Korrupsjon har alltid eksistert, skandaler har blitt forsøkt dekket over og skjult – blant toppolitikere, som ministre og presidenter er det ingen grenser hva de gjør for å oppnå den grådige makt de ønsker. Her går det på bekostning av liv, ikke «bare» tilfeldige «casualties of war», krigsofre, men livene til nære og kjære, familie, til og med sine egne barn.
Den gang jeg skrev om «Mor Teresa» så valgte jeg å ikke skrive om henne som en «helgen» for den historien har de fleste hørt. Jeg valgte å ikke rose- og skjønnmale. Slikt er bare ikke meg. Jeg brukte de kilder som forelå som fortalte en historie med en annen vinkling, et ufiltrert bilde. Det tok ikke lange tiden før en medblogger tok til ordet om hvor fæl jeg var som skrev om en død person, hennes idol, på en sådan måte. Det er liksom verre at jeg skriver om døde personers, historiske personers skyggeside enn at medbloggere skriver usannheter og karakteristikker om meg som en fæl person, fordi jeg er levende, jeg er her og nå, et levende menneske av kjøtt og blod, et menneske med følelser og et hjerte.
Så forskjellige er vi mennesker altså, drit i de levende, lag flotte bilder og skjønnmal historiene om de som har påvirket historien, de vi kan lære noe av hvis vi forholder oss til virkeligheten. Den dagen jeg skriver om Fjotolf Hansen som en kjekkas eller at Adolf Hitler var et godt menneske som gjorde sitt beste for menneskeheten, da er det over.
Vi får se hvilke omtaler jeg får etter å ha skrevet dette innlegget, om Rose Marie «Rosemary» Kennedy. Har dere hørt om henne? Mange har hørt om henne, men samtidig er det mange som ikke har hørt om henne. For de ugjerninger og de grusomheter som ble begått mot henne har det vært stor lobbyvirksomhet for å hysje ned. I mange år var hennes navn tabu, «forbudt» å nevne, man gjorde det rett og slett bare ikke. Så hvem var hun?
«Rosemary» var det tredje barnet og den eldste datteren til Joseph P. Kennedy Sr. og Rose Fitzgerald Kennedy. Hun ble født 13 september 1918, eldste søster til president John F. Kennedy og senatorene Robert F. og Ted Kennedy. Hun var et jentebarn, en tenåring og en ung kvinne det ble sagt mange usannheter om, og konstruerte historier i pressen oppsto for å lage et bilde som ikke viste Kennedy-familiens sanne side.
I ung alder forsvant Rosemary Kennedy fra offentligheten, og fiktive forklaringer og historier oppsto. Kennedyene ønsket ikke sitt navn svertet og når sannheten så ut til å nå dagens lys så måtte de finne på historier underveis. Folk blir jo mistenkelige når kjente personers nære familiemedlemmer forsvinner fra jordens overflate i flere tiår og de ikke hører noe om dem. Sannheten er at de skadet, de ødela Rosemary Kennedy på de grusomste vis, og de med tiden konstruerte en barndom for Rosemary som skulle kunne bortforklare hva de hadde gjort på best mulig vis. De beretninger de delte om Rosemarys liv indikerte at hun var intellektuelt funksjonshemmet.
Grundig arbeide ble gjort for å konstruere en historie om Rosemary, og disse historiene starter allerede ved omtalen av hennes fødsel, da fortalt etter grusomhetene mot henne ble avslørt. Altså, det heter seg at Rose Marie «Rosemary»Kennedy ble født i foreldrenes hjem i Massachusetts. Følg med nå!
Under fødselen var familiens lege tilfeldigvis ikke tilgjengelig, visstnok på grunn av et utbrudd av den spanske influensaepidemien. Derfor hadde sykepleieren tilstede, igjen visstnok, beordret Rose Kennedy til å holde bena lukket, og med det tvang de babyens (Rosemary) hode til å bli i fødselskanalen over i to timer. Dette resulterte i et skadelig oksygentap, og etterhvert som Rosemary begynte å vokse nådde hun ikke de grunnleggende utviklingstrinnene et spedbarn eller et lite barn normalt når i en bestemt måned eller år. Dette ifølge hennes foreldre som har fortalt at da Rosemary var to år hadde hun vanskelig for å sitte opp, krype og lære å gå. Jupp, dette var i en tid da alle trodde og mente at alle babyer utviklet seg likt, i samme tempo.
Videre i livet ble det rapportert at Rosemary hadde lav IQ, problemer med å lese og skrive. I en alder av 11 ble hun sendt til en internatskole i Pennsylvania. Som 15-åring ble Rosemary sendt til Sacred Heart Convent i Elmhurst på Rhode Island, hvor hun ble utdannet separat fra de andre studentene.
