Tidligere i dag har jeg skrevet og lagt ut tre blogginnlegg. Gjør litt opp for meg etter få innleggsutgivelser da jeg har vært bortreist. Det må sies at de innleggene i dag er virkelig ikke halvhjertede, men viktige temaer som jeg håper folk vil lese, la seg inspirere av, like og dele.
Det første innlegget handler om helse. Det å være overvektig og ta grep for å redusere egen kroppsvekt, noe som kan gi stor helsegevinst og bedre selvbilde.
Det andre innlegget handler om hobby og håndarbeide, men ikke bare det, men mest om det å gjøre ting for å glede andre, bidra til å gjøre hverdagen bedre for andre. Gi av seg selv for rett og slett skape et triveligere samfunn og være gode mot hverandre. Noen har virkelig skjønt viktigheten av dette, og hvor «lite» som skal til, og det gleder meg masse.
Det tredje innlegget vil jeg påstå er det viktigste. Det handler om likeverd, funksjonshemmede i Norge, sykdom og helse og ikke minst, rettferdighet. I mitt hode burde helsenorge ta vare på de som blir utsatte for grusomme sykdommer og ulykker. Høre på dem for å gi dem et best mulig liv ut fra gitte situasjon. Men slik er det ikke, her blir mennesker tilnærmet umyndiggjorte som en konsekvens av å allerede ha blitt tildelt dårlige kort. Det er stygt synes jeg!! Det er så mye galskap i hvordan byråkratiet i Norge herjer med enkelte at det er nesten ikke til å tro, men tro det, for slik er det.
Det var rett før bursdagen min i år jeg klikket meg inn på bloggen som går under tittelen «Mamma på hjul» uten noen tanker om hva som ville utspille seg videre. Jeg var ikke noen leser av denne bloggen fordi den het ‘mamma’-et eller annet. For som kjent blant mange så er jeg sterkt kritisk til hvordan mange bruker sine barn for å fremme seg selv som bloggere, dere husker «Mammaen til Michelle», «16 år og mamma til 7» for å sette det på spissen?! Jeg synes det er så kvalmt og unngår disse så langt jeg kan.
Men i denne bloggen er det ikke på noen måte noen barn som blir brukt. Historier om barna dukker opp, men her utleveres ikke i detaljer hvor barna befinner seg til enhver tid og hvor man kan finne dem klokken da og da. Ingen høyeksponering av annet enn eget liv, der det ikke er til å unngå at mann og barn følger med. «Mamma på hjul» handler om Vivian Brosvik, hennes liv og de utfordringer hennes liv består av.
Dette er virkelig noe folk bør få med seg. Selv ble jeg liggende å lese bloggen til Vivian i maaange timer denne første gangen, gjennom hele natten leste jeg. Jeg var så grepet og beveget at ord ble fattige. Siden har jeg fulgt Vivian. Hun er min no.1 blogg. Ikke kun fordi dette er dypt og rørende, men også fordi hun er gitt en gave at hun kan formidle tanker og følelser på en måte vi ikke ser i bloggverdenen eller ellers på sosiale forum. Men igjen, dere må lese bloggen til Vivian. At tittelen på bloggen hennes er uthevet i blått over her betyr at dere kan klikke dere direkte inn på bloggen hennes der.
Du har giftet deg etter endelig å ha møtt den rette, mannen eller kvinnen som føles mer riktig en noen annen har gjort før, den du føler vil være med deg i et og alt, støtte deg og elske deg ubetinget, da også gjensidig. Lykken er storfamilie, få mange barn og se dem vokse opp. Du får et barn, to barn, tre barn. Livet er fantastisk. En er høy på livet, endelig funnet lykken, som det så fint heter – faktisk lever drømmen.
Vi vet alle hvordan det er, nesten alle i hvertfall. Denne deilige forelskelsen, og en gjensidig kjærlighet så stor at en havner i en slags boble, et sted man skulle ønske ville vare for alltid. En sådan lykke en vet å sette pris på, for en vet jo livets realiteter, mange humper i veien, mye trist og mye vondt.
