I dag fikk jeg en forvarsel på en ny runde med ubehageligheter, en ny runde med at noen skal vri og vende på hva jeg skriver og mener, en ny runde med usannheter om meg, karakteristikker og sårende kommentarer. Er vant til det nå, men samtidig ikke.

Det har seg slik at vi bloggere leser gjerne hverandres blogger, noen av de andre bloggene ihvertfall. Ihvertfall gjør jeg det. Noen for å bli inspirert, andre fordi de skriver om interessante temaer, og noen fordi man liker personen bak og det er hyggelig å bli kjent. Blogger jeg leser og følger kan dere lese om HER. Så er det noen blogger man prøver unngå å lese, og det er ikke alltid like lett. Mennesker er nysgjerrige av natur. Det er sunt å være nysgjerrig. Men ikke alltid, noen ganger er det usunt.

I dag var det overskrift på en blogg jeg prøver unngå som nok en gang fortalte meg at noe er i gjerde. Jeg har nok rett i det. Vedkommende er frustrert over listeplasseringen sin, som faktisk ikke er noe å være misfornøyd med slik jeg ser det. Videre skriver bloggeren at hin er misfornøyd med at antall sidevisninger går nedover. Vedkommende spør seg selv, som så mange ganger før, hvilken medblogger skal hin «tulle og tøyse» med, hvem skal få en skyllebøtte? Jeg vet med 99,04 prosent sikkerhet, at den utsatte blir kongen på balkongen, sjefskaninen, meg – Bunny.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Sukk..

Og da er det på igjen. Nå har det nettopp vært en tirade fra en annen kant, for 112 gang siden april. I en gruppe på FB har snuppen min screenshottet en mengde stygge påstander om meg de siste dagene. Navngitt med lenke til bloggen min, gjentatte ganger. Der brukes ord om meg som mobber, drittsekk, jeg trakasserer, jeg er sjalu, og en del styggere karakteristikker, altså der er ingen ende. Følgerne i gruppa lurer på hvem, hva og hvor? For de har jo ikke fått med seg dette, ikke så merkelig, for det meste er usannheter. Og disse følgerne kaster seg på og skal rapportere meg hit og dit og de samme som kommenterer i den gruppa begynner å kommentere i bloggen min. Klikk, klikk, klikk, klikk, klikklikklikk..

Og slik kjære venner får dere raskt 1000 ekstra sidevisninger eller mer på bloggen. Oppskriften er å komme bittelitt på kant med en medblogger som ser ut til å være over gjennomsnittlig opptatt av listeplassering og sidevisninger. Og ekstremt opptatt av oppmerksomhet rundt seg selv. Når du da har kommet litt på kant med en slik vedkommende, så er det ingen vei tilbake. Vanligvis er det slik at voksne folk kan diskutere, være uenige og meningsmotstandere, og likevel faktisk bli venner, lære av hverandre, og ha det gøy sammen. Men de som er over gjennomsnittet opptatt av disse tre nevnte tingene går det ikke med. Ikke for min del ihvertfall, til tross for at den ene var faktisk en jeg heiet høylydt på, og den andre engasjerer seg i mye likt som meg, ulike meninger om det meste, enig om litt, men samme engasjement.

Anyways, en kan, som jeg har, skrive om ting som har skjedd i livet sitt, vonde ting, en kan skrive anonymt om venner, opplevelser, nær familie, om noen en kjenner eller vet hvem er, at noen sliter, virker å være i ubalanse, da dras krenkakortet opp og da er det ikke søsteren min jeg skriver om, naboen eller whomever. Da er det plutselig ikke om disse lengre, nei da har denne andre bestemt at det handler om hin, og da skal det bråkes om, dramatiseres, lyves, postes det ene innlegget etter det andre i Facebookgrupper, side opp og side ned med alle disse beskyldningene og sårede kommentarene der familie og nære blir dratt inn og andre helt uskyldige parter.

Slik kjære venner, får man sidevisninger av. Medbloggere som vil ha klikk og oppmerksomhet, så kommer motsatteffekten. De sender sine lesere til avgårde til den andre part, i dette tilfellet meg. Det slår ikke feil. Hvis jeg ikke har fått med meg forvarsel, slik jeg fikk i dag, og det plutselig bare smeller inn med sidevisninger, så er det bare å sjekke ut litt. Da er det en av disse som prøver bruke meg for å få sidevisninger og oppmerksomhet. Det blir som når babyer eller to-treåringer griner etter sutten sin.

