut. Noen steder ble drager beskrevet som en blanding av en ørn og en leopard, andre steder som en blanding mellom en øgle og en stor slange. Så derfor avskrives disse som fantasidyr i dag. Er ikke det litt rart at dét skulle være en av grunnene? Se på planter hvor forskjellige de er, en orkide i Australia og en orkidé i Norge er jo totalt forskjellige. Men de er i slekt. Se på forskjellige kattedyr i verden, se på rotter og så videre. Der er mange ulike. Bare se på oss mennesker, vi snakker mangfold.
Dragene i gamle Hellas så ut som slanger med skjegg. De hadde ikke ben og ikke vinger. Ben og vinger kom etter 400-tallet, tiden rundt middelalderen. Da fikk dragene der ulveaktig hode og lang hale. Etter hvert begynte den også å sprute ild. Man kan mene at det er fantasien som har utviklet seg, men kan det være at dragene som utviklet seg. På samme måte som froskers egg blir til rumpetroll og deretter frosker, bare at utviklingen gikk langsommere hos drager. Kanskje drager hadde levetid på flere hundre år? Det er ikke ukjent at for eksempel hvaler lever godt over 100 år.
Vikingene trodde også at det fantes drager. De pyntet skipene sine med utskjæringer av skumle og farlige drager. Seilene på vikingskipene ble kalt for dragevinger. I norrøn mytologi fantes det en grusom drage som het Fåvne. Den passet på en stor skatt, og ga senere opphavet til eventyret om Sigurd Fåvnesbane som drepte dragen.
I Kina har drager vært en type guder som sørger for regn og bor i de store elvene. De er ikke onde, men gode, og hjelper menneskene. De bringer lykke. Også i mange andre land i Asia, for eksempel i Thailand, er drager viktige. Mange hus og templer er pyntet med drager. Drager blir hyllet!
Mennesker flest sluttet å tro på dager for cirka 250 år siden. Da begynte forskere med moderne såkalt «naturvitenskap «og ønsket sikre bevis på at dyr fantes. Det heter seg offisielt at de fant ingen bevis på at drager finnes, og da «forsto» de visstnok at drager bare var et fantasidyr. Likevel, i Kina kaller de noen knokler fra dinosaurer for drageben. Og i det samme Kina kan man fremdeles gå på apoteket og kjøpe et pulver som de sier er laget av drageben, som skal gi styrke til mennesker hvis pulveret inntas.
I filmer i dag ligner mennesker og drager ofte på hverandre som typer. De er speilbilder av hverandre. På film brukes drager som det ultimate bildet på villskap. Jeg kan anbefale «Hobbiten» filmene hvor dragen Smaug er en del og handlingen, og min personlige favoritt, hehe.. serien «Game of Thrones». Artig er det også med tyske eventyr, der bruker de drager i stedet for troll. Dragene bor i huler, akkurat som norske troll.
På Island har de en drage i våpenskjoldet sitt. Verden rundt altså trodde alle mennesker på drager, igjen, det må ha hatt en årsak sant? Verden rundt var dragene forskjellige, men samtidig like. Noen trodde dragene var onde, andre mente at de var gode. Om de har eksistert, om det var levninger etter en dragemamma med barn som ble funnet i Romania(?) og som studeres eller forskes på i USA.. så er det greit å huske, der ble ikke funnet noen spor etter en pappadrage, en vil vel tro at når der er barn, så må der ha vært en far? Hvor ble han av?
Hva tenker dere om dette folkens? Tror dere at det har vært drager noengang? Eventuelt eksisterer det noen enda? Tror dere på jomfrufødsel?
Og mens vi er inne på spesielle og sjeldne dyr, så har jeg et annet dere kan lese om her, nemlig Chupacabra fra Mexico og Sør-Amerika. Bare klikk på linken og les «Chupacabra».
Takk for titten.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
