I dag har snuppen min og jeg jubileum, vi har vært sammen i 18 år, om noen timer begynner vi på vårt 19 år sammen. Ingen av oss har snakket eller tenkt på denne dagen, det har vært helt borte. Vi hadde ei venninne på besøk her i går, laget pizza, tok noen drinker, hørte på musikk og skravlet. Det var i går kveld, helt tilfeldig under prat at vi plutselig kom på dette. Vi har jubileum faktisk, ok.

I morgen er det visst morsdag, om noen dager er det Valentines. Vanligvis bruker vi samle venner og feire jubileum, ordne noe fint å sende til mamma, bestille bord på restaurant til Valentines, noen ganger etterfulgt med tur på kino. I år blir det annerledes, tankene har vært helt andre steder. Dette har vært den jævligste uken i hele år. Faktisk den jævligste perioden på lang tid. Ille, virkelig ille!

Vi var jo i slik en fin «stim», en herlig «drømmeuke» i København i oktober, og igjen en ny «drømmeuke» i Amsterdam i desember. Madonna-konserter. Opplevelser vi lever lenge på. Vi hadde en morsom Halloween og ei fin jul, og jeg spådde at 2024 ville bli et fantastisk år. Men etter en sprengkald januarmåned så har vi nå en skikkelig bedriten februar.

Annonsørinnhold

Julekalenderne som garanterer nytelse 🔥

Tøffe og vanskelige tider passerer, det er som oftest trøsten. Man har jo vært ute en vinternatt før, man har opplevd tunge stunder og vært gjennom ting som har vært helt grusomme, overlevd og kommet ut av det på topp igjen. Jeg bruker si at livet er som en berg- og dalbane, at livet er utfordringer, oppgaver som skal løses. Men i dag, denne uken greier jeg ikke svitsje over til en slik modus. Sikringen som tilhører lyset i enden av tunellen er gått, den må skiftes ut, det er bare det at tunellen er lang, og sikringen befinner seg på andre siden av tunellen, og når det er så mørkt at en ikke ser, da må en famle seg fram.. famle i blinde er ikke lett.

Fysiske smerter i brystet, overveldende følelser, tårer man ikke klarer holde tilbake, stress og kjør, frustrasjon og sinne. Ting man MÅ gjøre oppi alt når man ikke har lyst. Utmattelse. Man leter etter en «bryter» som man kan trykke på, stenge av, koble ut. Stanse karusellen og hoppe av. Men bryteren er ikke der.

Noen kan si at man svartmaler, det kommer bedre tider, det går over. Selv om det er ille nå, så blir det bedre. Det er akkurat det, saken er at man vet med sikkerhet at det blir verre. Vi vet det blir enda verre. Jeg vet at det blir mye verre. Så når man vet dette da, så må man styrke seg, tøffe seg opp og stå i det. Hvor lenge da? Det er jo det jeg ikke vet. Da vet jeg ikke hva jeg kan si mer. Uvisshet og maktesløshet.. takk for at dere leste. Stå dere vel.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#bunnytrash #bunny