Så opplever en det som er en del av livet, triste ting, en økende grad av svikt i både motorikk, styrke og balanse. Mens du eller din kjære går gravid med deres fjerde barn.
Det blir liksom stadige besøk hos leger for testing og det som hører med for å finne ut av dette. En kjenner på angsten, frykten for hva dette kan være, og en går i uvisshet. En har begynt å skjønne at det er noe alvorlig galt, kjenne hvordan kroppen stadig blir svakere, bokstavelig talt for hver dag som. Møte leger som ikke vil høre, en etter en feier de deg vekk med at en er ung, og frisk, ja tilogmed møte en lege som sier «du er i din beste alder». Alle bare blåser det bort og ber deg ta tiden til hjelp.
I mitt tilfelle har enhver diagnose jeg er blitt gitt vært en slags lettelse da det gir en forklaring på hva problemet er, og en kan deretter gjøre ting for å håndtere dette, men i dette tilfellet jeg her skal fortelle om, hva som ble utfallet for Vivian Brosvik er at hun opplevde alt dette jeg har beskrevet over, og så kom omsider svarene etter legebesøkene og testingen, og jeg tror hun har ønsket dette svaret annerledes så mange ganger at hun selv ikke vet hvor mange..
En beskrivelse jeg leste i min venninne og medblogger Gryendes blogg var at den diagnosen Vivian Brosvik aka Mamma på hjulda viste seg å skulle være: en sykdom som får selv den mest aggressive kreftform til å fremstå som en lettere influensa; Du har ALS!
Amyotrofisk lateral sklerose.
Vivian fødte sitt fjerde barn, en søt liten gutt som i dag er seks år. Under fødselen ble hun lam.
Dette er så drøyt, for en grusom sykdom, altså gjennomsnittlig levetid fra det øyeblikk diagnosen stilles er ikke bare tre år, men tre år bestående av at du vil lammes i en stadig økende grad, frem til åndedrettet bare stopper. Alt dette mens du er 100% mentalt tilstede..
Vivian Brosvik skriver om hvordan hun opplever sykdommen. Hun øker bevissthet. Hun setter ting i perspektiv. Hva som betyr noe. Hun forteller oss hva vi ikke burde ta for gitt, hvor verdiene ligger. Og nei, denne bloggen er ikke en trist blogg, selv om der er en del triste hendelser. Vivian representerer virkeligheten, en brutal virkelighet. Men hun serverer oss masse humor og gleder, hun er ekte og ærlig. Hun og hennes familie, ihvertfall hennes mann går ikke rundt grøten på noe, for å si det sånn. Så her rommes hele spekteret fra de kjærlige gode øyeblikk, de latterlige absurde stundene, og de største forbannelsene i ord og utspill. Ikke det at Vivian banner og har stygt språk, men jeg ler godt når hun beskriver sin mann, finnmarkingen.. jeg ser filmene i hodet!
Anyways, det har blitt startet en Spleis for Vivian Brosvik. I skrivende stund har den spleisen gått noen dager og det er samlet inn 68 000 kroner. Dette er penger som skal gå utelukkende til advokat for Vivian, for hun skal gå til sak mot Bergen Kommune.
Grunnen til at spleisen ble startet er fordi man ser at det å klage for Vivian og hennes familie på de vedtak og avgjørelser som Bergen kommune bestemmer seg for, det er visst som å snakke til en vegg, de rette vedkommende hører ikke, de nekter å lytte.
Da er å samle inn penger til advokat en viktig nødvendighet. Vivian er i dag i den sitasjonen at hun har fått vite at hun ikke får velge å ha brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Kommunen setter henne over i en kommunal ordning som de av en eller annen grunn har gitt navnet «hjemmesykepleien pluss» som består av ufaglærte faktisk, uten krav om utdanning som arbeidstaker i denne ordningen. Vivian selv og hennes mann får ikke noen medbestemmelse i hvem som skal jobbe i deres hjem og det er kun kommunen som bestemmer arbeidsoppgavene.
