Ikke undervurder marsvin, de er brilliante og fulle av kjærlighet!

Jeg la ut sent i går kveld et innlegg om hva som skjer med hamstere i Hong Kong for tiden. Det innlegget ledet inn på en samtale med godeste «Lene Elisabeth» her på blogg, da hun med en feiltagelse skrev Marsvin i stedet for Hamster, så ble det litt snakk om Marsvin, som er fantastiske dyr. Da jeg var barn hadde vi et marsvin, og i motsetning til oppgitt levetid på de fleste nettsider en søker opp, 4-8 år, så levde Mildrid, vårt marsvin i cirka 11 år.

Marsvin er en gnager av familien Caviidae, de har en ganske flat nese, en kraftig behåret kropp og en svært kort, bortimot usynlig hale. Marsvin er utelukkende plantespisere og er ikke i stand til å ta til seg næring fra annen type mat. Det er mange forskjellige marsvin, ni forskjellige arter som kommer fra forskjellige regioner i Sør-Amerika.

Det tamme marsvinet, Cavia porcellus, stammer fra Andes-regionen, dvs Bolivia, Peru, Ecuador og deromkring. Det heter seg at marsvin er flokkdyr som vantrives alene. Vår Mildrid var alene som marsvin, og hun vantrivdes ikke! Men må sies at vi hadde mange dyr ellers i huset, hund, katt, undulater, hamstere, rotter, fisker, frosker og hva det måtte være som min søster og jeg bragte til hus. Alle dyrene var nødvendigvis ikke venner med hverandre, men Mildrid var venner med alle!!

Mildrid var nok veldig spesiell, men igjen så tror jeg marsvin faktisk er spesielle i det hele tatt. De har masse personlighet, man blir lett glade i dem da de er veldig kosete og faktisk kan snakke. De har et eget språk, men det er veldig forståelig hvis en bryr seg. De forteller hva de liker og ikke liker, når de koser seg, når de vil leke og så videre. Og mange marsvin synger, ikke alle, men Mildrid brukte ta seg en trall når vi hadde rengjort buret hennes, eller gitt henne nytt høy eller løvetann, som hun elsket og når hun badet i baljen sin. Mange trodde det var fuglene som kvitret, for klangen er som om den gikk rundt i rommet og kom annetsteds fra.

Mildrid hadde åpent bur og gikk hvor det passet henne. Vi oppdaget tidlig at selv om hun er gnager så gnagde hun ikke på annet enn det som ble gitt til henne. De andre dyrene kunne gå å legge seg i buret med henne, selv katten vår. Og hunden til mine besteforeldre var hennes beste venn. Mildrid gikk som sagt fritt, marsvin har utmerket hukommelse og lærer derfor raskt sin vei. Knatret vi med en plastpose på kjøkkenet så kom hun skrikende i sin tro på at da vanket det salatblader eller frukt. Noe det som oftest gjorde. Hun gikk fritt i hagen, og ble passet på av bestevenninna, mine besteforeldres engelsksetter Mitcha, da hun selv prøvde å få i seg mest mulig løvetannblader.

Mildrid ligner mest på det marsvinet dere ser på det tredje bildet, bare at hun hadde noen «virvler», én over snuten og et par på baken. Fine jenta mi forblir i mitt hjerte som en av mine beste venner her i livet, hun var helt unik, og hennes art, altså marsvin er veldig undervurderte. Men de er fantastiske på alle måter. Elsker dem!

Fred over ditt minne Mildrid ❤️

Følg gjerne bloggen i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny Trash på MeWeLink!!

Følg Bunny Trash på FacebookLink!!

#marsvin #kjæledyr #familiemedlem #bunny #bunnytrash

20 kommentarer

    1. Hei igjen 😊🌺🇳🇴🌹
      Min sønn hadde et marsvin i mange år,han het Gustav og var mer tam enn katten vår Negro (katten var helt svart derfor navnet).❤️
      Gustav døde midt på vinteren og min sønn ville begrave ham,noe som jo var helt umulig å få til med tele i jorden,gode råd var dyre og eg hadde ikke annet å gjøre enn å finne frem spaden og esken med det døde dyret,gå ut å begynne å grave en grav,min sønn ville følge med på begravelsen fra vinduet fordi det var så kaldt ute.Eg visste at min sønn på et tidspunkt ville gå vekk fra vinduet en liten stund,så eg sto å spadde i telen til hans oppmerksomhet flyttet seg til noe annet,det tok ikke lang tid,for å si det sånn,så da tok eg esken med dyret,satte den bak veggen på verandaen og sa til min sønn at Gustav nå var begravet,min sønn tvilte aldri på det.Dagen etter måtte eg gå den tunge veien til søppelcontaineren… Huff,kjenner at samvittigheten blir svart igjen…😢
      Hilsen synskepeggy.

                  1. Jo, men en babymops kan ingen ikke unngå la seg sjarmere av. Altså det kan jeg si deg at hvis du har en babymops i dine hender, og noen ikke lar seg bedåre i senk, da kan du bare ekskludere det mennesket, for der er noe som ikke stemmer. Noe er fundamentalt galt, jeg kan ikke være trygg på sådanne mennesker. Så jeg visste jo hva som ville skje den gang jeg kom hjem med Ella, men at han skulle falle så totalt, haha, jeg bare rakte Ella fram mot han og så på at han ble et helt annet menneske, det var et meget underlig skue, hele Jans verden endret seg på et tiendedelssekund mens jeg så på han.. kan ikke beskrives.. Sender deg en mopsevalp-påminnelse, se på bildene der disse er valper: https://bunny.blogg.no/ariel-og-ella-❤%EF%B8%8F.html

                    1. Tenker nok han hadde falt for det, men jeg tror faktisk ikke jeg skal gjøre dette igjen med kjæledyr. Nok av hunder jeg kan låne hehe. Mops var det jeg SKULLE ha før Sheriff kom, men du vet så kom han da og jeg falt pladask <3

                      De er altså så skjønne de jentene dine

    2. Har aldri hatt verken hamster eller marsvin..men helledussan så nusselige de er.. Men jeg har hatt en kanin..med navnet Balder.. og for ei personlighet, sier bare jeg.. (er det et typisk Bunny-trekk, eller? hihi 😉

    3. Elsker å høre historien om marsvinet ditt😄😍Hun gikk fritt hele tida ja😊De går utmerket alene ja😄Og er som du sier gjør man en innsats så blir de tamme og de har utrolig personlighet. Lett å skjønne språket dems😄🥰11 år, wow🤗Vet om en som ble enten 12-14..håper min blir det🥰Lett for at de kan bli litt store, vanskelig å ikke gi etter når de maser😁Min første hadde jeg da jeg var lita, Marcus. Han ble 5 år. Amerikansk. Korthåra, glatt, svart med hvit stripe og en prikk. Den jeg hadde sist som døde før jul kjøpte jeg fordi han var helt lik, men med brun stripe og prikk. Og den måtte selvfølgelig hete det samme😂den jeg har nå er et langhåra silkemarsvin. Koksgrå med lysebrun stripe og prikk🤗😄Hadde og et Teddymarsvin i ungdommen. Kommer nok alltid til å ha marsvin❤️Nå kan den lille bare glede seg til å være i buret ute og i hagen for første gang🤩De andre mine likte også å bade😄Herlige dyr❤️

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg