En hendelse fra i går aften jeg var ute med jentene på luftetur. Jeg gikk på nedsiden av blokka vår som da er hvor det er mest stille stedet i bydelen her vil jeg tro. Ut fra en sti kom en liten gjeng ungdommer som skvatt litt da dem oppdaget meg. De var type 13-14 år og røyka weed. De var bare gutter og en av dem begynte å snakke til meg, var eplekjekk og tilbød meg weed. Han het Abdi Blabla Hark DunkDunk. Altså det eneste jeg husker og fikk med meg var Abdi. Jeg kunne ikke annet enn å le, men i tankene mine blir jeg egentlig litt satt ut over hvor lite bekymret dem er for at jeg skal finne ut hvem dem er, hvor dem bor og kontakte foreldrene deres. Men jeg har også skjønt at det er det grunn for, for de vet vel med seg selv at foreldrene deres gir faen, de vil ikke høre på en slik som meg, vantro Kafir som jeg er og homo i tillegg. Jeg er vel allerede utpekt og stemplet i området.
Det har seg slik at jeg har prøvd før å snakke med foreldre her oppe om oppførselen til barna deres. Vi hadde ikke bodd her så lenge så var det en gang jeg var ute å gikk med jentene, og jeg skulle gå veien under ei bru like ved her. Da sto tre gutter oppå broen og spyttet på oss i det vi gikk under. Jeg tok fart og løp opp og etter guttene til jeg fikk tak i en av dem, og jeg fulgte han hjem. De bor i enden av ei blokk bare to minutter fra vår leilighet. I tredje eller fjerde etasje. Moren kom i vinduet og bare kaklet kebab-norsk og ville ikke snakke med meg, så der kom jeg ingen vei.
Noen dager etter havnet vi front mot front med dem på bussen. De satt rett over oss. Mor i sin svarte Chador (samme som nikab bare at ansiktet er ikke dekket til, men alt annet er) og sønn med en liten rakker til på tre-fire år. Lillebror tenker jeg. Han som var en av gutta som spyttet på meg sa ikke noe, moren ville ikke se på meg en gang, men lillebror satt og ga meg stygge blikk, viste knyttneve og finger, hele turen herfra og ned til kjøpesenteret som er 10-15 minutter busstur. Tydelig at pjokken visste hvem jeg var og at det var blitt snakket om meg.
Moren sa ikke et ord til ungen, ikke prøvde hun å irettesette eller vise noe tegn til å la ungen skjønne at dette er ikke hvordan man oppfører seg. Hun synes det er helt greit tydeligvis. Og slik vokser disse ungene opp og blir hva? Veloppdragne flotte mannfolk som man kan være trygge rundt i dette samfunnet? Javisst, det kan du tro..
Ingen kan komme å fortelle meg at vi ikke har en voksende og farlig ukultur på gang i dette landet. Bare legg merke til avisoppslagene om vold, hærverk, trusler.. de skriver ungdommer, og det stemmer jo forsovet i de fleste tilfeller. Men jeg har bilder av gjengen som stod fremst ved gjerdet da SIAN var her i Drammen, de som løftet gjerdet og skulle slippe mobben løs på de som holdt appell. Når voksne oppmuntrer sine barn til kriminelle handlinger og samfunnsødeleggelse… enough said!!
Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#islam #islamisering #vold #ukultur #oppdragelse #barneoppdragelse #fjell #drammen #norge
Til morens mulige forsvar, kan det jo muligens være så galt at det faktisk er guttungen som sitter i førersetet i sin fars fravær.. – Eldste mannlige familiemedlem til stede..(?) Og som tenåring, er det slett ikke umulig han har passert den grensen som ev. foreligger for å kunne tre inn og ta sin plass i det mannlige hierarkiet.. – Vad vet jag.. (hehe)
Ikke desto mindre, er dette uakseptabelt, og det er nettopp den her typen som jeg ikke begriper kan få innpass her. Samme faen hvem som bestemmer av far, mor, sønn eller Allah selv, for den saks skyld, så utviser man bare ikke forakt ovenfor det folket som har tatt deg imot! Det er jo liksom ikke lov å si, men jeg mener nå at det å komme til et nytt land, krever en viss ydmykhet, og at man rett og slett vet sin plass i så måte.. 😛
Noen dialog er uansett bare å glemme.
For min del, ville det i alle fall vært dødfødt i utgangspunktet, siden min urdu og persisk er like dårlig som deres norsk/svensk og engelsk (haha)
Skal si deg det at norsken deres er ikke så verst, men når du prøver konfrontere dem med noe «skjønner» mange av disse plutselig ingenting. Skal de ha noe så vet de utmerket godt å gjøre seg forstått.