Nei det vil jeg ikke ha. Jeg betakker meg for slike sykdommer og elendighet. Det holder med de diagnoser jeg har, og jeg kan skrive om dem når jeg har noe informativt si iht til det. Ikke skal jeg som nybakt forelder legge ut noe bilde av mitt lille barn som forsidebilde med den overskriften – om jeg hadde hatt barn da. Samme med rusproblematikk og denslags, jeg ser ikke hensikten med å lage samme overskriften om en overstått fortid, hvis den ikke er relativ, men utelukkende for at lesertallene går ned. Hva med å tenke på budskap fremfor sidevisninger?

Jeg begynner å bli litt oppgitt over bloggere for tiden, matbloggere popper opp som flatlusa på Putin, og skabben på Farmen. Jeg anbefaler «Den blårutete kokeboken» av Ingrid Espelid Hovig og «Profesjonell matlaging» fra Yrkeslitteratur AS. Det dere ikke finner der trenger dere ikke, og med disse to bøkene og litt eksperimentering selv, så blir det straks mer moro og kreativt på kjøkkenet.

Det er intenst med clickbaits og triks for å havne på eller komme opp på, eller holde seg på toppen av en bloggliste som i bunn og grunn har null betydning, sånn helhetlig sett. Altså, beveger en seg ut av de interne bloggkretser og ser på hva folk flest mener om blogg og bloggere så kommer tilbakemeldinger om at det en leser i en blogg er ikke troverdig, en bør ikke lese blogg rett og slett. Jeg mener: bloggere bør heller jobbe mer for at folk flest skal endre sitt syn på blogg og bloggere. Gjenopprette et lite snev av respekt istedet for å latterliggjøres. «Haha.. er du blogger?!!»

Rosabloggerne ødela fullstendig hele plattformen. Blogg forblir ødelagt, ihvertfall inntil videre, for de fleste bloggere i dag tar ikke opp så mye nevenyttig. Altså blogg er jo hverken et nyhetsmedia eller et privat fotoalbum. Bevares, joda mange bruker det til det, og dem om det, men det gir ingen anerkjennelse eller har noe med bloggkonseptet å gjøre.

Nyhetsformidling er hva man har journalister, mainstream media og sådan til. Folk som har midler og utstyr til å bedrive research og undersøkende journalistikk for å formidle til folket hva som skjer i samfunnet – det er medias oppgave, belyse fakta. Bloggere derimot kan ta dette videre og komme med meningsytringer og oppfordre til debatter for å fremme hva folket i gata mener om de aktuelle temaer.

En kan fremme meningsmangfoldet, en kan bruke blogg til å levere budskap om hva en brenner for. At man bruker egne erfaringer for å gi bedre perspektiv om diverse. Noen bruker blogger til å opplyse om og dele erfaringer i forhold til psykisk helse og bestemte sykdommer. Noen bedriver hobbyblogger hvor en skaper og deler oppskrifter når det gjelder for eksempel håndarbeide. Noen har reiseblogger hvor de reiser rundt lokalt, og lengre og viser sine lesere flotte steder å besøke, reisemål med anbefalinger som er verd å besøke og hvorfor.

Jeg personlig liker at blogger har sine konsept-budskap om ting som skjer, anbefaler og kommer med konstruktiv kritikk. Skaper debatter om smått og stort i samfunnet. Men det jeg dessverre ser mest av er passive blogginnlegg som like gjerne kunne vært en Facebookstatus ment for innerste vennekrets. Det har så liten betydning for allmennheten at det kan ikke kalles for blogging. At man som blogger legger ut noen sådanne er på sin plass for at leserne skal bli kjent med bloggeren, for blogg skal være mer personlig enn alternative media, men har en intet budskap og intet å formidle så kan en like gjerne holde seg til å poste Facebookstatuser.

Dette MEG, MEG, MEG begynner å bli temmelig likt rosabloggkonseptet hvor de har fylt fillers i leppa, fått nye negler og hairekstensions og gjerne noen implantater her og der. Vi må jo ikke glemme Gucci-vesker og Louis Vuitton-bager. Se på meg, meg, meg, se hva JEG har!! Se hva jeg har gjort, se hvor jeg skal, jeg har vondt i hodet, jeg har dårlig råd, jeg, meg, meg og så litt deg så meg igjen. Men meninger skal en ikke ha på blogg, og det mener jeg er veldig feil.