Vivian får heller ikke ta med selv assistentene ut av kommunen, hun mister all bestemmelsesrett og man kan si at livet hennes og kvaliteten på livet hun har igjen blir enda mer begrenset enn det er i dag. De utestenger henne fra samfunnet og låser henne fast inne i hennes eget hjem der hun ikke skal sees eller høres mer så lenge hun lever.
Men Vivian er en fighter, samme er mannen hennes, og vi er mange som digger dette ekteparet og følger med. Så for Vivian, hennes mann, for alle som er berørt av ALS i dag og i morgen og i framtiden. For medmenneskelighet og likeverd, her må vi gi så det monner. Advokater koster, så jo mer som kommer inn til denne saken jo mer kan Vivian sammen med sin advokat og støttespillere KICKE ASS og sørge for noe som betyr noe. La dette bli Vivians ettermæle, her viser hun barna sine og oss alle hvor viktig det er å kjempe den gode sak! Faen jeg er stolt av deg Vivian som dundrer i vei på hjulene dine!!
Setter inn 500 kroner på denne spleisen her og nå jeg, og hvis alle dere som leser gjør det samme, eller mer, så blir det skikkelig ASSKICKING i Bergen. Og passer det ikke, så husk at en 50-lapp eller en 10-kroning teller også. Mer en man skulle tro, så klem til!!!
Det var i august at LGBTQ-tie bunniene kom hit til oss her på Fjell i Drammen fra superblogger Vibbedille i Stavanger. Og disse to er jeg mer en takknemlig for. De har fått navnene Vibrator og Dildo, først var det Vince og Diego, men de var ikke fornøyde med det. Så da ble det Vibrator og Dildo, det er de veeeeeldig fornøyde med!
Vibbedille hadde lagt ut et innlegg med slike hjemmeheklede LGBTQ-tie bears, og jeg syntes de var så søte. Jeg var freidig nok til å fortelle at jeg likte disse veldig godt, og ønsket meg gjerne slike i form av kaniner (hint-hint). Jeg tilbød meg å betale for dem hvis hun kunne lage dem. Men Vibbedille syntes det var så «søtt» at jeg likte disse så godt at hun faktisk sendte dem som gave til meg. En veldig hyggelig gest, kjempesnillt gjort.
Personlige og hjemmelagede gaver er jo de beste, de fleste er vel enig i det. Og Vibrator og Dildo er jo de første i sitt slag, helt unike, og inntil videre er de jo de eneste i sitt slag. De flytter stadig på seg, akkurat nå sitter de på basshøyttalerne her og ler, jeg tror de snakker om meg, for Vibrator sender meg noen lure blikk.
Sammen med disse søte bunniene hadde Vibbedille sendt med to hjemmelagede pridearmbånd som hun hadde perlet til meg og snuppen min. Jeg hadde mitt på meg i flere uker uten å ta det av. Så jeg kan signere på at strikken er godt låst på disse armbåndene, Vibbe vet hva hun gjør.
Etter en tid la Vibbedille ut armbånd hun hadde perlet for å selge. Hun trenger å få gjennomført noe tannpleie, hvilket jeg også kan signere på at koster en hel del. Jeg ville klart bidra til å hjelpe Vibbedille, for hun har vært så hyggelig mot meg, og som sagt slike tanngreier koster både skjorta og rævva. Jeg sendte så en forespørsel om hun kunne designe et eget armbånd til meg, et fire-raders med teksten ‘Bunny Trash’. Hun var ikke vond å be, så etter bare noen få dager hadde jeg det i posten og har siden brukt det. Jeg elsker armbåndet mitt.
