Det var året jeg fylte 15 jeg ble onkel første gang. Det var et helvetes år, skikkelig ille. Det var da jeg igjen gjorde et forsøk på å gjenopprette et slags forhold til en jeg har omtalt i flere kapitler iht denne julenovellen. En jeg skulle slutte nevne, men her i kapittel 6 må han nevnes, for nå er historien kommet til et vendepunkt i livet mitt. Det var vel på dette tidspunktet, dette året at det ikke var noen vei tilbake for meg. Jeg var blitt så traumatisert at jeg måtte nå bunnen, for å klare komme meg opp igjen. Jeg hadde allerede ruset meg noen år, men i ettertid ser jeg at det var ikke riktig så ille enda, det var det som skjedde dette året som var dråpen.

Det var dette året vi var på havet, båten forliste og min stebror og jeg var ment å forlise med båten, men jeg fikk han med meg, og fikk oss ut. Stebroren min mistet seg selv den gang, havnet utpå, enda i dag er han en skygge av seg selv. Det er lov å håpe, men jeg tror dessverre ikke han kommer bli rusfri noengang, kommer aldri til å bli bra igjen.

Det var dette året en gal man prøvde å drepe meg, kvale meg, jeg ble blå, men klarte å komme meg løs. Flykte, rømme, forsvinne..

Annonsørinnhold

Lekreste kjolene til festsesongen: Finn din favoritt

Det var herfra det gikk strake veien mot bunnen. Først barndom og skilsmisse. Så overgrep etter overgrep. Jeg begynte å ruse meg, men ikke sånn at jeg tror jeg var avhengig. Hadde holdt på noen år. Men etter å ha nesten blitt forlatt i en synkende båt, langt ute på havet, i mørket. Og etter å nesten ha blitt kvalmt, av et monster i Svelvik. Og blitt ledd av når jeg fortalte om det. Da begynte jeg virkelig gi faen i alt.

Flyttet hjemmefra, begynte på internatskole. Fikk lån og stipend. Kjøpte masse dop, begynte å junke amfetamin, spise pillere. Kombinerte dette med hasj, heimbrent og sopp. Ikke til å legge skjul på at jeg var på full fart utfor stupet, alle så det..

Men før jeg mistet fotfestet helt. I dag har min eldste nevø fødselsdag. Han ble født 6 desember det året jeg ble femten år. Altså like før jul. Så den julen bodde min søster hjemme hos mamma, med kjæresten sin og min lille nevø. Jeg også. Den jula bodde vi alle hjemme hos mamma de dagene. Det var ei fin jul. Og jeg var så stolt over å ha blitt onkel. Jeg gjorde alt for den gutten, lille rakkeren, han var min øyesten.. rett og slett.

Gårdagens kapittel (5): Lysglimt og julepresanger.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#jul #minner #familie #nevø #desemberbarn #bunnytrash #bunny