Marikåpe (Alchemilla) er en lettstelt staude som i dag vokser mange steder rundt om i vårt langstrakte land, kommer opprinnelig fra Kaukasus. Marikåpen er et like vanlig syn i veikanter og på jorder som i blomsterbed rundt omkring i landet. Jeg så den absolutt overalt der jeg vokste opp, i Harstad, Troms.
Link: Marikåpeslekta.
Marikåpen nøysom og hardfør, den krever ikke mye stell. Sett den i vanlig plantejord og gi den gjødsel, så har du gjort det du trenger for at marikåpen skal trives liksom. Den vokser raskt og frør seg lett, noe som betyr at en har glede av den lenge. Det betyr også at den raskt kan spre seg i hagen. For å unngå dette kan du klippe av blomstene før de blomstrer av.
Trives best i sol til halvskygge, hvilket vil si at en kan plassere den omtrent hvor som helst i hagen og gjerne på utfordrende steder der andre planter ikke trives så godt. Imidlertid bør jorden holdes temmelig fuktig og gis tilstrekkelig med næring, mager jord er en sikker metode for å ta livet av marikåpen. Marikåpen beskjæres om våren, da bør hele planten skjæres ned til bakkenivå.
Marikåpe har alltid vært en viktig plante på flere områder av livet. Den har vært en viktig medisinplante, særlig for kvinner, og den har også vært svært viktig når det gjelder sårbehandling og bekjempelse av infeksjoner.
I tillegg ble den brukt av alkymister, som som jeg nevnte øverst, de mente at den lille dråpen med væske som samler seg i midten av marikåpens blader, var en viktig ingrediens for å fremstille gull.
Felles for de forskjellige marikåpevariantene er at de vokser som frodige tuer, noe som gjør dem til fine bunndekkere. Bladene, som er blågrønne eller grønne, er lette å dra kjensel på takket være den skålformede, håndlappede fasongen.
Marikåpen får store mengder gulgrønne blomster i juni. Fjerner man visne blomster, kan den blomstre én gang til før vinteren kommer. Marikåpen blir ca. 30–50 cm høy.
Mange mener at marikåpen sprer seg for mye og for raskt, og at den dermed er for ugress å regne, mens noen ser på marikåpen som en plante som beriker hagen. Bladene kan spises og for eksempel brukes i salat. Kan brukes til farging av tekstiler.
Kan brukes som medisinplante i forbindelse med graviditet, etter fødsel og for å få mer regelmessig menstruasjon. Har historisk sett også vært brukt som sårkompress for å få sår til å gro raskere og forhindre hevelser og infeksjoner. Navnet har lange røtter i folketroen, der det er knyttet til jomfru Maria.
Gamle myter sier at hvis man bader i vannet som samles opp i bladene så holder man seg evig ung, og at hvis man setter en marikåpe på brystet skal det bli fast og fint igjen etter amming.
Kommer opprinnelig som nevnt fra Kaukasus og Karpatene. Kalles også #maristakk, #marikjortel, jomfru marjablomst, #fedlestakk, #rukkestakk, #kåpegras, #marimynte, #løvefot, #vasskåpe og #sjuskjæring.
Var dere også, som barn, fascinert av denne glitrende vanndråpen som samlet seg i bunnen av marikåpebladet? Det husker jeg ihvertfall at jeg var, og det var et morsomt minne som dukket opp i mitt hode da jeg leste meg opp om marikåpe.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#marikåpe #jomfrumarjablomst #bunnytrash #bunny
Synes den er fin til å bruke sammen med andre planter som dekorasjon. Men har ikke hørt at det finnes gull i den dråpen.
I min barndom var det bare om å gjøre å finne skogens gull. Men mamma å bestemor var vell aldri helt enig om det var kantarell eller multebær som var mest verdifullt 🙂
Jeg går for kantareller, men multer er en god nummer to 😜👍🏾
Det hadde vært noe om dråpene kunne omgjøres til gull 🤪. Mener å huske at mormor hadde Marikåpe og mye av den, utover det har jeg ikke noe erfaring med den.
Vokser overalt der jeg vokste opp. Visste i bunn og grunn ikke at mange faktisk velger å plante denne. Men den er jo fin da 😊