Snuppen min lot seg fascinere også av disse hjemmelagede armbåndene. Vibbes valg av farger, hvor forseggjort armbåndene faktisk er, hvor perlene danner mønster, og en god sterk lås på hver rad, ikke bare knytt sammen, så ville han også ha et slikt fireraders armbånd med sitt motto ‘Ja til livet’. Få dager etter var armbåndet til snuppen min her, og han har brukt det siden.
Ikke nok med dette, jaggu hadde ikke Vibbedille sendt med en førjulsgave/julegave til oss hver. To armbånd med juleinspirason og julefarger. Det ene med ‘Ho Ho’, og det andre med ‘X mas’. Kjempemoro, snilt, og de vil helt klart bli brukt i jula.
Jeg skal ikke skryte av været i dag, for selv om mange ønsker vinteren velkommen, så synes jeg selv dette bare var trist og dystert å våkne til. Vått og slapsete, nei takk. Slapseføre og speilholke er absolutt det jeg synes er det verste med forandring av årstider. Slaps og holke er så absolutt to sterke årsaker til at jeg ikke har noe ønske om å bo i Nordnorge mer. Jeg flyttet til Drammen for 15 år siden, her er det mest sol og flest soldager i dette landet. Det er min preferanse.
Været til side så er det alltid godt å komme hjem igjen når en har vært ute og reist. Denne reisen vår til Polen var jo kort, bare noen få dager, men selv så kort en reise er, om vi gjerne skulle vært litt lengre, så savner vi alltid jentene våre. Selv om vi vet de har det bra mens vi er borte, så vet vi at det verste for dem er når vi reiser fra dem. Nå er det bare kos og velstand på sofaen her. Våre hjertevarmere, disse fantastiske to, selve symbolene for ekte kjærlighet gir livet mening. Elsk!!
Søndagen glemte jeg oppdatering angående vektreduksjonen min som følge av at jeg nå følger 5:2-dietten. Altså hver tirsdag og torsdag faster jeg, holder meg under et inntak av 500 kcal disse dagene. I dag er første fastedag i uke 5. Søndagen skulle jeg fortelle hvordan det gikk forrige uke. So here it goes: jeg hadde ikke redusert vekta med et gram engang, men jeg hadde heller ikke lagt på meg et gram så det er jo bra.
Disse ukene har gitt resultater, men det kan se ut som om annenhver uke så går det i null (0). Første uka reduserte jeg vekten med 2,3 kg. Andre uka ingenting opp eller ned, altså 0,0. Tredje uka reduserte jeg vekten med 1,7 kg. 0g nå fjerde uka 0,0. Dermed er det slik at jeg har redusert vekta med 4 kg tilsammen på 4 uker. Så får vi selvsagt denne femte uka bringer..
Denne uka blir litt spennende da vi disse dagene i Polen har inntatt mange gode måltider (uten begrensninger). Vi har bare kost oss all the way. Ikke bare har det vært mange gode måltider, men til vanlig drikker jeg kalorifritt også, i hovedsak Solo Super og Kaffe, men i Polen har det gått i Coca-Cola og et par ganger har jeg kost meg med en Irish Coffee. Og lørdagen ble det en del drinker og shots, ikke at det er så uvanlig til meg å være på en lørdags kveld, men disse drinkene i Polen hadde vel mere slike typer syrup og essenser som består av masse sukker. Så ja, spennende å se resultatene i slutten av uka.
Så gjenstår det også å se hvor mye aktivitet det blir på meg denne nåværende uke. Det er ikke noe whatsoever som frister meg til å forlate leiligheten i dag i hvertfall, så får vi se resten av uka. Om det var mye god mat og drikke i Polen, så fikk vi gått veldig mye til gjengjeld der da. Det er jo bra.