En uttalelse fra Kennedyene etter avsløringene var at Rosemary ikke engang kunne lese, ikke noe mer enn Ole-Brum bøker. Yupp, det sa de faktisk, Rosemarys foreldre. Og det er jo interessant, for dette ble sagt etter at hennes samme foreldre fortalte Woman’s Day Magazine at hun «studerte til barnehagelærer», de fortalte at datteren hadde «interesse i sosialt velferdsarbeid» at hun «nærer en hemmelig lengsel etter å gå på scenen». Kort tid etter, da The Boston Globe ba om et intervju med Rosemary kom det fram at hun hadde fullført eksamen som førskolelærer og ønsket jobbe med barn.
Dagbøker skrevet av Rosemary Kennedy på slutten av 1930-tallet, som ble fastslått som ekte etter funn og da etterhvert ble publisert på midten av 1980-tallet kom ny informasjon. I disse bøkene skrev Rosemary masse om sitt liv, rett og slett avsløringer om en ung kvinne hvis liv var fylt med utflukter til operaen, fester, mote og andre sosiale interesser. Dagbøkene viste tydelig en sunn og frisk ung kvinne forut sin tid, en kvinne som på den tid ville blitt ansett som en liten rebell, et «svart får». Litt merkelige disse dagbøkene fra en som knapt kunne lese eller skrive..
Men så til det store vendepunktet.. istedet for å begynne å jobbe med barn i barnehage sendte hennes foreldre henne til en klosterskole i Washington, D.C. Rosemary begynte å snike seg ut av klosterskolen om natten, jenta var ung, pluss minus 20 år, hun ville henge med venner, feste, leve livet, og dette ble jo selvfølgelig rapportert til Kennedyene. Nonnene ved klosteret trodde og mente at Rosemary kunne være involvert med seksuelle partnere, og at hun kunne pådra seg en seksuelt overførbar sykdom eller bli gravid.
Rosemarys såkalte «uberegnelige» oppførsel frustrerte foreldrene hennes, faren hennes var spesielt bekymret for at Rosemarys oppførsel ville gjøre familien til skam og dermed skade han og hans andre barns politiske karrierer. Så da Rosemary var 23 år gammel fikk hennes far Joseph Kennedy henne lobotomert. Dette skjedde i november 1941, og det heter seg at han ikke informerte sin kone før etter lobotomeringen var fullført.
Ja, her snakker vi toppolitikk, hva politikere er, hva de gjør, hva det hele handler om. Når noen avdekker og avslører løgner og skandaler blir de pekt på som konspirasjonsteoretikere og faen veit. Folk tror på dem til den bitre slutt. Svinene. Kennedyene er gode eksempler på politisk faenskap.
Etter lobotomeringen av Rosemary Kennedy hvor leger «kuttet i hjernen hennes og plasserte et «instrument» på innsiden» ble hennes mentale kapasitet redusert til den samme som til et to år gammelt barn. Hun kunne ikke gå eller snakke forståelig og var inkontinent. Altså hun bablet som en baby og tisset og bæsjet på seg. Fullstendig hjelpesløs, ødelagt for livet, kneblet til taushet for å så bli gjemt bort på St. Coletta, en institusjon i Wisconsin. Sannheten om hennes situasjon og oppholdssted ble holdt hemmelig i flere tiår. Det heter seg at ingen andre enn foreldrene, legene som utførte lobotomeringen og de ansatte ved St. Coletta visste noe om hvor hun var. Og i ettertid et fåtall fortrolige i det hvite hus. Ikke hennes søsken, ingen i nær familie. Ingen!
Etterhvert som saken begynte dukke opp så kom konstruerte forklaringer, historier og bortforklaringer. Joseph Kennedy omtalte sin datter og forklarte hva som hadde skjedd med at Rosemary Kennedy var og alltid hadde vært «mentalt tilbakestående». Ved gjennomgang av hennes journaler i ettertid viser det seg at hun aldri var det. Det nærmeste en kunne finne var at ikke lang tid før det tidspunkt Rosemary Kennedy ble lobotomert ble hun diagnosert med «depresjon». Utenom hva jeg tenker om denne psykisk helse-diagnosen som mest sannsynlig har oppstått på grunn av Kennedyene, så var altså Rosemary Kennedy en sunn og frisk ung dame, og hadde alltid vært det. Hun ble 86 år, døde i januar 2005 av «naturlig årsak».
Creepy synes jeg det er at disse to legene som utførte lobotomeringen på Rosemary etter Joseph Kennedys ordre i 1941 utførte mange lobotomeringer, og alle ofrene hadde diagnoseringer som ble ansett som psykiske lidelser, altså nedsatt psykisk helse. Noen var deprimerte, noen hadde angst og noen var homofile. Tenk det. Glad jeg ikke levde i 1941. Og veldig glad for at jeg ikke har hatt noe med «fine, flotte folk» som Kennedyene å gjøre.