Hvis dere ikke tror meg, så er det bare å forsøke selv. Gjør slik at dere havner litt på kant med en av disse, hehe, og se hva som etterhvert skjer. Det anbefales ikke, jeg var ikke forberedt, jeg hadde ingen intensjon om å bli uvenner med, eller havne i «krig» med. Og jeg kan jo heller ikke slutte skrive om hva jeg ønsker på min måte fordi jeg skal prøve unngå at den ene ikke skal ditt og den andre ikke skal datt. Hjelpes.. en annen ting er at disse sidevisningene jeg får gjennom disse «krigene». Det blir som sukker og stivelse, altså raske karbohydrater. Ikke bra. Jeg vil jo heller ha lesere som er som kostfiber, altså langsomme, sunne og kule karbohydrater.

Det kommer noen stikk og sleivspark fra meg også, dét innrømmer jeg, men jeg bruker sannheten som mitt «våpen». Men helt ærlig, det er ikke for sidevisninger, listeplassering og oppmerksomhet. Som sagt, raske karbohydrater er ikke å anbefale. Det blir som den gang jeg uttalte at jeg ikke har tatt koronavaksine og aldri kommer til å ta den. Jeg angrer ikke på beslutningen om å ikke la meg injisere med dritet, men jeg angrer på at jeg sa dette høyt. Hvordan skulle jeg på forhånd vite at for første gang i norgeshistorien skulle en bli hatet og hetset for å ikke ta en vaksine? Året før covid kom tok jeg ikke influensavaksinen, det var ikke en kjeft som sa noe på det, ingen som hevet et øyebryn engang. Det samme med disse omtalte, hvordan skulle jeg vite at litt kritikk om en tekst, et tema de selv har skrevet offentlig om, skulle bli måneder og år med krig? Jeg rettet kritikk mot sak, ikke person, og nå står det skrevet i FB-grupper at jeg er en psykopat som mobber og trakasserer daglig.

Men men, nok om det… det var altså en blogger i dag som i sitt innlegg lurte på om hvordan få flere sidevisninger og bedre listeplassering. Dette er altså én måte, men jeg vil heller anbefale en annen måte, skriv godt norsk med et lettlest språk, innhold og substans er viktig, det være bilder eller tekst, eller begge deler. Ikke vri og vend på andres ord bevisst, ikke lyv. Raske karbohydrater nei, langsomme karbohydrater ja. Og vær tilstede i bloggen hvis det er flere lesere en ønsker. Post i snitt 3 innlegg om dagen og kommuniser med leserne.

Til sist.. jeg leste kommentarfeltet til den som ønsket flere sidevisninger og bedre plassering. Der var det en blogger som hadde kommentert at hin skriver og poster like mye som de som får langt flere sidevisninger, men havner likevel selv på «bunnplasseringer». Det har jeg en kommentar til.

Det er ikke så lenge siden en mengde blogger ble overført fra miniblogg hit til blogg. Selvfølgelig klikket jeg inn på noen for å se om der var noe interessant. Jeg fant en blogg jeg likte, da vel og merke en som mener annerledes enn meg i en rekke ting. Det var ingen hindring for meg, slike innlegg kan gi meg bedre perspektiv i enkelte saker, det kan være nevenyttig og lærerikt. Jeg kommenterte, liksom ga tegn til «hei, jeg leser bloggen din» liksom. Vedkommende kjente ikke meg fra før, men fant da bloggen min og begynte kalle folk for søppel og møkk. Vold med ord, mot mennesker som har andre meninger, folk jeg kjenner, vet hvem er, og faktisk meg inkludert. Jeg sluttet umiddelbart å klikke inn på den bloggen, jeg har nok ufred på blogg, hahaha..

Folk får tro absolutt hva dem vil, tro hva dere vil folkens, jeg kjenner sannheten. Jeg ville aldri ha disse krigene. Ihvertfall 11 år her på blogg, opplevd mye, men ikke i nærheten av.. Så mitt siste råd til hvordan du får 1000 sidevisninger på blogg, ihvertfall ikke kall leserne dine for søppel og møkk.

Takk for at du leste, og velkommen igjen 💜

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#blogg #bunny #bunnytrash