«Hvorfor er du så negativ i bloggen din?» «Hvorfor skriver du så mye trist?» «Hvorfor så mye sinne?». Det er mange som har stilt disse spørsmålene gjennom tiden. Og jeg bruker å svare at bloggen min handler om meg – altså mine opplevelser, mine tanker, meninger, oppfatninger og så videre. Og mine følelser omkring dette.
Bloggen min skal være ekte og autentisk, og dét er jeg uansett hva andre måtte mene. Jeg driver ikke og legger ut som om livet mitt er rosenrødt konstant hele tiden, at alt er kult og party party. For slik er det ikke, slik er ikke livet for noen. Livet er ikke bra alltid. Den som sier noe annet lyver. Det sier seg selv, det er bare å tenke på hva som er menneskers primære følelser.
Det er slik at «kun» 28,5 prosent av menneskers primære følelser ikke er smertefulle, da burde det fortelle litt. Med det sagt så er bloggen min for meg i dag, ikke kun samfunn og politikk, mange innlegg er fremdeles personlig ut fra min livsstil og mitt privatliv, i den grad jeg ønsker å dele, og vil derfor fremdeles fungere som en terapeutisk plattform, og da må bloggen være ærlig.
Det er faktisk slik at negative følelser hjelper deg å overleve. Følelser er også mer ubehagelige hvis en kjemper i mot dem. Hvis en tillater følelsene sine så blir de mindre ubehagelige. Jeg ønsker alle mine følelser velkommen og lytter til dem. Da blir følelsene mine lettere å håndtere. Og jeg står i det som følelsesmennesket jeg faktisk er!
Jeg kan ta eksempel i en opplevelse jeg hadde for ikke så lenge siden. Det var to kvinner som dumpet sitt sinne på meg, var sinte og ufordragelige. Jeg vet hvem begge er, men omgås ingen av dem. De sendte meg meldinger fra et utested i byen hvor de satt og drakk. Selv var jeg hjemme, edru, prøvde se film. De hadde så mye negative følelser – frustrasjon, sjalusi, hat, sinne. Så utrolig mye at en kunne se med et halvt øye hvor dårlig de har det med seg selv.
Disse følelsene hadde egentlig ikke noe med meg å gjøre. De hadde hengt seg oppi en litt spydig og sarkastisk kommentar jeg hadde skrevet til en felles venninne på FB. De satte da i gang et maskineri for å henge meg ut fordi de ikke likte kommentaren. De var frustrerte og sinte og valgte tolke noe som verre enn det var ment. De hadde behov for å slippe negative følelser de hadde tatt med seg hjemmefra, problemer med barn, kranglet med kjæreste, eller frustrasjon i mangel av kjæreste, who knows..?
En ting er å si at man ikke likte kommentaren, noe annet er å si masse stygt og at noen er verdiløs som menneske. De hadde utløp for fæle negative følelser, rettet mot meg. Jeg tenker at de hadde helt andre følelser (skam?) dagen derpå da de innså sin egen opptreden.
Må nevnes at min venninne som min kommentar var til ikke reagerte i nærheten av disse andre, og hun ble faktisk veldig oppgitt på vegne av sine venninner da hun fant ut hva de hadde gjordt. Drama.
Følelser er reaksjoner på opplevelser som angår oss. Bearbeider vi dem ikke så samler de seg. «Begeret blir fullt». Vi kaller det også emosjoner. Vi har syv følelser som er grunnleggende (primære) og som er de samme på tvers av kulturer – med andre ord likt for alle mennesker.
Dette er: Sinne, tristhet, redsel, skam, avsky, glede og interesse.
Fem av syv primære følelser er smertefulle følelser. Det at de fleste av de primære følelsene er smertefulle betyr at vi skal ha det mye vondt. Det er en del av å være menneske!
Skjønner dere poenget mitt her?
Det handler om å bli kjent med og forstå sine egne følelser. Akseptere de vonde følelsene og sette dem i riktig retning. Enhver kan vel forstå at å dra ut på byen og med vitende vilje og skjelle ut folk, kritisere, være aggressiv med hensikt ikke er bra, at vedkommende ikke har det helt bra med seg selv. Eller å sende hetsende stygge meldinger til noen. Muligens er vedkommende ganske enkelt ondskapsfull, men det skjønner man at ikke er bra det heller.
Så da skriver jeg heller om mine følelser i en blogg, min blogg, så kan de som ønsker, de kan forstå meg bedre, og de som ikke ønsker, behøver ikke lese engang 😜
Er du i kontakt med dine følelser?
Sender du dine følelser i riktig retning?
Alt jeg skriver om I bloggen min er ut fra engasjement og interesse. Jeg har grupper hvor jeg publiserer mine innlegg etterhvert som de blir produsert. Dere er mer enn velkommen til å følge disse.
Bunny Trash på MeWe: Link!!
Bunny Trash på Facebook: Link!!
#primærefølelser #følelser #glede #sinne #tristhet #redsel #skam #avsky #interesse #terapi #blogging #bunnytrash
Her er vi veldig enige…jeg bruker også bloggen min som en ventil, eller som sortering, alt etter hvordan man ser det 🙂 Det har virket for meg i alle fall.
En glad og fin kveld til deg ♥
Ja, jeg synes blogg er en fin plattform for den slags. Jeg ser flere blogger som har feks psykisk helse som en rød tråd gjennom det hele. Dette er med på å fjerne tabu og stigmaer og i mange tilfeller hjelper det å finne likesinnede og kunne snakke om ting og tang med. Jeg har hatt mange positive opplevelser med å bruke blogg på denne måten. Fin fin kveld til deg også Eva 🌹
Hmm jeg er stort sett blid og glad jeg .. men setter veldig pris på din blogg og mange andres blogger og , om dere er sinte, frustrerte , oppgitt etc. Glad for at dere deler .. personlig bruker jeg jo bloggen min til mat og morra fjas …🤪🤣 men setter pris på å lese andres ❤
Ha en superfin kveld og kos deg med jentene og snuppen ❤
Takk, du også 🌹
Mitt tilsvar til disse kritikerne, er at det, til tross for det siste årets breddeøkning innen blogg-genren, fremdeles finnes plenty av blogger som er tilpasset deres preferanser, men at disse dessverre ikke kan sies å inkludere deg – og meg, for den saks skyld 😉 😀
Nei. Vi er vel mer her for å utfordre hjernen fremfor å tilfredsstille den.