Jeg tenkte denne lille planten kunne «bekjempe» skrekken flere damer uttrykte her på bloggen etter jeg for noen dager siden skrev om planten Venus fluefanger. Disse damene mente Venus fluefanger var skummel, og den ville de absolutt ikke ha i sine hjem. Ironien er jo at Venus fluefanger er en veldig liten og artig plante med veldig søte små hvite blomster som kommer i toppen av noen veldig lange stilker. Jeg synes fluefangere er morsomme jeg, og da en leser tipset meg om Tettegras som faktisk vokser vilt her i Norge, så måtte jeg jo lese meg opp om den sporenstraks. Håper ikke dette gjør at disse nevnte damene ikke tør gå tur i skog og mark mer, haha..
Tettegras (pinguicula vulgaris) er en av våre norske insektetende planter. Slektsnavnet Pinguicula kommer av det latinske ordet pinguis, som betyr fett. Det viser til bladenes tykke, fettaktige utseende. Bladene er på oversiden belagt med et slimlag som inneholder er rekke enzymer. De slimproduserende kjertlene består av 8-32 celler som danner et kuleformet kjertelorgan. Dette sitter på enden av en stilk, som igjen er festet til bladoverflaten. På bladenes overside finnes det i tillegg små enzymproduserende kjertler, som mangler stilk og består av bare 2-8 celler, men er til gjengjeld langt mer tallrike enn slimkjertlene.
Til sammen danner slimet og enzymene et væskelag rundt små insekter som kryper opp og setter seg fast på bladoverflaten. Væsken har også en såpelignende effekt slik at den kommer i direkte kontakt med overflaten på insektene, som i utgangspunktet er vannavstøtende. Enzymene i væsken bryter så ned de ulike insektdelene, og nedbrytingsproduktene blir gradvis tatt opp av de enzymproduserende cellene, slik tar planten til seg næring.
Tettegras har blitt mye brukt i folkemedisinen. Bladene har vært brukt til å bekjempe hudplager, smurt på sår, vorter, ulike utslett som eksem og ringorm, brukt til å lindre kløe etter insektstikk. Har også blitt brukt som avføringsmiddel. Tettegras har en krampeløsende effekt, og selv om urten i våre dagers urtemedisin er lite brukt, kan bladene anvendes som et hostedempende middel. Urtete laget av tettegras kan lindre kronisk hoste, kikhoste og andre sykdommer i luftveiene.
Tettemelk er en form for «kulturmelk» eller «surmelk» som bare er kjent fra Norge, nordlige deler av Sverige og vestlige deler av Finland. Altså har denne melken lange tradisjoner i Norden. Det er en vanlig oppfatning at man brukte tettegras for å lage tettemelk. Det er mange som har etterprøvd denne metoden å lage tettemelk på, uten å ha lykkes, noe som har sådd tvil om det i det hele tatt lar seg gjøre å lage ekte tettemelk ved hjelp av planten tettegras. Flere skriftlige beretninger fra 1700-tallet, blant annet av Linné, forteller at man lagde tettemelk med tettegras. Tettegras er en insektetende plante og skiller ut fordøyelsesenzymer som får melk til å koagulere.
Ove Arbo Høeg (1974) skriver at på Vestlandet kalte de tettegras for mjølkekross. De la bladrosetten i bøtta første gang de melket kyrne ute om våren, noe som skulle gi rikelig med smør til sommeren. Tilsvarende kan det tenkes at planten har vært brukt i tettemelk, ikke som en erstatning for tette, men som et magisk middel for å påskynde syrningsprosessen.
Anyways.. Tettegras er en flerårig plante med en rosett av gulgrønne, slimete blad som er opprullet i kanten. På den cirka 10 cm lange, kjertelhårete blomsterstengelen sitter det en mørkeblå blomst med hvite hår innvendig og lang, spiss nektarspore. Tettegras vokser på fuktige, næringsfattige steder og skaffer seg ekstratilskudd av næringsstoffer ved at små insekter som setter seg fast i det klebrige bladslimet blir oppløst ved hjelp av enzym som skilles ut fra små kjertler på bladoverflaten.
Planten er utbredt i Nord- og Vest-Europa. I Norge vokser tettegras i fuktig eng, ved kilder, i myrkanter og veigrøfter over hele landet, opp til 1600 meter iver havet. Den tilhører Blærerotfamilien (Lentibulariaceae) og det er mange navn som brukes på den her til lands. Blant annet mjølkekross, mjølkegras, kjesegras, ystegras, sprenggras, tettgubbe, tussebittgras, ringormgras og såpeblomme.
På engelsk kaller de denne for Butterwort, og her 👇🏽 kan dere se en liten video om hvordan planten fanger insekter og fortærer dem.
Kul sant!?!! Ikke meg imot å ha disse i ei lita krukke eller noen langs husveggen.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#tettegras #mjølkekross #mjølkegras #ystegras #såpeblomme #butterwort #bunnytrash #bunny
Der kom den, ja 😊. Fantastisk flott plante, og er absolutt ein av mine favoritter 😊.
Som eg skreiv i kommentaren under Venus fluefangeren, så har me prøvd å lage tette med denne, og det fungerer utmerket.
Me legg bladene i ei bolle, og varmer opp mjølka til “fingervarme” og heller over. Når mjølka har kjølna, set me på lok, og lar det stå i romtemperatur. Neste dag kan me bruke tetten til å lage mjølkering.
Dei som ikkje har fått til dette, har ikkje nytta rette framgongsmåten.
Ja, det spørs om dei som synes Venus fluefangeren er skummel, våger å gå tur i skog og mark nå 🤣🤣🤣.
Mange diskusjoner om tettemelk. Artig med disse «kjøtteterne».
Kult! Denne hadde jeg faktisk ikke hørt om før, moro å lære nytt.
Damene får trå varsomt på tur, ellers kanskje soldoggen kommer og tar dem 😉
Hehe.. lærte noe nytt jeg også, skal holde utkikk etter disse 😜
Eg lærte faktisk noko nytt om denne eg og 😊. At den kan brukast som hostedempane visste eg ikkje, men det skal eg prøve til somaren. Kanskje eg då kan redusere på bruken av cortisonspray, som me veit ikkje er heilt bra å bruke 🤔.
Nå hadde ikke jeg noe kjennskap til planten fra før, men flere kilder sier hostedempende, så da er det vel noe sannhet i det, uten at jeg kan si noe mer, for jeg har jo ikke testet selv.