Denne uka er ikke bra. For noen dager siden mistet jeg noen nær, veldig nær, som bor i byen der jeg ble født og vokste opp. Nærmeste familie ja, og det har ikke sunket inn helt enda. Men det er hva jeg har tenkt på siste dagene, selvmedlidenhet og sorg, og jeg bare vet at jeg kommer til å merke det når julen er her. Ikke sant. Det er liksom slik at det er disse bursdagshilsener, julehilsener og denslags som har bevart nærheten når en bor langt fra hverandre. Noen sjeldne feriebesøk hos hverandre. Det er der kontakten er bevart, gjennom slike tradisjoner og det å da gi tegn på at «jeg husker deg, tenker på deg, er glad i deg». Og så plutselig er det over, ikke mer. En klarer ikke trøste seg med gode minner engang, det kommer vel etterhvert.
Så kom meldingen i dag, ei venninne er gått bort. Bare få år eldre enn meg, bare halvveis i livet kan man si. En av disse som jeg ble kjent med da jeg kom til byen her, som snuppen min og jeg etterhvert ble gode venner med. Så ja, ei som har vært med oss hele veien. Brukte å invitere oss på grillfester og rekeparty. Noen uker, kanskje en måned siden vi sist snakket. Kanskje en uke siden jeg snakket med mannen hennes, ba han hilse. Nå sitter han alene.
Underlig når slike ting skjer, man tenker og tenker, og så har man ikke lyst å tenke mer. Ikke lyst å kjenne på følelsene mer. Prøver å finne på noe for å få tankeadspredning, lese om noe som kan være interessant, skrive blogginnlegg. Men så går dét også til et punkt, blir helt tom. Har ikke noe å si, ikke noe å komme med. Så hvorfor ikke bare skrive rett ut hva som har skjedd, hva som er på gang. Forsøker, men så føler man at det man skriver er bare surr, et helt teit innlegg, og får betenkninger om dette er noe å poste..
Jeg undres på hva jeg skal lage til kveldsmiddag i kveld når snuppen kommer hjem. Kikket i fryseboksen. Masse mat der, var nettopp i Sverige og handlet. Men jeg så ingenting i fryseren på tross av at den er full. Jeg har gitt litt opp tenker jeg. Er litt redd også. Når ting som dette skjer, så bruker det skje i 3. Tre vonde hendelser. Hva blir det tredje? Bange anelser, følelser, uønskede tanker. Skal heller prøve litt Netflix og se om det kan funke. I morgen skal jeg gå meg en tur. Frisk luft er bra, bevegelse. I kveld er det for sent, har vært en tur med jentene, de er nok fornøyde. De ligger inntil lårene mine her nå og lager koselyder. De er så gode.
Er det slik som dette i morgen så blir det ikke noen blogging, gjenstår å se, som sagt føler at dette ble bare surr, men jeg poster likevel, så vet dere hvorfor jeg er fraværende hvis det er slik det blir. Ta vare på hverandre der ute folkens, det er ikke alle som får leve et helt liv, skap gode minner, så har dere ihvertfall dét om så. I hjertet lever venner og familie videre, energi dør ikke, bare endrer form 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#død #bunnytrash #bunny
Sender deg varme tanker herifra ♥️ Ta vare på deg selv og snuppen din ♥️ klem fra Vibeke
Tusen takk Vibeke, det er verdsatt, gode ord og klemmer hjelper faktisk på. Ønsker deg en fin dag og klem tilbake til deg 🥰🐰
Kondolerer <333
Takk Gry ❤️
Kondolerer Roger ❤️
Takk Marianne ❤️
Kondolerer. Ta vare på deg selv og snuppen i sorgen. Ting blir bedre, det må bare få ta den tiden det tar. varme klemmer fra Britt i Spania.
Takk for det Britt, nå er jeg på luftetur. Føles greit, selv om det hagler 🥰🐰
Man skal gi seg selv lov til å være lei seg. Det er jo ikke bare det at disse folka har gått bort. Men tankene former seg jo da ofte om flere ting også. Andre som har gått bort. Andre som KAN gå bort. Ens egen dødelighet. Tankekjør er lett og bli suget inn i. La deg få lov å være trist, MEN bygg deg opp igjen også. Du har lov å ha det godt også, likevel 🙂 Klem <3
Tankekjøret har vel vært det verste disse dagene, klarer ikke kontrollere dem. Takk Frodith 🥰🐰
Har vært litt fraværende eg også de siste dagen. Kondolere så mye, noe ganger blir det bare for mye <3 Sender deg noen klemmer, de er på vei 🙂 Mye har skjedd her også siste uka, det kan eg fortelle deg om en annen gang *på privaten* Kos deg inn i mellom, ta vare på deg selv og tillat deg å føle på det
Klem Vibbe 😀
Jan lage jul her nå, plutselig glitrer det overalt 🥰 klem 🐰
Det gjorde litt med stemningen i denne heimen også, ja når julepynten kom opp <3
Jingle bells jingle bells 🐰
Hmmm Ikke Jingle balls altså…!? Ho Ho
Jo, de også, ding dong!! 😁🐰
Kondolerer ♥️.
Ja, livet er skjørt, og det einaste me veit, er at me er her i dag. I morgon er det ikkje sikkert me våkner.
Eg har og vore litt fråverande nokre dagar, etter dei fann ein kompis død i leilegheita.
Han fylde 49 for ein mnd sidan, og så berre slukna han 😢.
Der kjem så monge slags tankar i slike situasjonar, så blogging og skriving i SoMe og liknande verte liksom ikkje så vikteg.
Uansett, takk for at du deler ♥️.
Takk 🥰 Det er akkurat dét som setter meg ut av spill, at de som dør er 49, 56, 52, 47.. og som i første tilfellet i innlegget mitt, vedkommende er ikke fysisk død, kroppen er her enda. Altså, det gir meg ikke noen mening… 🐰
Nei, der er ikkje meining i det heller.
Altså, folk dett i koma, eller får demens, i relativt vital alder, og forsvinn “inn i sitt eige haud”, der det ikkje er råd å oppnå kontakt med dei 😢.
Der kan umogleg vera meining i det. Og det er på ein måte verre enn om dei døyr.
Ein får på ein måte ikkje bearbeide sorga då, for dei er jo her fysisk, og ein mister dei liksom to gonger.
Fyrst når dei forsvinn inn i tåkeverda, og så når dei døyr.
Den biten der er grusom, for alle parter, meningsløst 💔🐰