Jeg så noen postet bilde av denne i går, i full blomstring på Vestlandet. Beskrevet som et sikkert vårtegn. Og ja, før alle hopper til og sier den er giftig, ja det er den. Veldig mange planter er giftige. Tysbast (Daphne mezereum) heter denne og er en plante i tybastfamilien, en svært vakker giftig plante som sådan. Denne er spesiell ved at den blomstrer på bar stamme eller grein før bladene kommer om våren. Senere kommer det det så røde frukter på naken stamme eller grein, der blomstene har vært.

Kjært barn har mange navn, og tysbast har mange navn som blir brukt rundtom i Norge, blant annet tissbast, kjus, kjyssbast, kjukkbast, kjellerhals, trollved, tive, tyved, dyvel og villsyren.

Tysbast er opprinnelig viltvoksende i skogområder i Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. I USA og Canada er planten dyrket og stedvis naturalisert. I Norden har tysbast også en vid og svært spredt utbredelse, den er tilpasset fuglespredning. Den vokser best på fuktig, næringsrik og gjerne noe kalkrik jord i skog og kratt. Her til lands finnes arten på Østlandet og fra Trøndelag og opp mot Hamarøy i Nordland, og noen steder på Vestlandet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Tysbast er svært vakker under blomstring og fruktmodning, og blir derfor ofte dyrket i hager. Det finnes varianter med hvite blomster og gule frukter.

Denne er den eneste viltvoksende arten i tysbastfamilien i Norden. Den blir 0,5-1 meter høy. Planten er en bladfellende busk med opprette, uregelmessige greiner med lysegrå og seig bark. Bladene er tynne, glatte, lansettformet eller avlange, og utvikles etter blomstringen.

Blomstene, som kommer på bar kvist tidlig på våren (mars-mai), er rosa eller fiolette, 10-15 mm lange, og sitter tett i tett oppover kvistene. Kronblad mangler, og det er begerbladene som er blitt rosafarget og utgjør blomsten. Blomstene er meget velduftende, mens resten av planten lukter vondt. Frukten er en avlang steinfrukt med ett frø, men den blir vanligvis kalt et bær. Det er først grønt, men blir til slutt sterkt rødt og mykt, og har som resten av planten en grusom og brennende smak.

Det homeopatiske middelet Mezereum lages av den friske barken av tysbast. Planten har også blitt brukt mot blant annet syfilis, skabb og ormebitt og som avføringsmiddel og brekkmiddel. Den høstes like før planten blomstrer, hakkes og trekkes i alkohol, før væsken potenseres. Håndtering for å bruke nyttestoffer bør imidlertid kun gjøres av proffesjonelle.

Spennende er det også at planten i sin tid ble brukt mot trolldom og ganing. En måte som var svært vanlig var å binde en krans av den rundt halene til gårdsdyrene en hadde, slik beskyttet man dem mot trolldomsmakt.

Det er rapportert at enkelte samer i Norge fremdeles anvender tysbastbark som medisin, da helst som et forebyggende middel mot influensa, eller når de kjenner at influensaen er i ferd med å angripe. En barkbit på 1 x 1 cm størrelse får småkoke i en kopp vann i 40 minutter, og man drikker en kopp av dette avkoket morgen og kveld i 2-3 dager. Selv om dette kanskje er effektivt, er tysbast en så farlig urt at det frarådes på det sterkeste å anvende denne kuren!

Tysbast, og andre arter i slekta Daphne, har i lange tider vært brukt i folkemedisinen til å behandle kreft. Selv om de er giftige, har stoffene dafnetoksin og mezerein fra tysbast vært under utforskning for sin medisinske virkning ved blant annet leukemi/blodkreft, men jeg ikke noen info om at den hittil er tatt i bruk i medisinsk behandling.

Tysbast er en svært interessant plante å innhente seg kunnskaper om, det er mye mer ved den enn et enkelt innlegg, en spennende og fantastisk plante, og uten tvil svært vakker med sine blomster og bær.

Husk å besøke Bunnys Blomster her:

«Bunnys Blomster!»

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#tysbast #kjus #kjellerhals #bunnytrash #bunny