Nå skal jeg først gjennomføre fastingen i dag, så på torsdag. En dag av gangen. Så får vi se hvordan det bærer seg åt. Planen var jo å være i mål til jul. Og denne dietten handler ikke om å sulte seg. Har lest på blogg om de som har redusert vekta 3-4 kilo på én uke. Det er ikke slik jeg vil gjøre dette. Når folk sulter seg så tror kroppen det er hungersnød og sparer på kalorier som frigjøres når en spiser igjen. Dermed går man lynraskt opp i vekt igjen. Jeg tenker at å følge 5:2 gir mer kvalitet i resultatet, for det er ikke det største problemet å redusere vekt, men å faktisk holde vekten der når en har oppnådd såkalt «idealvekt».
Håper dere fortsatt følger meg folkens og heier på meg. Jeg blir så glad for den oppmuntring jeg får, og jeg håper jeg får til å inspirere flere som trenger å redusere kroppsvekten sin, til å gjøre nettopp det. Da jeg i halvåret høsten 2019 – våren 2020 reduserte vekta med 28 kg, greide jeg faktisk å inspirere noen, og det gleder meg å høre om at mennesker får mer livsglede og bedre helse.
Takk for titten 😘
Hvis dere liker bloggen min så følg meg gjerne i gruppene mine på Facebook og MeWe. Beste alternative bloggen i Norge!
Snuppen min og jeg har hatt noen kjempeflotte dager i Gdansk i Polen. Vi kunne ikke vært heldigere med været, noe som gjorde at vi virkelig fikk trålet gjennom byen og sett mye. Vi tok oss også tid til en svipptur gjennom Gdynia og et besøk til Sopot hvor de hadde den helt utrolig flotte stranden.
Mye mat har vi spist, det har blitt både forretter, hovedretter, frokoster, lunsj og desserter. Der er jo så billig, og utrolig mye bra. En gresk restaurant som er helt ny i Gdansk, den åpnet i juli og heter Mykonos, den vil jeg absolutt anbefale hvis det er noen som leser dette og skal til området.
Ellers gikk turen hjem som strøket. Ikke noe stress eller tull underveis. Vi spiste på flyplassen i Gdansk, det er liksom ikke de samme prisene som i Norge. Røykelounge er der også. Vi fikk handlet Golden Vodka med bisongress på TaxFree, røyk, snacks og parfyme. Jeg ble stoppa av politiet da vi ankom Torp Flyplass, men de ville bare vite hvor jeg har vært siste 10 dager, og det er jo ikke mange steder. Enkelt spørsmål, enkelt å svare på. Slapp å bli testet, så det var jo deilig.
Bagasjen kom med en gang, shuffelbussen kom etter 5 minutter, 10 minutter etterpå satt vi på toget på vei hjem til Drammen, og bussen opp til Fjell kom med en gang, jeg fikktilogmed eget sete, hahaha..
Dette var vellykket, virkelig. Eneste nå er at ei venninne døde av kreft mens vi var borte. Hun oppdaget en kul i brystet i november i fjor, og nå gikk hun bort i kreftmåneden. For én uke siden var hun i fin form, og nå er hun altså borte. Jeg hater virkelig kreft, men hvem gjør ikke det. Så da blir det snart bisettelse. Hvil i fred Åse-Lillian, glad i deg ❤️
Nå skal ikke jeg påta meg å vite så mye om Polen, men jeg må si jeg er veldig inspirert og fascinert av enkelte ting her. Som jeg nevnte i forrige innlegg så er her en fred og en ro som jeg liker veldig godt. Altså det å slippe disse gjengene på annenhvert hjørne, slippe den ropingen og skrikingen som visse ukulturer har dratt med seg inn i vårt vestlige samfunn. Den respektløsheten som veldig mange migranter bærer med seg blant annet til Scandinavia og vårt Norge. På dette punktet viser Polen vei for hele Europa, Norge inkludert! Her er ikke noe Allahu Akbar, truende oppførsel på bussene, massevold, Wallah og Bror.
I forrige innlegg nevnte jeg også at vi faktisk talt ikke har møtt på en eneste islamist eller muslim, vi har ikke sett en eneste burka eller hijab. Og det har vi enda ikke gjort. Vi har trålet rundt i gatene i byen her i timesvis. Tusenvis av mennesker som prater normalt, går langs elva og koser seg. Her er en trygghet og en ro som passer meg helt utmerket. Hjemme i vårt samfunn så må man være våken og oppmerksom hele tiden, for der smeller det titt og stadig. 7 stykker skutt i løpet av de syv ukene før hendelsen i Kongsberg. Etter hver helg leser vi om knivstikkinger, vold og bruk av macheter og øks for å true, rane og skade andre mennesker. Og denne psykisk ustabile mannen i Kongsberg som hadde kommet i kontakt med ideologien islam, blitt radikalisert konvertitt og drepte 5 mennesker. Det er jo bare tragisk. Det må nevnes at på samme måte som vi ikke har møtt på noen muslim eller islamist her i landet, så har vi heller ikke sett en eneste politimann eller politibil.
Jeg har visst at Polen har vært streng hva innvandring fra ikke-vestlige land angår, men nå har Polen tatt dette et steg videre igjen. De stenger faktisk totalt for asylsøkere. Alle som vil søke asyl må gjøre det fra andre land enn Polen. Her stoppes alle migranter direkte ved grensen.I tillegg skal polske myndigheter ikke realitetsbehandle asylsøknader som kommer fra migranter som har tatt seg ulovlig inn i landet. Det vil si at Polen ikke forholder seg til den såkalte asylretten slik som EU foreskriver den, der personer på eget initiativ kan ta seg til et land og hevde sin rett til asyl. Polen sier rett og slett FUCK YOU til EU. Det er slik at etter folkeretten har statene ingen plikt til å gi asyl, men personer har rett til å søke asyl. Men Polen har bestemt at dette kun kan skje utenfor landets grenser.
Denne nye loven som nå innføres her i Polen sier at en utlending som blir stoppet etter å ha krysset grensen ulovlig må forlate polsk jord. Disse som prøver å ta seg ulovlig inn i Polen får også forbud mot å komme inn i landet i en periode på mellom seks måneder og tre år.
De er veldig religiøse her, ihvertfall opplever jeg det slik her i Gdansk. Akkurat den biten appellerer ikke til meg. Jeg synes det er veldig trist med disse anti-homolovene her til lands. Legning har ikke noe med hverken religion og ideologi å gjøre. Holdninger som eksisterte for et par tusen år siden, og holdes i livet gjennom religion og ideologier, da spesielt gjennom islam, men også gjennom fanatisk kristendom, det er utdatert og sørgelig. Jeg håper på et bedre liv for homofile i Polen, for her er det mange. Vi har møtt på både lesbiske og homofile par, og de er åpne om det, holder hender og viser kjærlighet. Men de kan ikke snakke om det, man kan ikke jobbe for inkludering, likeverd og aksept når det ikke er lov til å snakke om det. Fortsetter det slik i Polen vil homofobi her bli økende.
Jeg har respekt for at Polen er opptatt av det å ha kontroll på eget land. At veldig mange er religiøse og har sin tro og verner om den. Men samtidig føler jeg de går i feil retning når de fordømmer mennesker for noe man ikke har valgt og ikke kan for. Man kan ikke for hvem man forelsker seg i, det er det som er så spesielt med kjærlighet, man vet ikke hvor den dukker opp. Men man burde ta vel imot kjærligheten når den dukker opp, og verne om den. Det er vel intet som er viktigere i livet enn nettopp kjærligheten. Det er kjærlighet som gjør oss gode. Men indoktrinering og islamisering, det å tilbe islam og ukulturer, det er valg man tar. Islam er arrangerte ekteskap, ingen kjærlighet for annet enn koranen, Allah, Muhammed, Allah og islam. En mann har kun verdi hvis han søker og bli som Muhammed og underkaster seg islam, kvinner underkastes islam av mannen, men utenom det har hun ingen verdi.
Der det er islam blir det helvete og bråk. Dette vet Polen, derfor sier de nei til islam og illegale migranter.
Hvis dere liker bloggen min så følg meg gjerne i gruppene mine på Facebook og MeWe. Beste alternative bloggen i Norge!
Det er så utrolig fascinerende å gå rundt i gatene her og se så masse mennesker, men likevel er her så stille og behagelig. Gdańsk er Polens sjette største by med nært en halv million mennesker. Drammen inneholder kun 100 000 mennesker og er den syvende største kommunen i Norge hva folketall angår. Men i forhold til støy å kaos er Gdańsk som Andørja å regne i forhold til Drammen. Altså det er ikke gjenger på annenhvert gatehjørne, det er ikke etniske kafeer, det er ikke et salig leven på bussene, det er ikke roping og skriking, det er ingen islamister her.
Eller joda, det er nok noen islamister i Gdańsk, for her er jo faktisk én moské, sammenlignet med Drammen som har 21 bygg som brukes som moskéer, så er det lett å trekke slutninger til om hvorfor her er så behagelig å bevege seg ute i samfunnet. Vi har ikke møtt en eneste muslim eller islamist her, har ikke sett en eneste burka, ikke en hijab engang. Tenke seg å gå inn på KFC eller McDonalds og folk prater faktisk normalt med/til hverandre. Det har jeg aldri opplevd hjemme i Drammen, der må man jo ta to Paralgin Forte før man går på mækkern.
I går kveld var snuppen min og jeg på farten, vi dro på et par homseklubber, og vi hadde det riktig så moro. Det er jo en befrielse å bare kunne kjøpe drinker og shots uten å tenke på hva det faktisk koster. For egentlig koster det jo ingenting. Det må jo da nevnes at de er ikke noe gode på å lage drinker da, men de er veldig rause på alkoholen, så da er det på en måte greit, haha..
I morges sto vi opp, og gikk ned rundt hjørnet på en trivelig kafé hvor vi kjøpte oss frokost. English Breakfast. Fire stykker ferskt brød, to stekte egg, bacon cirka 180 gram, en skål med tomatbønner og noen små tomater ved siden av og 1 liten flaske Pepsi til under 50-lappen. I Norge blir man rævkjørt hver gang en kjøper noe å spise ute.
Etter frokost gikk vi i kirken på gudstjeneste. Den katolske Mariakirken. Den er jo enorm. Og så flott da må sies. Ateist som jeg er, så har jeg uansett en beundring for disse byggene, det er jo bare amazing kunst i seg selv. Der var utrolig med mennesker også, fredelige mennesker, og ingen gauling utover byen om hverken Gud eller Allah som islamistene prøver å få til i Drammen.
Folk må få tro på hva man vil i hjertet sitt, men samfunn trenger ikke radikaliseres og indoktrineres av den grunn. Nei, jeg elsker Drammen som er blitt min hjemby, men jeg kommer definitivt til å reise tilbake Gdańsk for å feste litt på homseklubbene, nyte livet her ved elva, og høre meg selv tenke uten noe Allahu Akbar, Walla, Bror og faenskap..
Hellige måne så deilig det er å omsider kunne reise ut av Norge igjen og oppleve noe «nytt«.
Hvis dere liker bloggen min så følg meg gjerne i gruppene mine på Facebook og MeWe. Beste alternative bloggen i Norge!
Hellige måne.. stod supertidlig opp i dag for å få mest ut av dagen. Spist masse gode måltider, vært på stranda i Supot. Vært på to store kjøpesentre, Forum og Madison, vi har gått 1,5 mil i gatene her samt tatt flere taxiturer. Å spise ute er superbillig, drikke er billig og taxi er billig, så dette er null problemas.
Jeg har shoppet masse klær og mer til. Vi har kjøpt vodka, blandevann og shots. Nå kler vi oss i rosa skjorter og glitter, for i kveld skal vi på Gay bar her i Gdansk. Her er to gaybarer og en nattklubb, så dette blir moro. Ha en riktig fin lørdagskveld alle sammen 😜😘
Hvis dere liker bloggen min så følg meg gjerne i gruppene mine på Facebook og MeWe. Beste alternative bloggen i Norge!
