Det er ikke slik at jeg sitter med dyp sorg i hjertet mitt etter at jeg i går ble «tatt på sengen» med at min eks er gått bort. Jeg sitter igjen med masse takknemlighet. Jo, jeg ble sjokkert, reagerte med vantro. Han ble bare 44 år. Det er supertrist, og vondt ja, at livet skulle bli så kort for en som var utrolig livsglad, en som hadde høye mål og framtidsplaner. Det er noe med at det er så lenge siden vi hadde noen form for forhold, kontakt, da blir ikke reaksjonen helt samme som når det er noen en faktisk har i livet sitt. Sorgen er annerledes, oppleves sterkere, når det er noen som står en nær i nåtid, når det faktisk skjer.

Jeg har hatt venner hvis bortgang jeg enda ikke har kommet over på mange måter. Sorgen er der enda, fordi de var en del av livet mitt da de gikk bort. Smertene kommer når jeg tenker på det, så at tiden leger alle sår, nåvel..

Nyheten jeg fikk i går, at Roger er død, satte i gang masse tanker. Det er rart hvordan noen som en hadde vennskap med, forhold til, for mange mange år siden, har gitt ringvirkninger og er direkte årsak til det gode en har i livet sitt nesten to tiår i etterkant. Det slo meg plutselig at Roger var direkte årsak til hvordan jeg har det i dag, og at jeg har min herligste og beste lille familie som jeg har i dag. Plutselig sitter jeg her med enda større takknemlighet enn noen gang før for at våre veier ble krysset og at vi var sammen den tid vi var.

Annonsørinnhold

Sjekkliste: Alt du trenger til friluftsferien

Altså, åpenbart hadde ikke jeg blitt sammen med snuppen min hvis det ikke forholdet mellom meg og Roger hadde tatt slutt. Men oppi alle tankene slo det meg plutselig at noe større skjedde underveis. En rød tråd jeg egentlig aldri før har tenkt over. So to speak..

I går postet jeg innlegget om at han var gått bort, og der nevner jeg hvordan vi møttes. Utenfor en Nattklubb i Pilestredet kom vi i snakk og han inviterte meg med til en venninne på Bislett. Denne venninnen, Anya, hun var polsk skuespiller og tv-personlighet den gang. Vi var mye sammen med henne. Satt på balkongen hennes på Bislett sensommerdager og drakk vin og nøt livet. Omgangskretsen var en del fra tv-miljøet, og Anya hadde den gang ei lita mopsejente boende hos seg, hun het Peggy.

Aldri før hadde jeg kjent noen som hadde en mops, jeg hadde ikke kjennskap til rasen. Hadde sikkert sett mops på bilder og i film (Men in Black), men kjente ingen med mops. Peggy hadde en personlighet som ingen annen hund jeg hadde møtt før. Det var så utrolig spesielt, og jeg ble så fascinert, betatt og forelsket i henne rett og slett. Peggy gikk aldri i bånd, hun gikk løs opp og ned gatene på Bislett sammen med oss. «Alle» kjente henne, og hun kunne gå inn på barer og butikker og hente kos og oppmerksomhet overalt. Noen steder hadde hun egen plass, der var barer hvor gjester måtte flytte seg når hun kom inn, for det var hennes krakk. Jeg lo meg skakk av hele opplegget. Der satt denne mopsen i barene på Bislett og styrte hele showet.

Slik ble det til at jeg der og da bestemte meg for at en dag skal jeg ha meg en mops. Peggy var så utrolig spesiell og hadde så sterk personlighet at jeg kom aldri over det. Hun var helt fantastisk. Peggy Borge. Hun var hunden til Knut Borge fra Spellemannsprisen på NRK, kompisen til vår venninne Anya igjen.

«Hvil i fred Knut Borge (og Peggy)»

Bilde av Knut og Peggy ⬆️

Det gikk cirka 7 år omtrent. Snuppen min og jeg hadde vært sammen over 5 år, og jeg visste den gang at vi glatt kunne ta 5 år til sammen på strak arm. Livet var stabilt, snuppen min og jeg var sikre på oss, vi skulle ta livets reise sammen. Sammen til reisen er over. Slik kom eldstejenta vår, Ella, inn i livet vårt. Snuppen min lot seg overtale til at vi skulle få hund. Han var skeptisk, men som sagt, jeg hadde bestemt meg mange år i forveien. Det var meant to be. Jeg lo den gang, og jeg ler enda. Snuppen min som sa «da skal ikke den hunden være i møblene eller ligge i sengen».

Ella ble kjørt fra Ålesund til Oslo. Det var den nydeligste dagen det året, ikke en sky på himmelen, knallsol, varmt. Da bilen kom og parkerte utenfor Oslo S så tenkte jeg stakkars hund. Det var faktisk den varmeste dagen den sommeren. Jeg trodde at en 8 uker gammel valp skulle bli kokt eller stekt opp. Bagasjerommet ble åpnet. Fram spratt den gladeste, søteste, friskeste og kuleste lille mopsejenta. Hjertet mitt hoppet. Kjærlighet ved første blikk, det er sjeldent. Jeg fikk henne i armene mine og følelsen glemmes aldri. Et av de største øyeblikkene i mitt liv.

Ei venninne kjørte oss to, Ella og meg, hjem til Drammen. Svingte inn foran leiligheten vår. Snuppen min kom ut, og jeg ga vesle Ella til han. Det var en sterk opplevelse skal jeg si dere, for da jeg plasserte Ella i armene hans, da så jeg hele mannen forandre seg. Utrykket, blikket, øynene. Igjen kjærlighet ved første blikk. Ella har smeltet mange hjerter. Hun har styrt showet siden den gang. Her snakker vi den vakreste hundesjel som har gått på fire labber på denne planeten. Og hun ligger og sitter hvor hun vil hun, i sofaen, i sengen, whatever.. hehe..

To-tre år etter kom Ariel, og da var vår lille familie hel. De beste avgjørelsene snuppen min og jeg har gjort sammen var å utvide familien vår med disse småtrollene. Av hele mitt hjerte, ingen er så fantastiske som min herlige lille familie. Dere må gjerne tro noe annet, men slik er det bare.

Dette hadde liksom ikke skjedd hadde jeg ikke møtt disse folkene denne gangen. Knut Borge, Anya og vesle mopsejenta Peggy. Dette hadde ikke skjedd hadde jeg ikke møtt Roger. Så idag er jeg så utrolig takknemlig for akkurat det, for Roger, nok en gang, tusen takk for opplevelsene og minnene kjære deg Roger, du vil aldri bli glemt.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#hvilifred #peggy #knutborge #anya #roger #mops #ella #ariel #familie #bunnytrash #bunny