Anyways, Kiwi XL er en stor butikk og er den butikken som har mest på denne siden av byen. Den er nærliggende nok, og når en handler tungt så er busstoppet rett utenfor. Jeg selv er veldig avhengig av gode bussforbindelser. Jeg er uføre, fysisk svak og fratatt retten til å ha førerkort pga sykdom. I dag kunne jeg likevel ikke hatt bil, det er rett og slett en altfor kostbar affære for lavtlønnede, uføre og mennesker som skal betjene lån med renteoppgang og betale de nødvendige utgifter som ellers er.
Så da var jeg på Kiwi da, og skulle handle. Det var faktisk en hel del som måtte kjøpes inn, og jeg hadde med meg handleliste. Jeg spankulerte rett gjennom frukt og grønnsaksavdelingen. Det er ikke meningen at man skal leve sunt i disse tider, å betale 50 kroner for et lite beger med bringebær eller sådan kan ikke prioriteres. Slik er det bare.
Første stopp var brødavdelingen. De billigste brødene på Kiwi er First Price Kneip til 8 kroner. Et tørt og smakløst brød, faktisk det ekleste av alle brød en kan få på markedet. Vi har vært så heldige å kunne kjøpe et brød som heter Hverdagsgrovt. Det er over dobbelt så dyrt, 19 kroner mener jeg det ligger på nå. Men i går hadde de ikke dette. Alle hyllene med brød var tomme. Der var faktisk ikke brød i butikken, der var rensket. Kun to brød igjen i byens største butikk, disse kostet 38 kroner stykket.
Jeg vandret videre inn i butikken, og det jeg så var så ille som det ikke har vært tidligere. Nesten halvparten av kjølediskene var tomme. I påleggshyllene var det også tomt. Jeg bruker kjøpe kokt skinkepålegg som for ikke så lenge siden har beveget seg på et prisnivå mellom 17 og 21 kroner. Nå koster den 27 kroner. Dessverre var det tomt for denne også. Alternativet var å kjøpe et annet merke. Den koster også 27 kroner, men inneholder 130 gram. Den jeg bruker kjøpe inneholder 250 gram.
Skjønner dere hvor jeg vil? Ikke bare er prisene satt opp mer enn mye, men de produktene en bruker er ikke tilgjengelige. Alternativene er å kjøpe produkter med halvparten av innholdet til samme pris. Dette gjør at man nå bruker en hel del over dobbelt så mye på husholdningen enn hva man gjorde samme tid i fjor. For et år siden kunne jeg kjøpe 260 gram røyket laks for 22 kroner. Denne er satt opp til 30 kroner, men de har ikke hatt den i butikkene på måneder. Alternativet er å kjøpe et annet merke med 110 gram til 30 kroner.
Ja det var tider, spise frokost eller brunsj med egg, røyket laks, beluga kaviar og grove rundstykker. Nå er det bare eggene igjen, og rundstykkene er byttet ned kneip. Noen ganger bruker snuppen min og jeg unne oss en ferdiggrillet kylling til middag, en halv på hver ned litt grønt til, denne kostet 43 kroner før helga, i går var den satt opp til 59 kroner. «Luksustiden» begynner bli et fordums minne..
Jeg mistet helt humøret, jeg kjente det begynte gjøre vondt inni meg, klumpen i brystet, jeg hadde faktisk lyst å grine, og det var ikke langt unna at det skjedde. En kan virkelig begynne å slite psykisk av å gå en tur på matbutikken, bli deprimert, utvikle angst, ja det er ille.
Nei, jeg fikk ikke vondt for min egen del, jeg holdt ikke på å begynne grine for at jeg selv ikke har råd, for det har jeg. Om jeg absolutt vil, eller må ha røyket laks til frokosten min, så kan jeg kjøpe den. Jeg har kontroll på økonomien, enn så lenge, og jeg bor ikke alene. Det er heller slik at jeg har innsett for meg selv at vi må ta grep og være enda mer bevisste enn tidligere. Skal en ha et liv mellom måltidene, så koster jo det også.
Det som var nedslående var tanken om å ta ytterligere grep. Fordi selv om snuppen min og jeg kan tilpasse oss dette og enda leve godt, eller bra nok, så innså jeg at denne situasjonen, det er enden på visa for mange. Det er mange i vårt land som ikke kan gjøre ytterligere grep, der er ingen steder å stramme inn. Det er helt for jævlig, men den grusomme sannhet.
Ei venninne sa tidligere i år opp leiligheten hun leide. Økonomien ga henne et valg, enten sitte innestengt i leiligheten og bare eksistere uten å leve, eller flytte inn i bilen sin og kanskje kunne leve litt. Kjøpekraften til mange uføre, personer på sosial trygd og den slags er at så lenge de makter, så er de ute og samler flasker for å pante, fisker der det er muligheter, ser de en spiselig sopp så tar de den med seg. Jeg kjenner folk som bor bokstavelig talt på gata, og det er ikke få som det gjør, selv om staten og media liker å fremstille det annerledes.
Jeg minnes en undersøkelse jeg gjorde høsten 2017, den gang fant jeg ut at det faktisk var over 600 bostedsløse i Bergen, jeg husker ikke Oslo, men her i Drammen var det over 150, og da sto ikke Norge i en situasjon som kanskje er den mest alvorlige økonomiske krisen på 50 år.
NHH sier at forstyrrelser i forsyningskjeden har svekket vekstutsiktene og bidratt til kraftig økning i prisveksten globalt, at både Norge og Vesten har gjennomgått en periode der vi har brukt for mye penger i forhold til verdiskapingen. Det er skapt inflasjon og oppbygging av gjeld, derfor er det slik at vi skal inn i en nedkonjunktur nå, som er dypere og vil vare lengre enn vanlig. Ifølge Finanstilsynet er utsiktene for norsk økonomi nå svært usikre. Vi snakker ikke om en høst og en vinter med høye strømregninger og matpriser, men en langvarig økonomisk krise som kan vare i flere år.
Vi som kan kommer til å måtte prioritere mye hardere enn vi er vant til og det gjør nok at de fleste av oss havner i en liten eksistensiell krise, både som individer og på samfunnsplan, men hva med de som ikke kan ta større grep enn de allerede har? Hva med de som bokstavelig talt lever fra hand til munn? Hva med de som er hjemløse? Disse som det hysjes ned om, som staten og media påstår det finnes langt færre av enn det i realiteten gjør. Jeg var på en sammenkomst nylig hvor noen sykepleiere fra sykehuset her i Drammen insisterte på at det faktisk ikke finnes hjemløse mennesker i Norge, alle blir ivaretatt og har hjem å gå til. Da har disse helsearbeiderne virkelig fått med seg realiteten. Not!!
Jeg leser uttalelser i media om situasjonen. Professorer, politikere, medieansatte og så videre som sier at vi må venne oss til at vi ikke kommer til å høste like mye inntekter fra olje og gass. De sier også at vi kan heller ikke ha en stat som alltid kommer med krisepakker. Så har vi krigen i Ukrania, som fører til ytterligere usikkerhet. En psykolog anbefaler folk å ta grep i god tid, for å unngå økonomisk stress. Hun sier vi er vant til å ha det godt og at alle de basale behovene våre er dekket. Jeg tenker at hun snakker om seg selv og sin omgangskrets, for hun, hennes familie og venner sitter vel ikke akkurat i parkene i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Fredrikstad og Drammen.
Denne psykologen mener man må spørre seg selv: «Hvordan vil min fremtid se ut?» og «Hva er viktig for meg og hva kan jeg gi avkall på?»
Sosialantropolog Thorgeir Kolshus sier at situasjonen nå kan være bra for klimaet. Jeg selv driter i dette jævla klimaet «dem» maser om. Når det er slik at mennesker er dømt til et liv på gata her i velferdsstaten Norge, så får det bare være. Når det er slik at det ikke kan innføres makspris på strøm for å ta vare på eget folk, så får det bare være. Når folk ikke kan kjøpe seg mat, så får det bare være.
Dette var hva jeg opplevde i går kveld på butikken. Jeg klarte ikke da, og klarer enda ikke nå å slippe tankene og følelsene jeg sitter igjen med etter dette. Det ble ikke bedre å lese om situasjonen heller, hva alle disse høylønnede ytrer. For de er jo faktisk ikke på samme planet som meg. Her sitter jeg og grubler på hva jeg kan gjøre. Lager en plan om å besøke Blå Kors, Bymisjonen, Frelsesarmeen og så videre. Ta noen turer og snakke med de bostedsløse i parkene og finne ut hva jeg kan bidra med. Så leser jeg samtidig at Arbeiderpartiet akkurat nå har foreslått å oppheve «frysen» av godtgjørelsen til politikerne.
I desember 2020 vedtok politikerne å fryse nivået på sine godtgjørelser ut inneværende styreperiode. Da vedtaket om å fryse godtgjørelsene ble gjort var statsrådslønna på 1.410.073 kroner. Hvis de nå opphever den «frysen» vil lønnen øke 7,72 prosent til 1.518.999 kroner.
Enkelt forklart så vil det si at bare ordføreren her i Drammen får 100 000 kroner i økt lønn. Hvor mange ordførere, statsråder og så videre har vi, og hvor mange hjemløse og mennesker som lever langt under fattigdomsgrensen?
Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#norge #bunny #bunnytrash
Bra, men også trist!
Mildt sagt..
Godt skrivi – tvers igjennom! Det er en skremmende utvikling – jeg kjenner mange som sliter, og jeg kjenner det godt på lommeboka jeg også! Dette blir faktisk for vanskelig for folk flest – og jeg skjønner ikke hva overhodene tenker med! Er de helt blinde for hva som skjer når de har mer enn nok å ta av selv??????? Framtida skremmer.
Takk, vet du, dem bryr seg ikke, de har helt andre agendaer. Det er en rød tråd mellom alt som skjer politisk.
Nå har jeg lest to innlegg her, og jeg er enig med betraktningene.
Det jeg ser etter er forslag til løsninger.
Takk for innspill. Det er vel ingen løsninger som fungerer effektivt her og nå, men over tid kan det hjelpe hvis folk våkner opp og begynner stille krav, tror du ikke? Passitivitet gagner ingen ihvertfall, tenker jeg.
Det som irriterer meg aller mest, er faktisk fraværet av en holdbar forklaring på hva dette her kommer av! – For ikke snakke om at det ikke virker som om noen andre har tenkt tanken på å sette ned foten i hht hva vi finner oss i sånn helt uten videre..
..den urett som ikke rammer deg selv..