Les også: «Marilyn Monroe: Når sannheten blir kalt konspirasjonsteorier».
Men våre toppolitikere bedriver ikke noe snusk og faenskap, da spesielt ikke våre alles kjære, Audun Lysbakken, Hadja Tajik eller Erna Solberg for å nevne noen. Spesielt ikke vår tidligere og nåværende statsministre hhv Gro H Brundtland eller Jonas G Støre. Eller hva tenker dere folkens?!
Les: «Nå blir det vanlige folks tur».
Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#kennedy #rosemary #politics #politikk #korrupsjon #konspirasjon #bunny #bunnytrash
Det som slår meg, er hvor mye lenger tilbake i tid dette syntes å være i folks bevissthet enn hva det i realiteten er. Krigen utgjør et historisk skille bestående av tiden før- og under på den ene siden, og etterkrigstiden på den andre. Det er bare å foreta en kjapp sammenligning mellom sånt som f.eks 1938 og 1958, hvorpå jeg vil tro samtlige vil ha en oppfatning av 1938 som noe vannvittig mye lenger tilbake i tid enn de 20 skarve årene det faktisk dreier seg om frem til 1958!
Av den grunn så blir det også et vrengebilde m.h.t hvordan det som denne dama ble utsatt for i 1941 fester seg i bevisstheten som noe som har skjedd i en fjern fortid, hinsides det opplyste og moderne samfunn av i dag. Men for å sette det hele i rett perspektiv, er det ikke lenger siden enn at de som nærmer seg de 100 i dag, hvilke det faktisk er en god del av her på planeten, hadde rukket å ‘tre inn i de voksnes rekker’ i 1941! Dronning Elizabeth var i 14-15 årsalderen, hvilket vil si at hun allerede var blitt sammen med prins Phillip, mens eldstemann på planeten (hvilket er en kvinne *hehe*), Lucile Randon, var hele 37 år gammel i 1941!
Altså.. Det er vitterlig ikke snakk om ‘sekstenhundre-og-pil-og-bue’ her. Vi befinner oss godt innenfor spennvidden for en menneskealder, og dermed så langt i fra kan avfeies med at ‘noe lignende aldri kunne skjedd i dag’. Det er skremmende å være vitne til hvordan tett opp til samtlige mennesker er så forbannet kneppe at de ikke skjønner at fremtidens skandaleavsløringer faktisk skjer as we speak!.. Greit nok at utviklingen m.h.t informasjonsspredning har gått så til de grader fort at de neppe ville kommet unna med å omskrive historikken til Rosemary Kennedy på denne måten i dag. Men samtidig, åpner teknologien for at folk med den her familiens ressurser og shady ‘fixers’ like forbannet ville klart å få henne erklært og avfeid som retarded e.l med en plausibel forklaring i dag. Herregud, det er jo ikke verre enn å iscenesette en fiktiv bilulykke (utforkjøring, e.l) eller drukningsulykke! Alternativt, kunne de også brukt pressen til å ødelegge henne ved å sparke i gang en svertekampanje fra helvete..
Helt sant det du skriver, derfor synes jeg det er litt viktig å tidvis dra frem hvem disse folkene var og hva som er viktigst for mennesker i slike posisjoner. Kennedyene fremstår for meg som noen rasshøl hele gjenget, men i min oppvekst ble disse, denne klanen, fremstilt på en måte som «helgener» som dessverre var utsatt for triste tragedier fordi ‘stakkars dem’ var offentlige personer og hva det medførte, blablabla.. De tragedier de er utsatte for synes på meg å være konsekvenser av egne handlinger, og når det gjelder tiden de levde i, i dag poster jeg et innlegg om Alice Roosevelt som levde under samme tid som Rosemary Kennedy, men hun fikk i større grad være seg selv da det kan virke som om denne klanens liv og virke ikke handlet så mye om hva andre gjorde, men heller hva en selv står for. Ethvert menneske er sitt eget individ.
Ein treng ikkje gå lengre tilbake enn 60-talet, så dreiv dei å lobotomerte vanskelege (psykisk sjuke) personar i Noreg.
Nazikjerringa GHB, fekk og tvangsinnlagt ei som var politisk ueineg med henne, på eitt mykje seinare tidspunkt, så ja, det kunne ha skjedd i 2022 og.
Hadde det ikkje vore for korrupsjon og kameraderi, så var det Rune Gerhardsen som ville vore APs statsministerkandidat, og ikkje nazisten Jens Stoltenberg. RG, var ein ekte sosialist, og motstander av EU og EØS, så han måtte fjernes som leiar av AP, og det vart gjordt på mest mogleg meinslegt vis. Joda, politikarar av i dag, er like maktsjuke og korrupte som den gong.
..verre i dag tenker jeg.
Ja eg og. Definitivt iallefall ikkje betre.
Det er noe med det.