Sola skinner inn i rommet vårt her i Gdansk, musikken er på, Kristin Frogner synger så vakkert for oss mens jeg nyter morgenrøyk og kaffe. Har tatt en rask titt innom topplisten for å se hvilke nye oppdateringer som er kommet fra andre bloggere. Der oppdager jeg at jeg nå raser nedover lista. Ligger på en 20-plass og regner med jeg er forsvunnet ut av listen før vi er tilbake i Norge igjen.
Det har seg slik at jeg nok en gang er blokkert fra Facebook. Denne gang får jeg ikke engang poste noe i egne grupper eller på egen vegg, noe som ellers stort sett har vært mulig ved blokkering. Derimot har de ikke gjort eldre innlegg usynlig, så det virker som her utprøves nye metoder.
Denne gang ble jeg blokkert fordi en araber skrev i et kommentarfelt til meg at islam er kommet for å bli og skal overta Norge, og jeg klarte ikke la være å svare at jeg synes å bruke islam på den måten er ynkelig. Det gikk to sekunder så fikk jeg rødt kort!
Med tanke på kommentarfeltene og hatkommmentarene på Facebook etter Lars Vilks død hvor islams følgere (hundre- og tusenvis av dem) skrev de grusomste ting, så kan en jo ha til ettertanke hvordan Facebook faktisk fungerer. Personlig synes jeg ikke min kommentar til denne personen var hverken ufin eller hatefull. Det var ganske enkelt et tilsvar på en hatefull kommentar, men mens min kommentar ble fjernet og jeg blokkert, så har vedkommendes kommentar fått stå, og verre kommentarer er etterfulgt.
Det er rart hvordan media og sosiale media har kastet seg på en trend, en idé om at den vestlig mann (og kvinne) skal anklages og knebles for hatefulle ytringer, mens enhver med annen bakgrunn står beskyttet og ikke blir gått i sømmene eller irettesatt for hatytringer og så videre. Noe har vi lært, rasisme går bare én vei, og blir islams følgere eller ikke-vestlig innvandringsbefolkning utsatt for den slags, eller bare mistolket i den retning så får det konsekvenser. Rasisme mot nordmenn er fullstendig akseptabelt. Islams følgere kan si at de skal overta og ødelegge Norge med islam, mens vi skal ikke få lov å si dem imot, si at det er ynkelig, motsette oss den slags ytringer.
Det er min fortvilelse som blogger, den stadige sensuren. Stadige forsøk på å kneble og begrense mine meninger om dette. Kneble ytringsfriheten. Jeg er så utrolig lei av at noen henger over oss og forteller hva vi skal mene, føle og ytre. Hvem vi skal få lov til å være i vårt eget samfunn. Men jeg gir meg ikke, islams inntog i vår samfunn og måten det gjøres på er ynkelig. Islam er ukultur og islam er farlig.
Trist med denne kneblingen fra Facebook sin side er at det er derfra alle mine lesere kommer. Mine lesere finner mine innlegg på Facebook når jeg får postet i noen grupper der. Disse leserne blogger ikke selv og klikker derfor ikke inn på blogg.no eller topplisten. Dermed uteblir de, og ingen deler innleggene mine. De eneste som klikker seg inn på blogger via blogg.no og topplisten er andre bloggere, og de deler ikke andres blogginnlegg. De deler ikke mine ihvertfall. Jeg har hatt NULL delinger etter FB blokkerte meg denne gang. Det er trist.
Men nå er jeg i Gdansk i Polen. Vi storkoser oss og er klar for en ny runde i gatene her. Nå skal vi ha oss en god frokost og shoppe litt. Ha en fin dag dere få som titter innom, hyggelig at dere tok dere tiden til et lite «besøk», settes pris på 😘
