Sommeren 2005 pakket jeg bagen min og flyttet fra nordnorge til Grønland bydel i Oslo. Smalgangen var adressen, og jeg havnet «midt i alt». Dette var en tid da der var sommerparader med dans og festligheter i Oslos gater. Det var også ‘homseparade’ og skeive dager som det het den gang. Dette var før organisasjonen FRI og Pride AS korrumperte homseparaden med sin agenda og skiftet navn til Pride-parade.

Men i 2005 ble det ingen vanlig homseparade, Pride gjorde sitt inntog, og istedet for Skeive dager og homseparade så arrangerte Oslo Europride for første gang. Europride er da en europeisk festival for homofile, lesbiske, bifile og miljøet rundt. Dette regnes som en festival, og den foregår som regel over en til to uker, og avsluttes med en Mardi Gras-lignende parade gjennom byens gater. Sommeren 2005 i Oslo var helt fantastisk med alle disse arrangementene med parader, musikk og dans. Masse flotte menn fra hele verden vrimlet i Oslos gater, lettkledde og fulle av liv.

Dette året åpnet også utestedet Naken i Pilestredet. Helt i slutten av juli måned. Dette var da et utested for homser med et konsept man ikke kunne se ellers i hovedstaden. Jeg var der under åpningen, og da ha levd mesteparten av livet i en liten by, et tettsted i nordnorge, hvor utelivet i hovedsak bestod av brune små puber, og så komme til dette, var nokså surrealistisk. Konseptet var nakenhet. Bak baren stod nesten nakne menn med sine fitnesskropper, ikledd små lakk eller lær mini underbukser. Veggen mellom selve lokalet og toalettene var glass, der kunne man se rett inn/rett gjennom. Det var en heftig kul kveld, og natt. De holdt åpent lenge. Det var da der stengte at jeg møtte Roger, på fortauet utenfor. Husker ikke om han bommet røyk, eller om han bare spurte etter fyr. Vi kom uansett i snakk og han inviterte meg med opp til ei venninne på Bislett.

Annonsørinnhold

Kun for voksne: De heteste adventskalenderne 🔥

Derfra var vi sammen hele tiden. Vi ble et par. Grønland var et helvetes sted å bo. Muslimene hadde gjort krav på bydelen og erklært den muslimsk. Homofile venner og bekjente ble stadig oftere slått ned og overfalt på Grønland. Flere havnet på sykehus. Jeg selv ble overfalt av fem stykker og fikk satt kniven mot strupen. Der var flere episoder, men jeg overlevde, obviously. Nonetheless, å fortsette bo der var for meg uaktuelt. Hadde ikke Roger kommet inn i livet mitt da han gjorde hadde jeg nok blitt utsatt for Jihad med kniv eller machete. Faktisk er det slik at homseparaden på den tid startet på rådhusplassen, men fra 2010 ble den satt til å starte på Grønland, for å «ta tilbake» bydelen.

Uansett, Roger og jeg flyttet sammen. Vi flyttet ut av og vekk fra Oslo sentrum. Vi flyttet inn i en liten leilighet på Fornebu, Lysaker. Bare maks 10 minutter å gå fra togstasjonen. Det var helt ypperlig. Det var forresten ikke bare oss to. I ventilen over balkongen vår bodde en flaggermus, som «sang» til oss hver kveld. Gjerne til «Total Eclipse» og/eller «Seemann» med Nina Hagen. Våre sanger.

Utenom snuppen min, og min eksmann så var Roger den eneste av tidligere forhold jeg har bodd sammen med. Vi bodde ikke sammen lenge, det var faktisk det å ha flyttet sammen som fikk oss til å innse at vi skulle ikke i samme retning her i livet. Faktisk helt motsatt. Så da tok vi farvel, og jeg flyttet fra Lysaker.

Roger var sminkør, hudpleier, drev alternativ healing med steiner, krystaller og denslags. Han var entrepeneur og grafisk designer i xxx Design & Cosmetics. Han var helt rå på sitt felt! Selvstendig næringsdrivende med eget studio og en del norske kjendiser i klientellet sitt, og derav vanket vi en del i sådanne kretser den gang. En spesiell episode fra en hagefest på Nesodden hvor jeg møtte ei venninne av han. Hun presenterte seg som Linn (løøøv U grrrl) og vi to kom veldig godt overens. Skravla og lo hele kvelden, om hva husker jeg ikke. Det var bare så rart at i løpet av hele kvelden kom det faktisk aldri frem hvem hun var. Det var dagen etter at Roger sa det var Linn Ullmann. Jeg hadde ingen anelse.

Så satt jeg her da. Noen av dere der ute har kanskje lagt merke til at jeg har begynt å eksperimentere litt mer med hårfarger, sminke og denslags. Jeg har alltid hatt slike perioder, innfall, men nå var det noe jeg lurte på ift sminke, som ikke hvermannsen kan svare på og jeg ble ikke klokere av hverken Google eller YouTube. Så hvem kunne jeg spurt? Jo, Roger..

Roger har aldri likt sosiale medier. For maaange år siden hadde han en FB-profil, men den slettet han raskt igjen. Så jeg har aldri vært oppdatert på, hatt noen form for innblikk i livet hans. Vi holdt aldri kontakt. Jeg har sett han to ganger på alle disse årene etter jeg flyttet fra Lysaker. Men why not tenkte jeg, jeg googler han og finner et mobilnummer, email eller noe tenkte jeg. Så tastet jeg navnet hans på Google og klikket søk..

Det første som da kom opp var dødsannonse og minneside. Jeg sitter her i vantro og sjokk. Sitter her og skriver for å prosessere det hele. Bearbeide. I Stavanger Aftenblad står det «Roger døde fra oss i dag 17. mars 2018. Bisettes i Sandnes kapell».

Igjen, jeg er i sjokk og vantro. Han døde for over seks (6!!!) år siden og ble bare 44 år gammel!! Jeg har skrollet inne på minnesiden, lest hva folk har skrevet. Men ingen forklaring til mine spørsmål fant jeg. Var han syk? Var det en ulykke? Altså jeg mener..

Jeg ser han hadde samboer. Jeg vil tørre å anta han var lykkelig og hadde et bra liv, jeg håper det. Anyways, kjære deg Roger. Tusen takk for opplevelsene og minnene. For deg tenner jeg et lys i kveld. Hvil i fred.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#hvilifred #bunnytrash #bunny