Jeg ser at legger noen ut noe kontroversielt, eller kommer med meningsytringer mot strømmen så trekker de fleste bloggere seg unna. Av alle ting!! Bloggere trekker seg unna!! Bloggere skal jo representere det å ha meninger, ytre dem, påvirke andre til å tørre der andre tier!! Men slik er det blitt, bloggere som ikke tør kommentere i sine medbloggeres kommentarfelt, hverken samtykke eller si imot, noen få gjør det, men de fleste klikker videre til neste blogg, og ser de der en rød rose, så er det der kommentarene flommer inn – såååå fin rose!!!

På hvilken måte gjør man da bloggplattformen interessant for andre?

Er bloggere her for å inspirere til meningsløshet, fortsette denne surrealismen hvor mennesker bare skal fylle leppene, men ikke bruke dem? Skrive ord, men ikke gi dem mening? Ha meninger, men ikke ytre, ha en hjerne, men ikke tenke?

Så var det alle disse foreldrene som tok opp masse plass på bloggplattformen med innlegg og bilder av barna sine for klikk og likes. En tid virket det som om unge voksne og ungdom fikk barn for å få likes på blogg, haha.. altså, jeg har blogget over et tiår, og det har vært blogger med navn som «mammantilmichelle», «tenåringsmortiltre», «gravidigjen», «mammatilfem» og «gravidalenemortiltre» med det viser man jo det at det er ikke det å formidle budskap til sine lesere det handler om, når det er barna det er fokus på. Det er ikke snakk om å skape debatt, gi bredde i perspektiv eller levere budskap. Ikke noe bidrag til den offentlige debatten whatsoever, hva er hensikten?

Hva har egentlig små barn med å bli eksponert på blogg å gjøre? Nei, det er utelukkende klikk, likes og oppmerksomhet rettet mot seg selv for å klatre på listen som betyr noe. Barn gir klikk, særlig syke eller døde barn.

I dag er det ingen bloggliste å klatre på, for bloggere flest prøver ikke nå ut til publikum, det er veldig få som jobber aktivt for å dra lesere til bloggarenaen igjen. Kan telles på én hånd! Det er hyggelig og moro å være blant de mest leste bloggene i landet, men det med forutsetning at det faktisk er lesere. Å være på nummer 1 på en slik liste med 5 til 15 tusen sidevisninger som er gjort av et antall mennesker bestående av en fast gruppe på 1-3 tusen er ikke den største bragd. Så langt derifra!

Det Sophie Elise gjorde i sin tid gjorde var en bragd, hun kunngjorde mange meningsytringer og fikk hanket inn et stort publikum, bare så synd hun etterhvert ikke sto for disse ytringene og heller valgte å fokusere på et konstruert ytre og heller bidra til kroppspress og overfladiskhet. Men i begynnelsen skrev hun om både politiske ytringer og menneskerettigheter, hun skapte palmeoljedebatten og hun laget en sak om hundevalper som blir gasset i dyrebutikker fordi de ikke blir solgt innen så og så lang tid, det var viktig å gjøre folk bevisst om.

I dag trenger man knappe 50 sidevisninger for å komme inn på topp 100 listen. Jeg klarer fint å klikke på egen blogg 59 ganger for å komme inn på den lista, men hva er poenget?

For noen år siden kunne jeg ha 20 000 sidevisninger på bloggen min, og ikke komme med på lista, kanskje hvis jeg var heldig, men da VELDIG heldig!!

Så mitt poeng, hva med å bringe blogging tilbake, fremfor utelukkende kjempe om en overfladisk anerkjennelse av hvem en er med klikk og likes og clickbaiteffekter med små barn, sykdommer en ikke har, misvisende overskrifter, munnbleier og dukkehushjem som er så tilgjort at en ikke kan tro at der bor mennesker?

Om noen ble provosert, eller bestemte seg for å bli krenka eller fornærmet av noen ytringer i innlegget her, så er det gjort helt med hensikt. Ikke å fornærme, men det er et valg en tar hvis en skulle bli det av et innlegg som dette hvor det er ment å sette ting på spissen. Men om/hvis noen fikk vekket noen tanker/følelser iht dette. Kanskje dere da også tør si noe om det?

Ha en fin dag ☝🏾😜

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#clickbait #bunny #bunnytrash