Det smakte – nå avslutter jeg her for i dag!

Dagens middag a la Snuppen.

I dag startet jeg bloggdagen med et innlegg hvor jeg stiller et spørsmål. Det er egentlig ganske morsomt, selv om jeg ikke ler, fordi jeg har ikke særlig godt humør for tiden. Men det er som skrevet, egentlig ganske morsomt. Det er fordi det er nærmere et par hundre som har vært innom det innlegget i løpet av dagen, men det er kun én person som har svart på spørsmålet. Om det er morsomt? Ja!! Fordi det er liksom blitt slik på sosiale media at hvis man må tenke bare litt, bare bittelitt, så skygger man banen, det avstår man helst fra, for å tenke er en smertefull greie. Humoren i dette ligger i det faktum at en trenger egentlig ikke tenke i det hele tatt. Så enkelt er det!

Innlegget jeg snakker om finner dere her: «Hvor mye?»

Litt senere postet jeg et nytt innlegg om hvordan jeg har det for tiden. Greit å dele tenkte jeg, for da kanskje skjønner folk hvorfor jeg kan virke litt negativ om dagen, litt sånn fraværende og treg å svare på kommentarer og sånn.

Så forklaringen på hvorfor jeg er som jeg er i disse dager har jeg skrevet litt om her: «Har lyst å si at det kan ikke bli verre».

Så postet jeg et innlegg inspirert av en medbloggers utfordring. Innlegget handler da om friluftsliv, eller turgåing egentlig, og golf. Ja, for jeg brukte faktisk spille golf en gang i tiden. Så i innlegget får dere se skyggen min på Imjelt golfsenter.

Innlegget finner dere her: «Skygger og golf».

Til slutt kan jeg fortelle at selv om jeg ikke er i beste humøret enda, og ikke har det så bra, så har det vært noen lyspunkter utover dagen. Som jeg har skrevet i mitt andre innlegg i dag så har snuppen min og jeg jubileumsdag i dag. Hvert år bruker vi feire, men vi har ikke vært helt der denne gang. Men snuppen min gikk en tur tidligere i dag, så da var han innom butikken og kjøpte indrefilet. Da han kom hjem stekte han biff, laget fløtegratinerte poteter og serverte dette med brokkoli og fempeppersaus. Det var veldig godt. Nå skal vi spise is, vanilje, jordbær og sjokolade (tres).

Ha en fin lørdags kveld folkens 🐰

Jubileumsparet (bilde fra desember 2023, Jul i Vinterland, Oslo).

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#indrefilet #jubileum #bunnytrash #bunny

12 kommentarer

    1. Gratulerer så mykje med jubileet 🎉🎊🧨🎈🎂.
      Det hørdes godt ut med den biffretten😊.
      Me har “berre” hatt heimelaga pizza, med hjortepølse 😜. Var god den og 😊.
      Akkurat nå ser me på Demenskoret. Det synes eg er interessante program.
      Ellers har me sett Hver gang vi møtes. Det var ganske sterkt å høyra Ingrid Helene (Highasakite) fortelle frå oppveksten sin.
      Eg skjønar ikkje at vaksne, utdanna folk, kan vera så teite i haudet som hu fortalte.
      Det er rett og slett skremande korleis vaksne kan oppføra seg mot ungar 😢.

      1. Takk, pussig nok så jeg et klipp for bare to-tre minutter siden. Det å fryse noen ut, skrive på vegger at hun er hore og denslags, det skjer ofte i 13-åringers verden, jeg stusset litt på de anonyme meldingene hun sa hun fikk på telefonen. Hvordan sender man anonyme meldinger? Dessverre fikk jeg ikke se i klippet hva du her refererer til om voksne, men voksne er teite ja, jeg selv ble jo nektet å være sammen med enkelte klassekamerater, av foreldrene deres – pga hvem min far var.

        1. Hu fortalte frå skulen, om korleis lærerane favoriserte dei skuleflinke, og praktisk talt dreiv med psykisk mobbing av dei som ikkje var det.
          Det var sikkert ikkje bevisst, men frykteleg tankelaust, og pedagogar er utdanna til ikkje å vera så tankelause, så der finnes ikkje unnskyldning.
          Ja, der er mykje rart blant vaksne.
          Eg hugsar ei jul, eg valgte å vitja ein alkoholikar, i staden for å gå til gudstjeneste.
          Ei venninne av mor hadde fått det med seg, og etterpå gjekk der rykter over heile øya, at eg hadde vore ravande full tidleg på dag på julafta.
          Ikkje hadde eg drukket, og ikkje hadde han drukket.
          Eg valgte altså å gjera ei god gjerning, framfor å sitje i kyrkja å hykle, og det fekk konsekvenser. Det gjekk fleire veker før sonen hennar fekk lov å vera saman med meg.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg