Dypt spørsmål egentlig. Men det er altså overskriften til «KjerstiGulli» hvor hun i innlegget filosoferer og forteller om hvorfor hun står opp om morgenen. Egentlig et fint innlegg, en merker at Kjersti har en gladere hverdag, at hun gleder seg til neste dag, og det liker jeg. Så gikk tankene mine til hvorfor jeg står opp om morgenen..
Altså, selv om vi har verdens beste seng å ligge i, en king size familieseng av de behageligste madrasser som om en ligger på skyene, så tenker jeg at det hadde blitt vondt å ligge der, å ikke stå opp om morgenen. Noen ganger er det skikkelig digg å ligge lenge, å bare kose seg under dyna. Men sannheten er at jeg liker å stå opp om morgenen.
Det er rart, jeg gjør faktisk akkurat det samme hver eneste dag når jeg står opp. Jeg våkner, koser med jentene (som også ligger i senga), står opp, tusler ut på kjøkkenet og setter på min tassimo kaffemaskin, da gjerne typisk med smak Baileys eller Toffee. Så er det ut på balkongen hvor jeg nyter den sammen med en røyk. Akkurat den rutinen elsker jeg, morgenkaffe og røyk på balkongen. Uansett vær, sol, regn, tåke og whatever, å starte dagen ute på den balkongen gleder jeg meg til hver kveld.
Så jeg står opp om morgenen hver morgen fordi jeg gleder meg til nye dager. Det er lenge siden nå, men der var en tid jeg ikke gledet meg til nye dager, og slik hadde jeg det lenge. Det var tungt, og helt jævlig. Jeg unner ingen å ha det slik. Men i ettertid så ser jeg at hadde jeg ikke hatt det slik den gang, hadde jeg ikke vært så langt nede som jeg den gang var, så hadde jeg mest sannsynlig ikke satt så mye pris på nye dager som jeg gjør i dag.
Vi går imot tider hvor samfunnet kommer til å bli et skremmende farlig kaos. Stadig flere mennesker bryr seg mindre om hverandre, andres liv er ikke mye verdt for en. Den lave terskelen for å såre, være stygg mot, hatet, hvordan det skal så lite til for å kjøre en kniv i magen på et annet menneske. Krig og faenskap. Maktsyke jævler overalt. Jeg kjenner ofte på følelsen av å ha lyst til å gjøre noe med det, endre verden. Men man kan ikke endre verden alene.
På tross av denne elendigheten ser jeg hver dag masse greier som får meg til å smile. Det er blomster rundt meg overalt som gir meg glede. I alle farger og former. Nå snakker jeg ikke bare planter. Men mennesker også, innimellom ugresset og virusbefengte insekter, så er der de vakreste blomster.
Snuppen min og jeg kom utenfor togstasjonen i går da vi skulle reise til møsbrømlefselag i Lørenfallet. Der kom det en dame smilende bort til meg, hun bare måtte si hei til meg sa hun. Hun følger bloggen min, og hun er så enig med meg. Stadig oftere møter jeg folk i byen som stanser meg og forteller at de følger bloggen og er så enig i hva jeg skriver og setter pris på at jeg setter ord på dette. Jeg vet hva det handler om, folk er lei nå av uvettig innvandring og hvordan byene og landet ødelegges med vold og grusomheter hver dag. Mange ser det ikke, men det pågår en krig også her i Norge. Innad våre grenser. Men altså.. derfor står jeg opp om morgenen, fordi det er vakre blomster der ute som skinner opp. Det er noen innimellom ugresset og insektene, som bryr seg og vil gjøre noe. Og jeg elsker å møte slike mennesker.
Jeg elsker også når jeg går ute og ser dyr, alle disse forskjellige hundene som folk går tur med. Kattene som løper over veien, pinnsvinene som lusker rundt hushjørnene her, rådyrene som kommer på besøk i hagen. Alle disse dyrene som lever med en slags fred og glede inni seg som vi mennesker ikke har. Verdiene er helt annerledes. Dyr streber ikke etter penger og makt. Det er så rart, men noe så veldig fredelig med å kikke ut kjøkkenvinduet når rådyrene står utenfor og tygger blader av buskene.
Jeg står også opp om morgenen fordi jeg liker å nyte gleden av å bruke sansene mine. Lytte til musikk. Spise deilig mat. Kose meg med god drikke. Gjøre nye ting, som nå i helga. Vi reiste til Lørenfallet på møsbrømlefselag. Aldri spist slike lefser før, skikkelig svinete klissete gris, men så annerledes og spesielt, og skikkelig digg. Der var 30 gjester der, hovedsaklig nye fremmede mennesker, og blant dem noen utrolig flotte blomster som vi ble kjent med. Vi var 30 stykker som kastet ringer på kuken. Aldri gjort før. Det var kjempemoro. Derfor står jeg opp om morgenen. Alle disse nye opplevelsene som får det til å sitre i blodet mitt. Jeg står opp om morgenen, for da, og kun da får jeg gleden av å se min lille familie, snuppen min, og jentene våre. Jeg står opp om morgenen fordi jeg elsker livet og kjærligheten 🥰🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#morgengry #bunnytrash #bunny
Det der spørsmålet kommer jeg virkelig til stille meg i morgen når jeg våkner og jeg innser at det er blåmandag!!!
Hver mandag er rosa 🥰🐰
Herlig, absolutt herlig! Å kunne glede seg over livet på så mange måter som du gjør (selv om verden ofte er gal), er en fantastisk egenskap. Å se hvor mange grunner til å stå opp om morgenen du har, gjør at jeg nå sitter ved kjøkkenbordet mitt og smiler 🥰
Jeg ble sulten av innlegget, så vi kjøpte oss kebab 😜🐰