Smørbukk (Hylotelephium telephium eller Sedum telephium) er en opptil 50 cm høy, flerårig, sukkulent plante i bergknappfamilien. Stengelen er opprett, snau og rødaktig, med klubbeformete røtter. Bladene er eggrunde, 5-10 cm lange, stengelomfattende, tannete, grønne til blågrønne i fargen, og sitter ofte motsatt eller i krans.
Planten blomstrer sent i sesongen, hovedsakelig fra august til september, med gulhvite til gulgrønne, sjeldent rødlige, 5-tallige blomster samlet i tette, endestilte kvaster.
Smørbukk er vanlig på tørr, steinete og næringsrik jord, og vi finner den på hellemark, tørrbakker og strandvoller, i bergvegger, grustak og veiskråninger, helst i kystnære strøk.
Smørbukk, også kjent som ‘froskemage’ eller ‘Sankthansurt’, er en flerårig plante hjemmehørende opprinnelig i Eurasia. Blomstene er klaser eller «tette hoder» og kan være rødlige eller gulhvite. En rekke kultivarer, gjerne med lilla blader, dyrkes i hager, så vel som hybrider mellom denne arten og den beslektede Hylotelephium spectabile (isplante), spesielt den populære ‘Herbstfreude’ (‘Høstglede’).
Smørbukk ble først formelt beskrevet i 1753, som en av 15 arter i slekten Sedum. Men disse artene skiller seg markant fra resten av den slekten og i 1977 fikk disse artene status som en egen slekt, Hylotelephium med 28 arter, og spesifiserte Smørbukk (Hylotelephium telephium) som typeart. Det er også flere underarter, men de gidder jeg ikke ramse opp..
De helt unge bladene på smørbukk kan spises rå, og både de unge bladene og de faste knollene kan kokes. Planten har blitt brukt medisinsk, ble brukt av romerne til å behandle sår, og i senere tider til å behandle indre sår.
Smørbukk har også blitt brukt til kjærlighetsspådom, stilkene og bladene ble hengt i et rom der en jente skulle giftes med en gutt. Hvis stilkene vokste sammen, ville dette «tegnet» bety at ekteskapet ville bli velsignet og hun ville være lykkelig. Alternativt, hvis de vokste fra hverandre, så ekteskapsutsiktene dårlige ut, og hvis en stamme døde, ville dette varsle død.
Slik jeg forstår det foretrekker Smørbukk full sol og middels til tørr, sandholdig eller grunt steinete jord med en nøytral til alkalisk pH. Planten danner hvite, gulrotformede kranerøtter, som lagrer vann for å hjelpe planten til å overleve under tørre perioder. Forplant Smørbukk ved deling om våren eller stengelkapping om sommeren.
Noen spurte meg nylig om Smørbukk er en plante humler er spesielt glad i. Vedkommende sendte meg et bilde hvor det var hele 5 humler på én klase. Jeg søkte på nettet og fikk opp masse bilder av smørbukk med flere humler på, så ja, det ser ut til at humler er spesielt glade i denne. I beskrivelser omtales fluer og bier som viktige pollinatorer, men bilder viser mest humler og en del sommerfugler.
Hvorfor Smørbukk har blitt det mest utbredte navnet på denne planten her til lands vet jeg ikke, men kanskje noen andre vet? Kom gjerne med innspill i kommentarfeltet!
Smørbukk har et vidt utbredelsesområde, og finnes i Europa, og tempererte deler av Asia og Nord-Amerika. Her i Norge er den mest vanlig nord til Møre.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Humlerestaurant 😀
Hahaha.. ja 😜👍🏾🐰