Når huldreblom blomstrer, sender den opp en rødbrun, rundt 20 centimeter lang stengel med noen få blomster på. Disse blomstene er store, gulhvite og hvite med rosa tegninger på. Kikker du inn i kronbladenes blomsterprakt, skal det være mulig å se huldra, ifølge gamle sagn om blomsten!
Huldreblomen lever et underjordisk liv, og på de fleste lokalitetene blomster den bare sporadisk. Vanligvis blomstrer den bare etter fuktig og milde vårer. Dette gjør det vanskelig å følge med på dens forekomst. Men i Snåsa og Buskerud er det forekomster av planten som blomstrer regelmessig.
Skal du få se den i blomstring må du imidlertid oppsøke den i slutten av juli og begynnelsen av august. Men du kan også finne den blomstrende i helt inn i september måned. Og skal du finne den, bør du oppsøke moserik gammelskog, gjerne på kalkrik bergrunn.
Alle orkideer har et samliv med sopp i røttene, og soppen hjelper orkideen med nærings- og vannopptak. De fleste planter har evnen å produsere sukker i fotosyntesen, men det forutsetter at de har klorofyll, det grønne fargepigmentet. Huldreblom mangler dette pigmentet, i likhet med noen veldig få andre planter, og det er lett å se på den bleke og fargeløse stengelen og bladene. Hos huldreblom er også leppen, et større kronblad som funger som landingsmerke for bestøvende insekter, plassert øverst i selve blomsten, og ikke nederst som er vanlig hos orkideer. Selve blomsten lukter svakt banan.
Huldreblom er selvsagt fredet og står på rødlisten som omhandler truede arter. Skulle du være så heldig å finne denne planten bør du straks kontakte miljøvernavdelingen i Fylket eller Norsk botanisk Forening for å få funnet registrert.
Har du sett den?
Les mer om Orkidé her:
«Orkidé».
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Hmmm – nei, den har jeg ikke sett! Veldig fin den også – pastefarga og litt sart!
Ja, liten og søt