Krypberglyng (Gaultheria procumbens) er en hardfør, mattedannende, eviggrønn busk som blir 10-15 cm høy. De krypende stenglene har rødbrun bark og stive greiner. Bladene er bredt elliptiske, kortstilkede, svakt sagtannete i kanten, læraktige, glinsende grønne på oversiden og noe blekere på undersiden. De er svært aromatiske. Planten får noen hengende, klokkeformede, hvite blomster på ettersommeren. Blomstene etterfølges av røde, kjøttfulle bær som er opptil 15 mm i diameter. Bærene er spiselige, både rå og kokte.

Viltvoksende i Canada og østlige USA fra Georgia til Newfoundland. Krypberglyng kan dyrkes som prydplante i den tempererte sone. Planten trives på næringsfattig, tørr og sandholdig grunn.

Blad og frukter høstes om sommeren. Fruktene er søte og fulle av smak, men regnes som verdiløse med tanke på medisin. Den eteriske olje destilleres fra bladene. Oljen har bl.a. vært brukt som ingrediens i noen parfymer.

Aromatisk, bitter, varmende, styrkende, antiseptisk, astringerende, hudirriterende, smertestillende, betennelseshemmende, antirevmatisk, urindrivende, slimløsende, melkedrivende og menstruasjonsfremmende. Hjelper mot gikt, revmatisme, smertefulle muskler og ledd, leddgikt, luft i magen, kolikk, trigeminusnevralgi, cellulitt, forkjølelse, influensa, tannverk, dårlig ånde, sår hals, isjias og lumbago.

Krypberglyng var en populær medisinplante blant innfødte amerikanere, og de brukte den mot ryggsmerter, gikt, revmatisme, feber, hodepine, dårlig hals og mange andre lidelser. I likhet med inkaenes bruk av kokablad i Sør-Amerika, tygde indianerne i Nord-Amerika på bladene og fruktene av krypberglyng for å oppnå bedre utholdenhet når de var på jakt eller skulle bære tunge bører. De puttet også blad av planten i munnen når de hadde tannpine.

Bladene ble brukt som erstatning for vanlig te, for eksempel under den amerikanske uavhengighetskrigen (1776-1784) da tilgangen på te var begrenset. Krypberglyng er sterkt betennelseshemmende, antiseptisk og lindrende for fordøyelsessystemet. Inntatt som te letter den kolikk og luftplager i magen. For sår hals ble det anbefalt å drikke, eller gurgle halsen med en te laget av bladene. Doseringen ved slik bruk er 15 til 25 blad til en kopp kokende vann. Slik te må ikke brukes av barn. Innvortes har planten ellers blitt brukt for sine urindrivende og menstruasjonsfremmende egenskaper. Det er også rapportert at den er melkedrivende.

Bærene kan spises, både rå og kokte, og de ble dessuten brukt som vinterfôr til husdyr og hønsefugler. Når bærene legges på sprit, får man et bittert tonikum som kan inntas i små mengder ved mange ulike plager.

Tidligere ble den eteriske oljen som ble utvunnet fra planten brukt til å smaksette bl.a. øl, drops, tyggegummi og tannkremer, da ofte kombinert med mentol og eukalyptus. I våre dager er olje av krypberglyng til slik bruk stort sett erstattet av syntetisk olje, eller olje utvunnet fra barken av sukkerbjørk (Betula lenta).

Krypberglyng brukes altså primært på grunn av plantens innhold av en eterisk olje, som er spesielt rik på metylsalicylat. Dette kjemiske stoffet er utgangspunktet for det som kalles aspirin, og forklarer urtens bruk til å redusere smerter, betennelser og revmatiske plager. Den eteriske oljen fremstilles ved dampdestillasjon av bladene, som på forhånd har ligget i bløt. Oljen forekommer ikke i ren form i planten, men som et ikkeluktende glykosid. Før destillasjonen må bladene bløtlegges i varmt vann i 12-24 timer slik at oljen kan dannes i en slags gjæringsprosess (en naturlig reaksjon mellom vann og stoffet gaultherin).

Den eteriske oljen, brukt som liniment eller i salver, gir lindring til oppsvulmede, ømme eller betente muskler og ledd. Den brukes ved kroniske former for muskel- og skjelettplager, og har også vist seg verdifull ved behandling av nevrologiske sykdommer som isjias og trigeminus-smerter. Oljen blir undertiden brukt til å behandle cellulitt, en bakterieinfeksjon som angriper hudens bindevev. Den eteriske oljen fra krypberglyng må kun brukes utvortes og bare ved akutte smerter, da den lett absorberes gjennom huden og kan være giftig for lever og nyrer ved lengre tids bruk. På grunn av giftigheten brukes oljen lite i aromaterapi.

Krypberglyng har en forfriskende smak og smertestillende egenskaper som ligner de vi finner hos aspirin. I tillegg til innholdet av metylsalicylat, finnes det minst tre organiske syrer i krypberglyng som virker smertestillende. Planten inneholder også garvestoffer som virker astringerende, og slimstoffer som har en beskyttende og oppmyknende effekt på slimhinnene. Indirekte vil de sistnevnte stoffene hjelpe til med å dempe ømhet i muskler og ledd, og de kan også forklare hvorfor denne urten tradisjonelt ble brukt som gurglevann ved sår hals.

Denne planten fant jeg på en amerikansk liste over populære planter i julen i USA. Nummer 1 var vår alles kjære hvite Julerose (Helleborus). Teksten er i sin helhet hentet fra Urtekildens planteleksikon.

Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:

Bunnys Blomster!!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#krypberglyng #americanwintergreen #wintergreen #lyng #bunnytrash #bunny